Terrorthrilleren Zero Dark Thirty hevder å fortelle historien om hvordan CIA skal ha funnet og drept Osama bin Laden i 2011.

Filmen har skapt mye oppstyr i USA, på grunn av fremstillingen av i hvilken grad tortur ble brukt for å skaffe nødvendig informasjon i arbeidet med å fakke den beryktede Al Qaeda-lederen.

Obama-administrasjonen har blitt beskyldt av republikanerne for å ha gitt regissør Kathryn Bigelow klassifisert informasjon om Bin Laden-operasjonen, og Bigelow har fra konservativt hold blitt kritisert for å ha laget en propagandafilm for Obama.

Beskyldningene om et politisk budskap førte til at den amerikanske premieren av filmen ble utsatt til etter presidentvalget i november 2012, slik at den ikke skulle ha noen innvirkning på valgresultatet.

Anmeldelse: Zero Dark Thirty – Spennende terrorjakt på Osama bin Laden.

8. februar hadde den kontroversielle, men Oscar-nominerte filmen premiere i Norge, og i den anledning har Filmpolitiet kåret de fem mest kontroversielle filmene gjennom tidene!

Er du uenig i filmene vi har rangert på topp? Sett opp din egen liste og diskuter i kommentarfeltet!

Sansenes rike (1976)
Sansenes rike var forbudt i hele 25 år i Norge, frem til 2001. (Foto: Argos Films).
Sansenes rike var forbudt i hele 25 år i Norge, frem til 2001. (Foto: Argos Films).

Rune: Tokyo, 1936. Sada Abe er en tidligere prostituert som blir voldtatt av sjefen på hotellet hun nå jobber på. De to innleder et intenst forhold som spinner ut av kontroll, med vill sex og mye alkohol.

Den intense spenningen mellom dem kulminerer når Abe kveler elskeren sin og skjærer av ham genitaliene.

Usimulerte sexscener mellom hovedrolleinnehaverne Eiko Matsuda og Tatsuya Fuji var ulovlig å spille inn i Japan, men ved å klassifisere produksjonen som fransk, og ved å fremkalle filmrullene i Frankrike, unngikk regissør Nagisa Oshima det japanske lovverket.

Etter premieren i USA under filmfestivalen i New York i 1976 ble filmen forbudt, noe som også ble tilfellet i Tyskland.

I Norge ble filmen totalforbudt i hele 25 år (sensuren ble fjernet i 2001), før norsk filmsensur ble offisielt avskaffet i 2004.

Så sent som i 1999 fattet Statens Filmtilsynet vedtak om at filmen fortsatt måtte være forbudt.

  • Filmen kan ikke godkjennes for visning i næring, fordi den krenker sømmelighet. Gjennomgående skildres nærgående seksuelle handlinger, delvis med fokus på kjønnsorganer, og delvis seksuelle skildringer av sadomasochistisk karakter som ender med drap.
  • Klagenemnda mente også at filmen «i all hovedsak dreier seg om samleie mellom filmen to hovedpersoner». Filmen ble derfor også et viktig symbol i debatten rundt pornografi i Norge.

    I dag fremstår debatten som underlig, mange grenser om hva film og filmkunst er har blitt flyttet. Sansenes rike er kanskje ikke en spesielt god film, sett med dagens øyne, men den er en interessant og viktig del av norsk sensurhistorie.

    Skrevet av Rune Håkonsen.

    Cannibal Holocaust (1980)
    Cannibal Holocaust. (Foto: Grindhouse Releasing)
    Cannibal Holocaust, fra 1980, er fortsatt forbudt i en rekke land. (Foto: Grindhouse Releasing)

    Rune: Cannibal Holocaust er et veldig beskrivende navn – på mange måter. Filmen følger et filmcrew inn i Amazonasjungelen på jakt etter en savnet ekspedisjon, og er tilsynelatende satt sammen av opptakene til dokumentaren førstnevnte var i ferd med å lage, for også de er forsvunnet.

    Den dokumentariske formen på filmen gjør de grusomme scenene ubehagelig intime, og i løpet av 96 minutter viser filmens beryktede regissør Ruggero Deodato en orgie av voldtekt, drap, tortur og kastrering – alt før filmens ubeskrivelige klimaks.

    Deodato ble beskyldt for å faktisk å ha tatt livet av flere av skuespillerne, og måtte møte i en italiensk rettssak over vise mange av teknikkene han brukte til filmen. En scene hvor en skuespiller er tredd ned på en trestolpe ble under rettssaken brukt som et eksempel på at filmen ikke var noe annet enn en snuffilm.

    Se også: Intervju med Ruggero Deodato om hans beryktede film.

    Skuespillerne hadde attpåtil signert kontrakter som forbød dem å snakke med pressen eller spille i noen andre prosjekter det første året etter filmen kom ut, noe som fyrte opp under mistanken mot Deodato.

    Etter at Deodato viste hvordan han filmen trestolpe-scenen ved hjelp av et sykkelsete og et stykke bambus, og tok med seg de fire hovedrolleinnehaverne på et italiensk talkshow for å vise at de var i live, ble drapssiktelsen mot regissøren droppet.

    Filmen ble likevel forbudt i de fleste land, eller sensurert kraftig. I England ble filmen først i 2011 gitt ut tilnærmet uklippet, men 15 sekunder er likevel fjernet siden de viser ekte dyredrap. Total syv dyr blir tatt livet av i løpet av filmen.

    Per 2013 er filmen fortsatt totalforbudt i Malaysia, Singapore, Island, Tyskland, Filippinene, Sri Lanka, India, Vietnam, Iran og New Zealand. Filmen ble tillatt for videosalg i Norge med 18 års aldersgrense i 2005.

