PÅ NETFLIX FRA 11. AUGUST: Fra produksjonsselskapet som ga oss «Jack Reacher», «Top Gun: Maverick» og flere «Mission: Impossible»-filmer, kommer nok et forsøk på å overføre storskala kinolerretspenning til strømmeskjermen. Det går sånn passe.
Skydance har samarbeidet med strømmetjenester tidligere, som med Apple TV+-filmen «Ghosted», Prime Videos «The Tomorrow War» og Netflix’ «The Old Guard». Med «Heart of Stone» forsøker de å levere lettbeint spenning i grandiost format, men snubler underveis.
Dobbeltagent
Gal Gadot spiller Rachel Stone, en dobbeltagent som har infiltrert MI6. Teamet hennes der tror hun er en fersking som kun kan sitte bak en dataskjerm. Men egentlig jobber Stone for The Charter, et hemmelig internasjonalt spionnettverk som jobber fritt fra regjeringer «for verdens beste».
ANMELDELSE: «Dracula – The Last Voyage of the Demeter»: Mørk, morbid og makaber
De styres etter en superdatamaskin, the Heart, som kan hacke seg inn over alt når som helst og se hva som helst (angivelig et plot som også minner om den nyeste «M:I»-filmen).
Ikke helt uventet, finnes det andre krefter som kan tenke seg å få kloa i denne maskinen. Vi aner en kommentar om kunstig intelligens, algoritmer og farene ved supervåpen i feil hender, men så sklir filmen videre på overflaten.
Til lands og til vanns
Prisen for Stones superviktige karriere er at hun ikke får knytte bånd av noen slag, og dette byr på utfordringer med MI6-teamet hun har jobbet med ett år, bestående av Parker (Jamie Dornan), Bailey (Paul Ready) og Yang (Jing Lusi).
Parker er en flørtepus, Bailey er den joviale katteelskeren, og Yang liker å danse til Lizzo. Sammen prøver de å få tak i en av Europas verste våpenhandlere, men blir hacket av en ukjent kvinne, spilt av Bollywood-stjerne Alia Bhatt («RRR»).
ANMELDELSE: «Red, White & Royal Blue»: Streit skeiv romanse
Derfra kastes vi ut i et høyt spill som kjører Askeladden-oppskrift til lands og til vanns – og til og med i luften. Det blir blant annet fjellhopping i Italia, biljakt i Portugal, motorsykkeljakt på Island og luftig akrobatikk over Senegal.
Blek «Mission: Impossible»-kopi
Alt dette er vel og bra, selv om «Heart of Stone» ofte føles som en blek kopi av «Mission: Impossible»-konseptet, og for så vidt et amalgam av veldig mange Tom Cruise-filmer.
Og mens Gadot er slagkraftig i actionscenene, leverer hun stive replikker på en så stiv måte at man tidvis ler av helt feil grunner. Og hun er ikke den eneste som sliter med klein dialog.
Greg Rucka som står for historien, og manus sammen med Allison Schroeder, er en tegneserieskaper («Stumptown», «The Old Guard») som også har skrevet for tegneserier som «Wonder Woman» og «Punisher». Han debuterte som manusforfatter på nettopp «The Old Guard», et ganske vellykket actioneventyr.
Overtydelig
Men i «Heart of Stone» blir det for overtydelig. Rollefigurene spytter ut selvsagte replikker som fastslår det vi akkurat har sett eller det som opplagt kommer. Det er både «show» og «tell». Når filmen i tillegg er to timer og ni minutter lang, kunne den med fordel ha unngått å gjenta seg selv på den måten.
I The Charter har Stone støtte i sjefen Nomad (Sophie Okonedo) og datadirigenten Jack of Hearts (de har navn etter kort – Stone er Hjerter 9). Matthias Schweighöfer, sist sett i «Oppenheimer», som Jack har lite annet å gjøre enn å stå og veive med armene i the Heart.
Han orienterer seg visuelt i datamaskinen slik vi har sett i for eksempel «Minority Report» (hei sann – Tom Cruise igjen!). Men mens det var imponerende i 2002, ser det rett og slett lite overbevisende ut i 2023.
Spennende action
Bhatt som hackeren Keya og Okonedo som Nomad er blant lyspunktene som er troverdige og viser, i hvert fall forsøksvis, noen nyanser.
Regissør Tom Harper, som har regissert enkeltepisoder av «This Is England ‘86» og «Peaky Blinders» samt Amazon-filmen «The Aeronauts», lykkes delvis med å skape spenning i actionsekvensene.
Da kan vi til og med neste svelge at fallskjermen agenten snubler over til fjellhopping en mørk kveld er av den opplyste sorten (i det minste ser vi mer der enn i flere av nærkampscenene).
Det er verre der filmen prøver å ha et hjerte. Da blir den mer latterlig enn hjertelig.
Er du ute etter en tidtrøyte med kjappe klipp og kjente fjes, kan «Heart of Stone» fungere for deg. Men som sofistikert spionspenning, synker denne – kanskje ikke helt som en stein, men ned mot lettforglemmelig middelmådighet.
