Twilight-sagaen fortsetter med «New Moon«, og filmen holder nok til å tilfredsstille fansen, selv om den kanskje ikke vil skape særlig mange nye.
Du får se både vampyrer og varulver, men i forholdsvis liten grad, fordi filmen fokuserer på Bellas forhold til sine gutter. «New Moon» gir deg en god dose hjerte og smerte, med pene bilder og et godt soundtrack, men har også tendenser til dårlig skuespill, og et manus som forsøker å gape over litt for mye historie.
Farer lurer i skogen
Bella (Kristen Stewart) bryter sammen når Edward (Robert Pattinson) og resten av Cullen-vampyrene forlater byen, og hun får ikke være med. Hun går inn i en depresjon, selv om Jacob (Taylor Lautner) forsøker å få Bella ut av den.
Les også: Disse knuser Twilight
Hun greier imidlertid ikke å la være å tenke på Edward, og oppdager at han er med henne i ånden når hun utsetter seg selv for fare. Samtidig lurer det andre farer i skogen ved byen.
Vanskelig kjærlighet
Jeg får nok ikke følelsen av å se en historisk filmromanse, a la «Romeo og Julie«, som «New Moon» faktisk refererer til. Sekvensene med Bella og Edward sammen er likevel filmens beste, og viser to sjeler med et sterkt bånd til hverandre.
Regissør Chris Weitz legger ikke opp til sterk felleshulking i kinosalen, men tilfører historien nok vanskelig kjærlighet til at det oppstår noen interessante konfliktsituasjoner. Weitz burde derimot ha evnen til å se at filmens vendepunkt, som gjør at hovedfigurene må ut på en lengre reise, er fryktelig klønete løst, og gir ”New Moon” en stygg ripe i lakken.
Gretten emo-kid
Jeg har også et problem med Kristen Stewart i denne filmen. Bella fremstår bare en gretten emo-kid, og Stewart feiler i å formidle figuren på en troverdig måte. Hun underspiller når hun burde gjort motsatt, og vice versa.
Robert Pattinson gjør en bedre figur som Edward, selv om han ikke har like mye å gjøre i denne filmen som i eneren. Taylor Lautner er en ypperlig poster boy, men er for fløtepusete til at jeg lar meg imponere. Litt mer ramping hadde gjort seg!
Praktfull samling musikk
Chris Weitz har et mer gjennomført filmspråk enn Catherine Hardwicke hadde i eneren. Du får mye vakkert å se på, spesielt i flere drømmesekvenser. Andre effekter er i overkant digitale, men det merkes jevnt over at budsjettet er større enn i den første filmen.
”New Moon” får godkjent, men jeg håper at dramatikken skrus opp flere hakk i neste Twilight-film. Det aller beste med ”New Moon” er en praktfull samling musikk, så se gjerne filmen, men hør i alle fall soundtracket!