    Skrevet av Rune Håkonsen.

    Crash (1996)
    David Cronenbergs Crash skapte mye oppstyr da den kom i 1996. (Foto: The Movie Network).
    David Cronenbergs Crash skapte mye oppstyr da den kom i 1996. (Foto: The Movie Network).

    Andreas: Det som provoserer vil alltid bli både elska og hata. Etter at Crash – ein film om seksuell opphissing ved bilkrasj – vann juryens spesialpris ved Cannes-festivalen i 1996, vart den seinere nekta visning i Oslo av dåverande kinosjef.

    – Eg fann filmen så vemmelig at det var vanskelig fullt ut å gå inn for den, uttalte Ingeborg Moræus Hanssen då – eit fråsegn ho seinere har bekrefta.

    I want really big tits, out to here, so the audience can see ’em get all cut up and crushed.

    Bergens dåverande kinosjef Stein Sandvik hadde eit litt anna forhold til den:

    – Eg synes det er ein film som fortjener merksemd. At eg ikkje liker den personlig har ingenting med saka å gjøre.

    Ein film der sæd, blod og kjølevæske etter kvart vert eit krav for seksuell omgang er utvilsomt meint som eit mentalt ballespark frå regissør David Cronenberg. Det har den òg fungert som, i dei 16 åra den har eksistert.

    Skrevet av Andreas Hadsel Opsvik.

    Kids (1995)
    Telly (Leo Fitzpatrick) overbeviser en 12 år gammel jente om å ha sex med ham i filmen Kids. (Foto: Miramax Films).
    Telly (Leo Fitzpatrick) overbeviser en 12 år gammel jente om å ha sex med ham i filmen Kids. (Foto: Miramax Films).

    Maria: Det er lett å skjønne hvorfor Kids var en kontroversiell film. Filmens hovedfigur er en HIV-smitta og i overkant kåt tenåring med en utrettelig lyst på unge jomfruer.

    At filmen starter med en av hans forføringer av ei jente som virkelig ikke ser ut som om hun er noe særlig mer enn 11 år, setter seg godt i den delen av deg som har ansvaret for å si «dette er feil».

    Beskrivelsen av den voldelige, sexfokuserte og mildt sagt rusliberale ungdomsgjengen gav nok mange foreldre en skremmende oppvekker, og gjorde sammen med en del ubehagelige voldtektsscener at filmen fikk 17-årsgrense i USA. Når det ikke vises scener med sex og/eller bruk av narkotika kan du være sikker på at det i hvert fall blir snakket om, og en av skuespillerne skal i ettertid ha uttalt at mange av scenene ikke var manusbasert, men at ungdommene bare spilte ut scenene som de ville mens de var rusa.

    Virgins. I love ’em. No diseases, no loose as a goose pussy, no skank. No nothin. Just pure pleasure. – Telly i Kids.

    Det gir jo selvfølgelig filmen en helt egen nerve, og jeg tror hundre prosent på flere av skuespillerne, antageligvis fordi de mest troverdige av dem ikke egentlig er skuespillere.

    Larry Clarcks debutfilm har holdt seg godt til tross for sine 18 år, men så tar den også opp et eviglevende tema:

    Tenåringer kommer alltid til å ruse seg, ligge med hverandre, og oppføre seg for jævlig. Det er bare litt kjedeligere å se den som voksen enn som tenåring.

    Skrevet av Maria Lindberg.

    A Clockwork Orange (1971)
    A Clockwork Orange førte til en voldsbølge i England da den kom i 1971. (Foto: Warner Bros.).
    A Clockwork Orange førte til en voldsbølge i England da den kom i 1971. (Foto: Warner Bros.).

    Marte: Da den legendariske regissøren Stanley Kubrick kom med sin dystopiske fremtidsskildring A Clockwork Orange i 1971, skapte dette voldsomme reaksjoner blant publikum.

    Fra USA kunne man høre historier om folk som hadde løpt ut av kinosalen og kastet opp, og i Storbritannia førte filmen til en voldsbølge av folk som prøvde å etterligne de groteske handlingene fra filmen.

    A Clockwork Orange handler om den sjarmerende fyren Alex DeLarge, en mann med stor interesse for klassisk musikk, og da spesielt Ludwig van Beethoven. Det bør nevnes at Alex i tillegg er en psykopat som lever ut sine ville fantasier om «ultra violence» i en orgie av voldtekt, drap og tortur.

    Les også: Topp 5: Gærninger på film!

    Malcolm McDowell, som spilte Alex, har fortalt at han ikke forstår hvorfor filmen skapte så ekstreme reaksjoner da den kom. Han spilte sin rollefigur med en humoristisk tilnærming og forsto ikke hvorfor publikum reagerte med avsky.

    – Jeg mener, å banke opp og voldta noen til «Singin’ In The Rain» – det morer meg, sa McDowell i et intervju med Filmbonanza i 2011.

    Se intervjuet: Malcolm McDowell forstår ikke hvorfor folk kasta opp av A Clockwork Orange.

    What we were after now was the old surprise visit. That was a real kick and good for laughs and lastings of the old ultraviolent. – Alex.

    Med den syke kombinasjonen av vold, musikk og humor flyttet A Clockwork Orange grensene for hvordan man skildret vold på film, men kombinasjonen av sex og ekstrem vold ble for drøy kost for mange. Når filmen i tillegg kom opp i en rekke volds- og voldtektssaker, blant annet en voldtekt der overgriperne sang «Singin’ In The Rain», slik som i filmen, ble det for mye for Stanley Kubrick.

