Det er på høy tid å oppsummere filmåret 2014, som har vært full av store opplevelser, noen mindre store, noen dårlige, noen katastrofale. Slik det pleier å være.

Storheter som Martin Scorsese (The Wolf of Wall Street), Wes Anderson (The Grand Budapest Hotel), Spike Jonze (Her), Dardenne-brødrene (To dager, en natt) og Christopher Nolan (Interstellar) har innfridd med sine filmer, mens veteranene Woody Allen (Magic In The Moonlight) og Ridley Scott (Exodus: Gods and Kings) har skuffet.

Ferskere navn som Yann Demange (’71), Xavier Dolan (Mamma) og Gareth Edwards (Godzilla) har pirret vår nysgjerrighet.

Marvel fortsatte sin suksessrekke av superheltfilmer (Captain America: The Winter Soldier, Guardians of the Galaxy). Tom Cruise slet med å nå helt til topps, selv med en fabelaktig film (Edge of Tomorrow).

Her hjemme dominerte Hallvard Bræins Børning på en imponerende måte med flest solgte billetter, mens Eirik Svenssons Natt til 17. kanskje var den beste ungdomsfilmen, rent innholdsmessig. Eskil Vogts Blind var den beste norske filmen totalt sett.

Det er alltid like vanskelig å rangere årets beste filmer. Vi i Filmpolitiets redaksjon, Rune Håkonsen, Marte Hedenstad og Birger Vestmo, har slått sammen våre personlige lister til en definitiv oversikt over de 10 beste filmene som hadde norgespremiere i 2014.

Årets beste filmer: 2010 | 2011 | 2012 | 2013


Fortellingen om prinsesse Kaguya
En bitteliten bambusprinsesse fra himmelen. (Foto: Arthaus).

«Fortellingen om prinsessen Kaguya» ser ut som om et akvarellmaleri malt med tykke, brede kalligrafistrøk, som av og til brytes opp med drømmesekvenser tegnet som voldsomme skisser i kull.

Det vil være umulig å ikke bli berørt av de nydelige bildene, inntrykket er sterkt, og blir ytterligere forsterket av lydsporet til Joe Hisaishi.

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Marte Hedenstad.

Isao Takahata er en enestående filmskaper, som evner å skape filmopplevelser som gjør noe med deg. Det kraftfulle krigsdramaet Grave of the Fireflies fra 1988 er et eksempel på dette. Fortellingen om prinsesse Kaguya er Takahatas første film på ti år, og det er tydelig at dette er et eventyr laget med kjærlighet.

Enestående tegninger, nydelig musikk og en sår, men vakker historie gjør dette til årets beste animasjonsfilm.


Dallas Buyers Club
Matthew McConaughey i Dallas Buyers Club (Foto: SF Norge AS).

En historie om HIV, AIDS og død virker kanskje avskrekkende, men her er det all grunn til å komme seg på kino! Dallas Buyers Club fortelles med pågående driv, mørk humor og sterkt skuespill.

Og så er det en ny imponerende hovedrolle fra Matthew McConaughey, som i sine 20 år som skuespiller aldri har vært bedre enn han er akkurat nå.

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Birger Vestmo.

2015 har virkelig vært Matthew McConaugheys år! Først imponerte han oss alle som detektiv Rust Cohle i tv-serien True Detective. Deretter gjorde han et herlig innhopp i Martin Scorseses The Wolf of Wall Street. Så kom denne filmen, som han vant hovedrolle-Oscar for.

Og nå i vinter har mange vært betatt av Christopher Nolans Interstellar, der McConaughey også spiller hovedrollen.

Etter mange år som kjekkas med åpen skjorte/bar overkropp som fremste kjennetegn, har det vært deilig å se ham fyke til karrieretoppen med en rekke spennende og velvalgte prosjekter.


 

Edge of Tomorrow
Tom Cruise spiller mot Emily Blunt i Edge Of Tomorrow (Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge).

