PÅ KINO 5. MAI 2023: Korsettet, dette skjønnhetsforvrengende torturinstrumentet, er ett av de fremste symbolene på historisk kvinneundertrykkelse.
I filmen «Corsage» representerer det også hovedpersonens trange bevegelsesmuligheter og hvordan hun er bundet til sin status og andres forventninger til henne.
Vicky Krieps, en av Europas fremste skuespillere, gjør en interessant rolle som får en historisk figur til å fremstå nærmest kontemporær i en fiksjonell kontekst.
Inntrykket forsterkes av regissør Marie Kreutzers spennende stilvalg, der det 19. århundrets adel skildres med det 21. århundrets forfall som bakteppe.
ANMELDELSE: «Guardians of the Galaxy Vol. 3» er en velsmurt underholdningsmaskin
«Corsage» er kanskje for innadvendt og stillestående til å fenge vidt og bredt, men har flere flotte filmatiske kvaliteter som det rette publikummet vil sette pris på å få oppleve på et stort lerret.
Snører korsettet strammere
Historien starter i Wien i 1877, der keiserinne Elisabeth av Østerrike (Vicky Krieps) forsøker å navigere seg gjennom en hverdag der rykte, renommé og representasjon er avgjørende for både henne og keiser Franz Joseph (Florian Teichtsmeister).
Nå fyller hun imidlertid 40 år, som hun blir fortalt er gjennomsnittlig levealder for hennes kvinnelige undersåtter.
Hun føler at hun begynner å slite med å oppfylle omgivelsenes skjønnhetskrav, og instruerer sine tjenere til å snøre korsettet stadig strammere for at ingen skal kunne påstå at hun har lagt på seg.
Hennes rastløshet bringer henne ut på reiser det neste året til blant annet England og Bayern, der hun møter både venner og tidligere elskere som betyr noe for henne, men som også kan skape vansker i forholdet til keiseren og deres barn, spesielt prins Rudolf (Aaron Friesz).
Elegant spill
Det aller beste med hele filmen er det luxembourgske stjerneskuddet Vicky Krieps («Phantom Thread», «Bergman Island», «Old», «Helene & Mathieu») i nok en fabelaktig prestasjon.
ANMELDELSE: «Familien Bridgerton: Dronning Charlotte» byr på gnistrende lidenskap
Gjennom hennes elegante spill, forstår man keiserinne Elisabeths frustrasjon og lengsler og hvordan hun sliter med sin offentlige posisjon, selv om figuren for det meste er en ren fiksjonsøvelse.
«Corsage» er smakfullt fotografert av Judith Kaufmann på ekte film, og kunne lett ha blitt et tradisjonelt kostymedrama.
Regissør Marie Kreutzer har imidlertid hatt større ambisjoner, og det er interessant å se hvilke omgivelser hun og produksjonsdesigner Martin Reiter har valgt å fortelle denne historien i.
Morsomme anakronismer
Monika Buttingers kostymer og Maike Heinleins hår og makeup speiler riktignok epoken godt, men det aller meste skildres i store rom og bygninger som kanskje en gang var praktfulle og staselige, men som nå er slitne og forfalne, ribbet for luksus.
ANMELDELSE: «Den siste våren» søker det særegne og ukonvensjonelle
Kreutzer lar også den moderne tid snike seg inn på detaljnivå, som for eksempel lamper, telefoner, et vaskesett i plast, porter med EXIT-skilt og en traktor av nyere dato.
Tanken med disse morsomme – og sikkert nøye plasserte – anakronismene er nok å vise epokens kvinneundertrykkelse sett gjennom samtidens linser, noe som kanskje er en enkel og risikofri øvelse.
Det fører uansett til at «Corsage» har et tidløst og opprørsk preg som trekker paralleller mellom 1800-tallets kvinnekamp og vår egen samtid.