    Sammen med Warner Brothers valgte han å trekke A Clockwork Orange fra markedet, og filmen ble ikke gitt ut på nytt i England før etter Kubricks død i 1999.

    Skrevet av Marte Hedenstad.

    Se traileren for A Clockwoek Orange her, og si din mening om topplista i kommentarfeltet under videoen!

    • openumind

      lilja 4ever.

    • Kristian W

      Man Bites Dog (1992)

      • MinStemme

         Jepp, Man Bites Dog! Det er ingenting som en Cops sett fra en morders synspunkt:)

    • HAvardsen

      I et historisk perspektiv  så var  «A clockwork orange»  kontroversiell når den kom, men i dag er det neppe en kontroversiell film lenger.  Det har skjedd mye siden 1971

      • Hel klart HAvardsen!

        I dag så er nok ikke filmen like sjokkerende som den var på 70-tallet. Men som jeg skrev i artikkelen så var A Clockwork Orange med på å flytte grensene for hvordan vold ble skildret på film. Og disse grensene har stadig blitt flyttet på i årene siden.

    • Eneste av disse filmene jeg har sett er Kids. Jeg skjønner ikke at den er så kontroversiell. En film jeg ville tatt med var Life of Brian. Det er litt spesielt at den nå har 11 år grense, men først ble den forbudt, deretter fikk den 18 års grense og en tekst i starten hvor det stod at det ikke var Jesus den handlet om. Jeg synes det er mer oppsikstvekkende at en «uskyldig» komedie blir forbudt, en filmer som viser tortur, lemlestelser og drap…

    • jonlyngl

      «Min Hud» av den franske regissøren Marina De Van.

    • Ralfsen

      Sansenes rike og Cannibal Holocaust, spesielt den sist, er noen skikkelig drittfilmer, som kun får oppmerksomhet fordi de har vært forbudt. Sammenlignet med film i dag, så er det ingenting spesielt med dem utover at de er spekulative og dårlige.

    • Lise Andrea Grimelund-Kjelsen

      «naked lunch» – skjønte aldri helt den filmen. det er ekle kakkerlakker som gir en skadedyrdreper (som er helt dopa ned) et hemmelig oppdrag. Fascinerende er den!

      • Peilert

         Fascinerende er den helt klart. Anbefaler boka med samme navn, skrevet av den legendariske junkie, forfatter og outsider William Burroughs.

    • Srpski film (eller «A Serbian Film») må vel kunne sies å være kontroversiell …
       

      • med mindre en film settes opp på landsdekkende kino har den liten potensiale for å være kontrovers.  spekulative filmer har ingen ting med saken å gjøre

    • misiok

      «The Birth of a Nation» fra 1915 eller Jud Süß» fra 1940 er vel gode eksempler. 😉
      Hvorfor forbinder man ordet «kontroversiell» kun med det seksuelle eller voldelige?

      • Hei Misiok! 

        The Birth of a Nation var helt klart en av filmene vi vurderte, men den nådde ikke helt opp da vi stemte. Den endte opp med å bli en bobler sammen med Ichi the Killer, Life of Brian, Natural born Killers, Battleship Potemkin og Passion of the Christ.

      • Battler

        «Der Ewige Jude» er også er eksempel.

    • Natural Born Killers var veldig kontroversiell da den kom, ble mye diskutert. Syns vel den absolutt hadde fortjent en plass på lista.

      • Jepp, den var ikkje langt unna topplista. Men slik er det då igjen med lister, nokre må ut.

    • G_A

      Er det noen av dise filmene som faktisk er verdt å se som film?

      Syne Naboer kunne fått en «honorable» mention – den er den mest kontrovrsielle norske filmen jeg kommer på i øyeblikket, ihvertfall hvis vold, sex og ukomfortabel stemning i salen er kriteriene.

      • Både Clockwork og Crash er absolutte klassikere som har holdt seg veldig bra.

      • Godt poeng, og nei. Har sett dem og rent bortsett fra at flere har kalt dem kontroversielle kan jeg ikke annet enn å kalle dem møkk dårlige!

      • Absolutt verdt å se alle om du er interessert i filmhistorie, men du kan godt hoppe over ‘Cannibal Holocaust’ altså.

    • Stravinsky

      Clockwork Orange er jo et stilistisk mesterverk – Mye av det filmen tar opp har relevans i dagens samfunn.  Eks. Hvor går grensen for å rehabilitere en forbryter? 

    • mrmomentum

      Jeg inviterte daten med på «Crash». Det ble med den ene daten, men en uforglemmelig opplevelse var det og riktig morsomt å tenke tilbake på i dag!

    • Denne listen var en noe rotete liste. Filmer som ikke har noe med hverandre og gjøre. Enkelte av disse er jo gode klassikere imens andre er crap som er spydd ut på markedet og funnet sin vei til publikum ene og alene på grunn av grusomheter. Å da sette disse opp mot filmer som tar opp tunge og aktuelle temaer er krenkende etter  min mening. Jeg snakker jo klart om Cannibal Holocaust ved siden av A Clockwork Orange. Kanskje det ikke var en snuff-film, men flere dyr ble drept under innspilling, denne filmen er på ufyselig og det kommer fra hardbarka skrekkfilm-fan, men vil ha kvaliteter og grensen selv innenfor  konversiell film. Man kan ikke spy ut hva man vil for å så kalle det kunst, det er slik filmer som A Serbian Film kommer igjennom. Pleier å sette pris på deres lister, men denne virket rett og slett litt lite gjennomtenkt. Hva med Funny Games eller enda bedre filmer av vår kjære David Cronenberg. 