Selvsagt er historien en smule søkt, men måten den forklares på, er enkel å godta i denne sammenhengen. Regissør Doug Liman lar nemlig aldri historien bli for selvhøytidelig, men lar leken skinne gjennom det harde materialet.

Og dersom man tenker hardt over visse historieelementer, finnes det ting man godt kan stusse over. Men jeg gjør det ikke, fordi Edge of Tomorrow er en eneste stor effektfest med en historie uten dødpunkter, og med en dreven og inspirert Tom Cruise i fokus.

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Birger Vestmo.

Hva skal Tom Cruise egentlig gjøre? Selv når han presterer sitt ytterste i en fantastisk film, sliter han med å få nok folk til å se filmene hans.

Edge of Tomorrow fikk unison god kritikk, men solgte ikke så mange billetter som forventet. Er hans tid som innbringende filmstjerne over? Vi får se.

Mission: Impossible 5 vil kanskje kunne rette opp statusen hans. I mellomtiden må du sørge for å få sett Edge of Tomorrow, for det ER en innertier av en film!


Rune Håkonsen, spillanmelder i Filmpolitiet. (Foto: Erlend Laanke Solbu, NRK).
Runes største filmøyeblikk i 2014:

Helt siden jeg så Scarlett Johanson i Lost in Translation har jeg vært overbevist om at hun ville gjort det like godt i rollen som anagonist – som en ond aktør i en filmfortelling.

I Jonathan Gladers Under the Skin, som jeg så med kjæresten på en liten kino i Paris siden norske distributører ikke satte den opp i Norge, fikk jeg se hvordan hun iskaldt lurte med seg uvitende skotske menn i døden.

Bak filmens nærmest sterile fasade, hvor stiliserte bilder forsterker fremmedgjøringen, lurer en mørk hemmelighet. Johansons kjølige figur skjuler noe som ikke stammer fra denne planeten.


The Wolf of Wall Street
Leonardo DiCaprio spiller godt i The Wolf of Wall Street (Foto: UIP).

Det er, som alltid, interessant å se hvordan en mann kommer seg frem i verden. Og selv om det blir klart på et tidlig tidspunkt at Belfort følger et annet moralsk kompass enn de fleste andre, er reisen hans et interessant skue.

Jeg lar meg imponere over Belforts verbale kapasitet, spilt av DiCaprio i sitt mest fandenivoldske hjørne. Han er ytterst troverdig som karismatisk finansfigur med klokkertro på egne ferdigheter.

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Birger Vestmo.

Enhver ny film fra Martin Scorsese er en begivenhet, og han skuffet ikke med denne. Den har Scorseses kjennetegn, som et rikt persongalleri, mitraljøsedialog, bytung miljøskildring og et eklektisk soundtrack.

Den er også mye morsommere enn Scorseses andre filmer, med en oppvakt Leonardo DiCaprio i hovedrollen, som han fortjent fikk en Oscar-nominasjon for.

The Wolf of Wall Street er mest av alt en god pekepinn på at Scorsese fremdeles har noe og melde på film, og vil forhåpentligvis fortsette å være en relevant stemme i flere år!


The Grand Budapest Hotel
Tony Revolori og Saoirse Ronan i The Grand Budapest Hotel (Foto: 20th Century Fox).

Det meste ved tilværelsen er lysere i en Wes Anderson-film. I The Grand Budapest Hotel er livet en fest, og døden en lek, selv når bakteppet åpenbart er inspirert av et mørkt kapittel av Europas historie.

Man sitter kanskje ikke igjen med dypere forståelse for verken fortid eller nåtid, ei heller med større innsikt i menneskeheten. Men filmen forteller en god historie ved hjelp av et rikt persongalleri i et drømmende univers.

Denne filmen er skapt for å nytes godt bakoverlent, både i kropp og sjel.

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Birger Vestmo.

Wes Anderson gir meg velkommen eskapisme som få andre kan. Jeg tror det samme gjelder for skuespillere, for det er ikke mange andre regissører som får et slikt stjernelag med i sine filmer.

Er det halvparten så gøy å spille i dem som det er å se dem, kan det forstås. The Grand Budapest Hotel fremstår som en av årets mest spesielle filmer, med et særegent visuelt uttrykk som ingen andre har. 


Filmgeneral Birger Vestmo. (Foto: Erlend Laanke Solbu, NRK).
Birgers største filmøyeblikk i 2014:

Jeg så den islandske filmen Om hester og menn på filmfestivalen i Tromsø i januar 2014. Der er det en ekstremt morsom scene som nærmest fikk meg til å ramle av kinostolen!

Ungkaren Kolbeinn (Ingvar Eggert Sigurðsson) er på ridetur når hans hoppe blir bedekket av hans potensielle kjærestes hingst, med Kolbeinn som maktesløs tilskuer i sadelen.

Dette er bare en av flere sorthumoristiske scener i denne herlige debutfilmen fra regissør Benedikt Erlingsson, som gikk hen og vant Nordisk Råds Filmpris i oktober. Se den om du kan!

Klikk her for anmeldelsen av Om hester og menn


Turist
Kristofer Hivju spiller skiboms i Turist (Foto: Arthaus).

Her blir tilskueren simpelthen nødt til å tenke over hvordan man ville ha reagert i en gitt situasjon, men det er umulig å komme frem til et sikkert svar. Denne filmen utforsker høyst interessante problemstillinger, bortgjemte selverkjennelser og en mannsrolle i krise.

Rivende godt skuespill, et smart skrevet manus og en jevn strøm av underfundig humor gjør Turist til en svært tilfredsstillende filmopplevelse!

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Birger Vestmo.

Jeg så Turist under filmfestivalen i Cannes (der den ble vist under sin internasjonale tittel, Force Majeure), og merket allerede der hvor godt filmen traff publikum med sine universelle spørsmål om den moderne mannsrollen.

Det gikk rykter der nede om at franskmenn og italienere ikke likte mannens sammenbrudd i filmen, fordi det krasjet fundamentalt med deres oppfatning av kjønnsrollemønstre.

Men Turist er en rasende intelligent utforskning av hvilke forventninger som stilles til 2014-mannen, hvilke krav han stiller til seg selv, og hva som skjer når de ikke imøtekommes.

Kristofer Hivju leverer en herlig birolle, og snakk om gjennombrudd for Lisa Loven Kongsli i den ene hovedrollen!


Interstellar
Anne Hathaway ser utover i Interstellar (Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge).

Interstellar handler om noe som menneskeheten på et eller annet tidspunkt blir nødt til å forholde seg til.

Måten dette blir gjort på, er kanskje umulig, i følge dagens vitenskap om universets fysiske lover og regler, men det er deilig å drømme stort på kino!

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Birger Vestmo.

Dette var filmen vi i Filmpolitiet brukte over ett år på å glede oss til! Forventningene var enorme, og informasjonen om hva slags film det egentlig skulle bli, var nærmest ikke-eksisterende.

Det er for tidlig å vurdere hvorvidt dette er et mesterverk, eller «bare» en veldig god film. Men den greide å rive oss med i en ekstremt stor historie som til og med gjør kvantefysikk spennende!

Det finnes mange som kritiserer filmens vakling mellom faktisk vitenskap og ren science fiction. Men ingen kan motstride det faktum at Christopher Nolan er en filmskaper som greier å skape interesse, diskuksjon og følelser rundt sine filmer, som er av stor verdi for filmmediet!


Martes største filmøyeblikk i 2014:

Studio Ghibli har tatt seg en pause, og min favorittfilmskaper Hayao Miyazaki har pensjonert seg – som fan av japansk animasjon har det vært et hardt år.

Vinden stiger er var en vakker avslutning på et eventyr som har vart et helt liv.

Som mange av hans filmer er også dette en bittersøt avslutning, og når hovedperson Jirô i filmens siste scene takker kona for alt hun har gjort for ham, er det umulig å holde tårene tilbake. «Arigatou, arigatou», roper Jirô – det føles som om det er Miyazaki selv som sier takk for alt.