      • omnimog

        Nå var det vel ikke den kunstneriske tilnærmingen til hver enkelt film som ble tatt opp her, men graden av kontrovers som filmene har forårsaket grunnet utpregede skildringer av vold og seksualitet. Slik sett er denne listen helt OK.

        Det virker for meg mer som åndssnobberi å måtte fordømme enkelte åndsverk grunnet egen, subjektiv mangel i å se de relative «kvaliteter» i gitte filmer over, og å be om mer fokus på åpenbart personlige favoritter som allerede er allment, «kunstnerisk» anerkjente.
        Personlig så jeg Cannibal Holocaust for sikkert 15 år siden, men om den var spesielt bra eller ikke kan jeg ikke svare på idag. Men grusom, ja. I lys av 2013 så er det lett å fordømme dyredrapene i filmen, og jeg er slettes ikke uenig i brutaliteten og unødvendigheten i et post-perspektiv. Men filmen ble ikke laget i 2013, og den må ses i lys av den kultur og sosiale kontekst fra da den faktisk ble produsert. 
        A Serbian Film så jeg for knapt noen måneder siden, og har friskere i minnet. Derimot følte jeg at den filmen ikke hadde noe viktig å fortelle om noenting som helst. Avskylige scener, så absolutt, men personlig ble jeg ikke affektert i det hele tatt det det var åpenbart av hele produksjonen at den ene og alene var ment for å provosere. Med tanke på at regissøren i sin voldseufori glemte helt av å skildre karakterer som det på noe som helst vis var mulig å føle empati med, så ble det for min del bare en serie groteske bilder uten egentlig mening. 

        • Ser hva du mener. Jeg synes bare ikke filmene hadde noe på samme liste å gjøre, er jo på to vidt forskjellige planeter.

        • Hei Kaisa og omnimog! Det er riktig som det blir sagt her at det er graden av kontrovers som blir tatt opp  på lista. Det er som du sier, Kaisa, veldig mye forskjellig her. 

          Noen av de andre filmene som nesten kom med var forøvrig Ichi the Killer, Life of Brian, Natural Born Killers, Battleship Potemkin, Birth of a Nation og Passion of the Christ.

      • Hør hør! Det samme slo meg her. Guinea Pig, Guroteskuo, Meat Grinder, Perseveration… markedet flommer over av meningsløse vulgariteter som skremmer ved å være ekle -ikke ved å være skumle. Splitt en kattunge i to med en kjøttøks -og vips: du er kontroversiell! Lite tyngde over dette her.

    • Baise Moi (Fuck/Rape Me) må vel også kunne sies å være noe kontroversiell…

    • Bennys video, Man bites Dog… Begge disse er filmer som er meningsbærende i tillegg til å være foruroligende.

    • To filmer, som (selvfølgelig) ikke er amerikanske er relativt kontroversielle. Jeg tenker på den franske Irreversible, en god film – på en vond måte, ekstremt bra skuespill av Vincent Cassell i hovedrollen. En ikke så alt for ulik film, men mye mindre kjent, er tyske Angst. En psykotisk film, som tar for seg noen drap. Når drapene finner sted så skildres de med en så grusom nærhet – Dette er en av de få filmene hvor man bare ikke klarer å sympatisere med hovedkarakteren.

      Ellers så liker jeg veldig godt at filmhistoriens beste og mest interessante film tar førsteplassen. A Clockwork Orange er rett og slett et mesterverk som nesten ingen filmer kan komme i nærheten av. Kubricks desidert beste – Min klare personlige favoritt.

    • son_of_rain

      Pasolins Salo må jo være inkludert her.

    • August Underground-filmene er vel ikke akkurat berømte filmer fra Hollywood, men synes de fortjener å bli nevnt her allikevel. Her følger vi ungdommer som tenner på å tortuere og ha sex med døde personer, dette inkluderer barn.
      Hvordan de i det hele tatt fikk lov til å filme en voksen mann som voldtar en død liten jente i et badekar, begriper jeg ikke. «Now you don’t have to worry about growing up»..

    • Kim Tangen Hammerø

      Battle Royale

    • Denne typen kontroversj på film er som jumpscares på film. 95% er irriterende, unødvendig, spekulativt, forutsigbart, desperat og flaut.

      Filmskapere tar verdens eldste ‘trope’ (sex og vold) og legger det til en «kontroversiell» setting, og vips! Grensesprengende arbeid! Snork…

    • Funrun

      Hva med Pompel og Pilt? Sex er var helt fraværende, men det var en orgie av traumatisernde sener..
      Jeg
      var redd dem, husker jeg syns det var veldig skummelt med disse tingene som hang
      fra taket, dører som gikk opp og igjen, og dokkene som gikk inn ett sted og så
      plutselig dukka opp ett annet sted.
       

    • Mja, å bli forbudt av Oslo Kinomatografer eller Statens Filmtilsyn ser jeg ikke som nevneverdig kontroversielt. Og Kids hadde vel ingen noen reaksjon på overhodet, men det var heller en vekker i forhold til tilfeldig sex uansett alder.

      Så jeg nevner Birth of a Nation. Filmen i seg selv er en klassiker, men fokuset på Ku Klux Klan i filmen gjorde at KKK som da hadde vært en sovende organisasjon siden borgerkrigen fikk plutselig mange tilhengere.

      Salo, ekstreme virkemidler for å fortelle om krigens brutalitet. Filmen i seg selv var ekstremt ubehaglig å se på, har selv eid den i 12 år, uten at jeg enda har kommet meg gjennom hele uavbrutt. Pasolini var en fra før en kontroversiell regissør. Han ble også drept før den hadde premiere. Noen mener at det var pga utpressing da noen hadde stjålet materiale fra Salo, men det er aldri fulgt opp fra politiets side.

      Submission. Kortfilmen førte direkte til at regissøren Theo van Gogh ble drept. Det har også vært andre dokumentarfilmer om islam de senere årene som har skapt kaos og furore som kan nevnes.

      • D. W. Griffiths ‘Birth of a Nation’ er en storslått film og et utrolig eksempel på tidlig episk filmskaping – årsaken til at den ikke får mye oppmerksomhet i dag er nettopp den tvilsomme skildringen av Ku Klux Klan.

        Apropos Pasolini, kan anbefale Simen Ekerns bok ‘Roma – Nye fascister, røde terrorister og drømmen om det søte liv’. Den gir et spennende innblikk i hvordan utviklingen av den italienske hovedstaden har vært på 1900-tallet, med drypp om de politiske motsetningene og strømningene.

    • Jon_A_S

      Synes nå egentlig heller dere kunne laget en liste over kontroversielle og gode filmer. Joda, Crash er grei, den, men Cronenberg har laget bedre. Og den og Clockwork Orange er de eneste filmene på denne lista jeg kan anbefale. Kids syntes jeg var spekulativ, det samme med Sansenes Rike. Det virker som om bakmennene bevisst har prøvd å lage kontroversielle filmer for oppmerksomheten, i stedet for å lage god film. 

      • Litt enig her. En liste over de beste filmene som har skapt kontroverser (innenfor en viss størrelsesgrad selvfølgelig) kunne vært mye mer interessant. Jeg tror forøvrig fortsatt at jeg ville satt A Clockwork Orange på topp 🙂
        Lenge siden jeg så Kids, men jeg føler det du sier stemmer mye med Larry Clarks øvrige filmer. Spesielt Bully og Ken Park. Ingen av de er spesielt gode filmer, men virker å være laget kun for å irritere diverse sensurnemder rundt omkring i verden.

        • Jepp, me skjøner absolutt kva de meiner. 

          Kanskje ligg litt av problemet i at «spekulativ» i høgste grad er ein subjektiv term? Eg kjenner fleire som hata Drive fordi dei meinte den var spekulativ, sjølv syntest eg at den – trass valden – var ein fantastisk film. 

          Kids er òg ein film eg likar godt – «likar» er kanskje betre – sjølv om det no er nokre år sidan eg har sett den. Og Crash er herleg ubehageleg i mine auger, men samd i at det ikkje er Cronenbergs beste (Videodrome?).

          •  Videodrome er fantastisk. Ble fan av James Woods etter den, og Debbie Harry er skummel! Long live the new flesh!

    • a serbian film og Salò or 120 days of sodom burde definitivt vært på denne lista! 

      • Enig med at «A Serbian Film» burde vært på en slik liste. Rent personlig blir jeg ikke særlig påvirket av ting jeg ser eller spiller, da det er fiksjon. Men den filmen klarte å vekke en avsky i meg, som jeg aldri har følt før. Kjøpte den på ferie i Serbia, første jeg gjorde etter å ha sett den var å knekke DVD’n og kaste den i søpla. Den skulle være en kunstnerisk metafor for hvordan den serbiske staten og regjeringen behandler befolkningen. Det er ikke min type «kunst».

        • willmas

          Jeg studerer med film, og vi hadde et prosjekt med forstyrrende filmer, hvor vi måtte se «A Serbian Film», og jeg er helt enig med deg og reagerte med samme avsky. Men det som skuffer med denne filmen også, er at den er så utrolig dårlig lagd. Den er teknisk gjennomgående filmatisk dårlig lagd. Nå mener ikke jeg at vi skal se mannen hogge opp en dame eller voldta sønnen sin «live», men i forhold til fler av filmene listet over her, er dem eldre og utrolig mye mer troverdige.

          • Vi har omtalt den filmen tidligere, som nå er en av meget få filmer som er forbudt i Norge.

            http://p3.no/filmpolitiet/2011/07/a-serbian-film-totalforbudt-i-norge/

            • Det er slike reaksjoner som dette «A Serbian Film burde vært på denne listen» som  gjør at jeg stiller meg skeptisk til akkurat denne listen. Jeg mener at filmer som Clockwork Orange og Serbian Film eller i dette tilfelle Cannibal Holocaust ikke burde stå side om side i noe sammenheng, vold eller ikke. Synes også det er synd at NRK ikke tar seg for gode til å reklame for ulovlig film, da flere dyr ble drept i Cannibal Holocaust, noe som kanskje ikke er vesentlig, men som heller ikke bli sett bort fra. Jeg setter pris på deres lister, men denne virket lite gjennomtenkt og filmene har enkle og banale krav til å ta del i listen. 

    • Av filmene på lista har jeg bare sett A Clockwork Orange. Jeg så den vel før jeg ble 16, men jeg tenkte mer på filmen som foruroligende på en fascinerende måte enn at jeg ble kvalm av det jeg så. Nå er det jo selvfølgelig forskjell på 70-tallet og 2000-tallet, men visuelt sett er det ikke mye frastøtende ved filmen, så i likhet med Malcolm McDowell skjønner jeg ikke helt de kraftige reaksjonene. Men men.
      Når det gjelder foruroligende filmer generelt kan jeg komme på flere, men når det gjelder filmer som var kontroversielle da de kom ut kommer jeg egentlig ikke på noen. Jeg har ikke satt meg godt nok inn i filmhistorie til å vite det, og nå i nyere tid er det svært få filmer jeg føler har skapt mye oppstyr. Kanskje den første Saw-filmen da den kom ut, men det kan liksom ikke sammenlignes.