Arigatou Miyazaki-san, for alle de fantastiske filmopplevelsene du har gitt meg.

ANMELDELSE: Vinden stiger – fin siste film


Guardians of the Galaxy
Chris Pratt i «Guardians of the Galaxy». (Foto: Marvel)

Guardians Of The Galaxy er ikke blant Marvels mest kjente tegneserieunivers, men introduseres på film med en herlig miks av heftig sci-fi-action, småfrekk humor og en overhengende eventyrfølelse.

Det er riktignok svært mye som skal introduseres for oss, og det er litt i overkant trangt mellom plotpoengene. Men regissør James Gunn, som også har skrevet manuset sammen med Nicole Perlman, sørger for at underholdningsevnen er imponerende.

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Birger Vestmo.

Jeg var skeptisk. En ting er kjente merkenavn som Iron Man, Thor og Captain America. Men Guardians of the Galaxy var ukjente tegneseriefigurer for de fleste. Kunne dette bli for smalt?

Men så viser det seg at regissør James Gunn har skapt et filmatisk eventyr som kanskje ligger nærmest de originale Star Wars-filmene i tone, innhold og underholdningsnivå.

Gjett om det var herlig å gå inn i kinosalen med små forventninger, og komme ut av den med et stort glis! Dette var så fett at J.J. Abrams må føle økt press på hans pågående lille filmprosjekt….


En due satt på en gren og funderte over tilværelsen
Par med hund på strand i En due satt på en gren og funderte over tilværelsen (Foto: SF Norge AS).

En due satt på en gren og funderte over tilværelsen forteller om menneskehetens daglige kamper med brodd, humor og poesi. Tittelens due sitter kanskje og skuer over oss og lar seg forundre og forbause over hva den ser. Jeg gleder meg over alt jeg ser.

Hver filmrute er et kunstverk og hver sekvens er omhyggelig planlagt ned til minste detalj. Her er det ikke rom for improvisasjon og tilfeldigheter. Dette er et mesterverk fra en særegen regissør, som har perfeksjonert sitt eget finurlige filmspråk.

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Birger Vestmo.

Jeg liker filmer som ikke ligner på noe annet, og dette er kanskje den mest særegne fra 2014. Jeg har nostalgiske følelser for den første filmen i regissør Roy Anderssons trilogi, Sanger fra andre etasje fra 2000.

Jeg var så heldig å fikk møte Andersson på en fest i Toronto i august, der han troppet opp med gulløven han hadde vunnet i Venezia kvelden før. Da fikk jeg sagt det som sant er: – Herr Andersson, du er et geni!


Boyhood
Ellar Coltrane i Boyhood. (Foto: United International Pictures).

Regissør Richard Linklater (Før soloppgang, Før solnedgang, Før midnatt) har filmet de samme skuespillerne gjennom 12 år for å skape dette bildet av en amerikansk gutts oppvekst.

Resultatet er en enestående vakker film med et sannferdig innhold. De fleste vil kunne kjenne igjen elementer fra egen barndom, og filmen vekker på mesterlig vis selve følelsen av å være i livets startgrop.

Boyhood er en dypt menneskelig film fra en imponerende manusforfatter og regissør.

Klikk her for hele anmeldelsen skrevet av Birger Vestmo.

Richard Linklaters galskapsprosjekt fikk årets første sekser på terningen. Svært få hadde denne på radaren da året startet. Enda færre visste at den hadde vært under innspilling til og fra i 12 år.

Filmen varer i 2 timer og 45 minutter, men da jeg skjønte at det nærmet seg slutten, var det som om jeg ville skrike til lerretet: – Nei, ikke slutt! Ikke kjør rulleteksten! Jeg vil se mer og mer og mer!

Så grepet ble jeg av denne nydelige skildringen av en gutts oppvekst, som på mange måter kan minne om min egen, og mange andres. Her finnes det nemlig mange sannheter om hva som former oss som mennesker, hvordan vi famler oss fremover, mens kroppen vokser og interesser forandres.