    • Vognhild

      Når man bruker så mye ressurser på å produsere banale lister om alle mulige søkte tema får endel av oss lesere (og finansiører) av disse spaltene, et inntrykk av at ungdomskole er det maksimale journalistene (?) i denne redaksjonen har av formell bakgrunn.

      Det offentlige Norge har begrenset med ressurser og denne listemakingen er penger ut av vinduet.

      Nattsykepleiere på offentlige institusjoner står ofte til knes i arbeid og har ofte ansvar for liv og død – de får ikke tilført midler likevel fordi der ikke finnes penger.

      Men der er penger til å la folk sitte i Nrk år etter år og produsere meningsløse lister.

      Skyldes dette en hjemme-alene-fest eller har redaktøren abdisert som tilfellet var med Dagsrevyen og Rom-reportasjen?

      V

      PS: Tips til redaksjonen: slå opp «gravende journalistikk» og «etisk bruk av folks skattepenger».

      • Om du vil ha gravende journalistikk så anbefaler jeg deg å IKKE klikke deg inn på Filmpolitiet. NRK skal ikke bare levere «gravende journalistikk», men også underholdnings journalistikk, og her finnes det få som er bedre enn Filmpolitiet og resten av P3 redaksjonen.

        Sitt heller tilbake og nyt det. Alt er ikke gravalvorlig.

        • Vognhild

          » gravende journalistikk så anbefaler jeg deg å IKKE klikke deg inn på Filmpolitiet»

          Begynner å skjønne det etterhvert.

          «NRK skal ikke bare levere «gravende journalistikk», men også underholdnings journalistikk»

          Ja, selvsagt – men det bør være kvalitet likevel.

          «finnes det få som er bedre enn Filmpolitiet og resten av P3 redaksjonen»

          Kanskje er de få, men de finnes. Og da tenker jeg ikke på VG, Radio P4  eller andre lavpannemedier.

          «Sitt heller tilbake og nyt det. Alt er ikke gravalvorlig»

          Nyter gjerne en film, men ikke listeoverdoser. Det offentliges bruk av våre/mine skattepenger er mer enn gravalvorlig – personlig er jeg ikke det; selv om det kan virke sånn på enkelte.

          • Labbetass

            Grav deg ned, troll.

      • Denne forklarer hva jeg vil si. Det er nok av penger, prioriteringen er bare litt skeiv. http://ronnysblogg.origo.no
        Kom heller med konstruktiv kritikk, alt du sier kan summeres opp med «dette er for dårlig», du kommer ikke med noe råd eller tips, kun «liker ikke dette». Den mest ubrukelige formen for kritikk. Selv om folk er enige så skjer det ingen endringer fordi du ikke foreslo noe.

        • Vognhild

          «alt du sier kan summeres opp med «dette er for dårlig»»

          Feil, alt kan ikke oppsummeres slik – men jeg venter ikke at alle skal kunne lese en tekst. Mitt hovedankepunkt er mengden av lister, den lave kvaliteten kan skyldes mengden.

          «du kommer ikke med noe råd eller tips»

          Jo, det står der. Rådet er å redusere antallet lister drastisk. Om de absolutt MÅ ha en liste innimellom bør kvaliteten på denne være høyere og ikke så til de grader søkt.

          • Du kommer ikke med forslag, forslag ville vært å sagt hva annet de kan lage saker om, istedenfor lister, siden du ikke liker lister. 

      • Problemet her er at du ikke kommer med en liste selv. Troligvis er nattsykepleierne i Norge enig med meg her, da de er for utslitte for å lese lange tekster på nettet som inneholder en masse sitater og referanser til forskning. Om du kunne laget en liste som oppsummerte kommentaren din, hadde det vært fint.

        • Vognhild

          Mitt ankepunkt er listemengden – det ville vært pussig å da komme med en egen liste.

          Men siden du etterlyser det:

          Bottom 5: Nrk’s fem svakeste filmjournalistiske bidragsytere

          1) Birger Vestmo
          2) Rune Håkonsen
          3) Marte Hedenstad
          4) Andreas Hadsel Opsvik
          5) Maria Lindberg

          Hva de gjør på radio kan jeg ikke uttale meg om. Muligens er det nedprioritering av nett-delen av jobben som gir det svake resultatet.

          Topp 5: Nrk’s fem sterkeste filmjournalistiske bidragsytere

          1) Einar Guldvog Staalesen
          2) Einar Guldvog Staalesen
          3) Einar Guldvog Staalesen
          4) Einar Guldvog Staalesen
          5) Einar Guldvog Staalesen

          Han utviser respekt for sine lyttere og driver ikke med dette evinnelige listepisset. Han velger ikke slike lettvinte løsninger og har mer å fare med enn billige oppramsinger.

      • Jon_A_S

         Hva mener du med «så mye ressurser»? Tviler på det er lagt så mye arbeid ned i denne listen, utover heftige diskusjoner i redaksjonen. Og du: dette er en filmside på internett, alle slike sider med respekt for seg sjøl lager lister over alt mulig rart, fordi det ofte får i gang diskusjonen. Og nettopp derfor er de jo ikke meningsløse, i hvert fall ikke for de som er på denne siden fordi de liker film. De fleste av oss som frekventerer disse sidene er her for to ting: lese om og diskutere film. Ikke komme med surmaga oppgulp om bortkastede ressurser, det er det forumene på DB.no og VG.no er til… 😉

        • Vognhild

          «Hva mener du med «så mye ressurser»? Tviler på det er lagt så mye arbeid ned i denne listen»

          Når så stor andel av deres arbeid består i å produsere lister med heller søkte og ubetydelige sammenhenger, er det over tid mye ressurser. En enkelt liste spiller selvsagt ingen rolle. Problemet er mengden og det marginale utbyttet leserne har av dette.