Nå, mot slutten av 2014, ønsker jeg intenst at denne filmen blir beæret med Oscar for beste film og/eller regi.


Fortell oss om dine beste filmopplevelser fra 2014 i kommentarfeltet under traileren.

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.
  • Andreas R. Håkensen

    Dawn of the Planet of the Apes og Snowpiercer fortjener begge en plass på listen etter min mening, men jeg forstår hvorfor dere har prioritert dem bort. Det har virkelig vært et flott filmår!

    • Einar Tobias Grude

      Tsk, Dawn er en en CGI fest med skikkelig svak historie. Greit nok at animasjonene er bra, men den mangler dybde, og har mange kontinuitetsproblemer.
      Snowpiercer derimot var fantastisk.

  • Andreas

    Enig i det meste, men jeg ville personlig gitt plass til både Her og Gone Girl som er en av mine alle største favoritter i år.

  • Fossum

    Boyhood er på topp 5 lista mi av alt jeg har sett noen gang…

    Jeg tror at dere tar litt feil ang andreplassen, men det gjøkke no.
    (Blir alt for langt til kvalitet som «En Kärlekshistoria» tykker nu jag..)

  • Lars Hansen

    Min favoritt er definitivt Turist, en av de beste skandinaviske filmene noensinne.

  • magnarStoroy

    Topp 10 publikum til no i år:

    1. Børning. 2. Doktor Proktor. 3. Kaptein Sabeltann. 4. Hunger games. 5. Karsten og Petra 6. Frost. 7. Hobbiten femhærslaget. 8. Dragetreneren 2. 9. Operasjon Arktis. 10. The wolf of Wall Street.

    Vaksenfilmar lenger nede på lista til 20.plass: Hundreåringen osv …, Guardians of the galaxy, Dum og dummere 2, 22 jump street, Interstellar, Hercules og X-men days of future past.

    The wolf of Wall Street, Guardians of the galaxy og Interstellar er dei einaste av dei som Filmpolitiet likar, som folket også likar.

    Boyhood- «årets film» er nummer 72 med 31 356 besøkande!

    Som vanleg så har kritikarane sær smak, og eigentleg ikkje peiling på kva som er ein god film. Ein god film er ein film som gir ei positiv oppleving for dei fleste. Over 380.000 har sett Børning, så då er det vel den som er årets film?

    http://www.filmweb.no/filmtoppen/?view=year

    • Hilde Jorunn Hoven

      Synes du er urettferdig ettersom Boyhood ikke gikk på vanlig kino i Norge. Har du sett den?

    • Trond Kval Nordli

      Tja, det eneste det forteller er hvilke filmer flest har sett – ikke noe om hva folk synes om filmene. Og det er plenty med kommersielt og fokelig på denne lista også.

      • AkselAnkerHenriksen

        De som har valgt å se Dum og Dummere 2 må vel ha visst sånn noenlunde hva de gikk til?

    • Frode Jørum

      Beklager, men der er du på ville veier. Hvor står det i statistikken at folk var fornøyde med filmen etterpå? Og når i kvalitetsvurderingen av noe som helst i verden har antall noe som helst å si? Hvis det var sånn kvalitet ble vurdert, ville Norges beste pizza vært Grandiosa. Og DET er en fornærmelse mot enhver husmor eller husfar som har laget en hjemmelaget pizza i sitt liv.

  • AreSolberg

    En trist påminnelse om at den amerikanske filmindustrien har mistet nesten all kreativitet og evne til innovasjon, nytenkning og dristighet. Året 2014 blir for meg stående som året jeg mistet troen på kinofilmformatets fremtid. Det virker som det interessante nå skjer på seriefronten og til en viss grad i små, uavhengige dokumentarfilmmiljøer.

    • Personlig er jeg uenig. Dessverre er det er mye bra amerikanske filmer som nærmest aldri kommer til Norge før DVD på grunn av studioer og den griske norske kinobransjen. Det mener jeg er med å skape et bilde av at amerikanerne aldri lager gode filmer, men faktisk både i små og store filmer er det mye bra i år. I 2014.