          «er her for to ting: lese om og diskutere film»

          Ja, og det kan gjøres på en kvalitativt mye bedre måte uten alle disse meningsløse listene. Diskusjonsgrunnlaget listene bringer er syltynt – selv en fis i verdensrommet kan skape debatt.

          • Jon_A_S

             «det marginale utbyttet leserne har av dette»? Nei, det er du som har marginalt utbytte av det, de fleste andre av oss som frekventerer disse sidene er her nettopp fordi vi setter pris på en liste (blant alt det andre vi finner på disse sidene) vi kan diskutere over en gang i blant. Redaksjonen her lager radioprogram en gang i uka, og driver ellers disse sidene, og det på en måte, igjen, de fleste av oss her setter pris på. Og hvis man ikke setter pris på det, hva har man her å gjøre, annet enn å nettopp komme med surmaga oppgulp og lage kvalm? «Diskusjonsgrunnlaget listene bringer er syltynt», ja, også da? Vi er her for å diskutere film, og da stort sett Hollywood-film. Det er lettbeint og enkelt, vi snakker ikke Descartes vs. Bacon her, tross alt, for å dra et noe søkt eksempel. Nei, jeg ønsker ikke å sensurere deg, hvis du leser mitt forrige innlegg, så ser du kanskje at jeg dro dette med «ikke komme med surmaga oppgulp» som et eksempel på hva de fleste av brukerne av disse sidene ikke er her for. Og har du et problem med offentlig pengebruk, så kommer du uansett ingen vei med å kritisere det her. Personlig synes jeg det er flott bruk av offentlige midler.

      • Hvis en journalist hadde publisert gravende journalistikk om etisk bruk av folks skattepenger i et filmmagasin, så ville jeg vært enig med deg i at det var noe som var alvorlig galt.

        • Vognhild

          «publisert gravende journalistikk om etisk bruk av folks skattepenger i et filmmagasin»

          Det var selvsagt ikke mitt forslag.

    • Antichrist kunne sikkert passa inn på lista. Bra film.

    • Hva med Life of Brian ?  Den ble
      stoppet av Statens Filmkontroll da noen religiøse fanatikere mente
      den var blasfemisk.

      I Sverige ble den markedsført som:
      «filmen som er så morsom at den er forbudt i Norge».

      Statens Filmkontroll lot filmen senere
      slippe gjennom sensuren, dog med 18-årsgrense.

      Filmen fikk
      tittelen: «Profeten
      Brians liv og historie» og kom med en fortekst som
      forklarte at Brian ikke er Jesus. Noe av dialogen var sensurert ved
      at de unnlot å tekste deler av den.

      Det var ikke før 2004 at filmen ble
      relansert (usensurert) med sin rette tittel « Life of Brian»

      Jeg synes denne fortjener en
      hedersplass da den ble bannlyst helt ufortjent, alt Monthy Python
      ønsket var å få folk til å le. 

      hilsen HAvardsen

      • Haha, vi tenkte faktisk på denne, men den nådde ikkje heilt opp blant filmane me meinte var både kraftigare skyts og utfordra tabu sterkare. Men herlegheit for ein fantastisk film Life of Brian er – skarp satire òg, innimellom all latteren!

      • Life of Brian er selvfølgelig en fantastisk film, men det blir litt feil å si at alt Monty Python ville var å få folk til å le. Se denne debatten mellom Python medlemmene og to prester, og du skjønner at det ikke bare var lek og moro: 

    • Mildrid

      Jeg ville faktisk trodd at Caligula slo minst 4 av de filmene der når det gjelder kontroversialitet..  den sjokkerte meg i alle fall mest, 34 år etter at den ble laget. Kannibalfilmen har jeg ikke sett.

      • Oj oj, Caligula ja. Den var også med som kandidat da vi utformet lista. Det er en heftig film som også sjokkerte meg!

      • Med Caligula ville Malcolm McDowell hatt to filmer på listen. Ikke dårlig! Lenge siden ejg har sett den. Uklippet versjon må kunne kalles en øyeåpner.

    • Det blir litt dumt å skrive om disse filmene som pur kontroversielle, uten å nevne at de også er ganske dype og egentlig handler om langt mer enn bare blod å sex. De som bare henger seg opp i det grafiske, har ikke forstått noen av filmene på denne lista.

      • Om du tenker på noe spesielt, så er du velkommen til å skrive her i kommentarfeltet!

        • Det er for lenge siden jeg så Sansenes Rike, så jeg hopper
          over den, men…

          Cannibal Holocaust handler om hvordan moderne samfunn og teknologi voldtar
          naturen. Det er veldig tydelig gjennom hele filmen, og det siste hovedpersonen sier
          rett før rulleteksten er «I wonder who the real cannibals are”.

          Crash handler slettes ikke om bilkrasj og sex, men heller om menneskets lengsel
          og søken etter det ekstreme. Det er konsumkulturen satt på spissen, der mye vil
          ha mer. Alt handler om å overgå det forhenværende, og eventuelle hinder må
          overkommes til enhver pris. Samtidig som sivilisasjonen og individet gjør
          stadige materielle fremskritt, føler vi også en sterk lengsel etter noe
          meningsfullt og spirituelt, og tittelen beskriver egentlig hvordan disse to
          behovene møtes, i et eksistensielt krasj. Bilkjøringen er en metafor for dette.

          Meningen med Kids ligger også i tittelen, da filmen stiller spørsmål rundt
          selve begrepet. Det handler ikke så mye om en gutt med aids som har sex med
          jomfruer, men heller om voksen lek uten tanke på konsekvenser. Er
          «barna» i filmen egentlig barn, eller er det kanskje foreldrenes
          tanker om hva det vil si å være barn som er foreldet? Hvor har disse
          «barna» lært sin oppførsel fra, og kan man fordømme de for å gjøre
          akkurat det samme som «voksne»? Da jeg først så filmen som tenåring,
          ble den idolisert av mine jevnaldrende og sett på som en dokumentar som avslørte
          hvordan det var å være ung. Filmen var det endelige motstykket til
          fantasifilmer om pinglete tenåringer på eventyr, som aldri drakk alkohol eller
          gjorde noe galt, og alltid ventet med å ha sex til de var gift. (Jeg husker
          Døden på Oslo S som et spesielt frustrerende eksempel, da hovedpersonen Pelle
          ble kjempelettet fordi Lena «bare ville sove» ved sidna ham)

          Clockwork Orange er en bitende satire der fremtidssettingen bare er et redskap
          for å tydeliggjøre. Det handler om propaganda, individets valg og
          begrensninger, autoritetens rolle og politikkens evne til å bruke selv det mest
          grufulle til sin fordel. Er vi borgere egentlig noe annet enn mekaniske
          organismer som kan programmeres etter styresmaktens ønsker, og brukes som
          sjakkbrikker for å fremme politiske mål?

          Irreversible som mange har nevnt her i kommentarene, er også et kunstnerisk
          mesterverk som konsekvent blir misforstått, til tross for at budskapet blinker
          i store bokstaver over hele skjermen.

    • Neo

      Irreversible. 

      En av de bedre filmene jeg har sett 🙂 

    • Jeg vil også nominere Irreversible (http://www.imdb.com/title/tt0290673/) til denne lista. Forbudt eller ei, den bruker virkemidler som får publikum til å virkelig sitte igjen med en tom og jævli følelse etter å ha sett filmen. 

      •  Den filmen var selvsagt på lista under diskusjonene. En sterk og jævlig film.

    • bo71

      Clockwork Orange fantastisk!

    • Stein Erik Ansethmoen

      Hva med La Grande Bouffe (1973)?
      Regi og manus: Marco Ferreri.

    • Janette

      Hva med Kill List? Noen som har sett den?

    • Dwarf McDougal

      Eraserhead (1977) av David Lynch kan lett beskrives med ett enkelt ord: Forstyrrende. 

    • Battler

      Fint at dere trekker fram Cronenberg’s «Crash». Oslos kinosjef (gidder ikke skrive hennes navn) dummet seg totalt ut ved  å «forby» filmen , dvs. å ikke vise den i Oslo. Det er en nydelig skrudd sak, drømmeaktige sekvenser, lavmælt, nesten hviskende dialog. Musikken er hypnotisk. James Spaders flotteste rolle. 

      • Det var vel samme kinosjef som ikke ville vise Doberman heller…. Hun burde saksøkes for å ha ranet osloborne for fantastiske kulturopplevelser.

    • Bj_Bj

      Det sier ganske mye om denne «guddommelige» rasen at det finnes mennesker perverse nok til å lage denne møkka, at det finnes mennesker som omtaler dette som kunst, at det finnes mennesker som finansierer skiten og at det finnes patetiske og perverse nok idioter som betaler penger for å få lov å rulle seg i denne gjørma…. 

      • …og at det finnes livredde folk som peker på alt som er nytt, og kaller det «pervers møkk» 😉

    • Kalle Tangset

      Hva med Makajevevs «Sweet movie»? eller «Salo» av Pier Paolo Pasolin. Bisaare nok og med underliggende alvorlig budskap!

    • Hva med Performance fra 1970. 

    • taranaak

      «Bad Boy Bubby», «Oldboy» og «Funny Games»?

    • Nå er det jo slik at det finnes en del ganske stygge filmer som ikke blir omtalt noe særlig og derfor havner i glemmeboka ganske fort. Og så er det de som blir omtalt i media og svartelistet osv…
      Tror at hvis jeg graver gjennom stablene med VHS-filmer så kan jeg finne alle filmene nevnt i denne artikkelen, samt Caligula, Mad Max (ja, den var på sensurlisten) og flere andre. Ikke alle fordi de nødvendigvis var så fantastiske kunstverk, men det er noe inni meg som reagerer på å bli fortalt at «dette får du ikke lov til.»
      Litt sånn som det er forbudt å snakke i mobiltelefon når du fyller bensin. Ja særlig….

    • Vil ikke kalle det en så kontroversiell film i samme liga som filmene ovenfor, men for meg er en film som Requiem for a dream veldig veldig forstyrrernde! Selve historien i seg selv er jævlig nok, men Darren Arononofsky bruker lyd og bilde så de grader effektivt for å forstyrre seern! Klaustrofobisk og usmakelig, men samtidig så fantastisk briljant! Requiem For A Dream er en film det er mye vanskeligere å gjennomføre enn flere av filmen ovenfor

    • Deilig liste som jeg selv kunne hatt som topp 5 over filmer som provoserer. Men dere glemmer en film Filmpolitiet og det er en film fra 2011 fra Serbia. Beklageligvis så husker jeg ikke filmens navn men den er på høyde med Cannibal Holocaust bare 1000 ganger værre. A Clockwork Orange er også min favoritt, hadde helt glemt Kids. Takk for det 🙂

    • Pingback: P3 Dokumentar » Hiv-jegeren()