      Av de som har kommet i år i USA så har man mye bra som aldri kommer til Norge med filmer som Obvious Child, Nightcrawler, Whiplash, Selma, Boyhood og Inherent Vice (den eneste som kommer på kino av disse, men så mye seinere). For å ikke nevne andre amerikanske sammenproduksjoner som f. eks Under The Skin og Imitation Game.

      Det er veldig synd at Filmpolitiet, VG, DB eller noen andre som har en betydelig mengde lesere her i Norge ikke er med å fokusere mer på hvor elendig det norske filmutvalget på kino er blitt. Både på grunn av studioene som produserer og distribuerer filmene, men også kinobransjen her selv som begynner å bli så griske at du begynner å lure på om de vokser sopp i håret.

      • Martin

        Boyhood gikk faktisk en liten stund på kino i Norge, men den har helt klart fått for lite markedsføring. Årets desidert beste filmopplevelse!

    • AkselAnkerHenriksen

      Jeg vil si tvert imot at filmer som the LEGO Movie og Guardians of the Galaxy viser at selv Hollywood ikke er i en fullstendig idétørke.

      Men jeg er enig med Steffen her i at filmutvalget på norsk kino er heller sørgerlig, til tross for noen lyspunkter.

      • Anders Voll Kimestad

        «LEGO» er leketøysreklame, og «Guardians of the Galaxy» er nok en Marvel superhelt-film, så originalitet kan kjøpmennene i Hollywood fortsatt ikke beskyldes for.

        • AkselAnkerHenriksen

          Jada, de er kommers så det holder, men jeg ser ikke hvordan det er et argument mot at filmene er nyskapende? Guardians er en (liten) tvist på superheltsjangeren, et sårt tiltrengt pust av humor, mens LEGO er kort og godt rimelig annerledes en det meste annet som er laget av animasjonsfilmer den siste tiden. På høyde med Pixar i sin storhetstid.

          • Anders Voll Kimestad

            GotG er ikke nyskapende, den er full av gamle «troper» så det holder, den minner kanskje ikke mye om de»vanlige» superheltseriene, men det er fordi den er laget som en science fiction film, ikke en superheltfilm.
            Jeg kjenner til tegneserien den bygger på, og det er i og for seg en sci-fi serie den også,bortsett fra at den er satt i «Marvel-Universet», hvilket betyr et par obligatoriske «superhelter» i persongalleriet, og noen cameoshver gang de vil ha opp bladsalget.

  • Einar Tobias Grude

    Jeg har ikke sett alle filmene fra 2014 som jeg har lyst til å se enda, så jeg klarer ikke helt å lage en liste.
    har feks ikke fått sett Birdman enda, og har hørt mye positivt om den.
    Det jeg likevel kan si er at Interstellar, Dallars Buyers Club, og The Grand Budapest Hotel ville også vert på min liste, mens Guardians of the Galaxy, som hadde en grusomt dårlig tredje del (scenen med Yondu og pilen hans er jo bare klein), ikke hadde vert der.

    • Birdman har ikke hatt norgespremiere ennå. Den kommer 6. februar, 2015, så den vil eventuelt komme med på neste års liste!

  • Pruben92

    2014 har vært et flott filmår, og selv om det er flere filmer jeg ikke fikk sett, klarte jeg å sette sammen en topp 10-liste jeg er fornøyd med.

    10. Chef
    9. Captain America: Winter Soldier
    8. Interstellar
    7. Edge Of Tomorrow
    6. LEGO Filmen
    5. Snowpiercer
    4. The Raid 2
    3. Guardians Of The Galaxy
    2. Fortellingen Om Prinsesse Kaguya
    1. Boyhood

    Om jeg hadde fått sett Her, Grand Budapest Hotel, Turist og En Due Satt På En Gren Og Funderte Over Tilværelsen, tror jeg at de ville ha sneket seg inn på topp 10.

    Boyhood er en klar nr.1 for meg, hadde aldri trodd at jeg ville se en film som det. For meg var det veldig personlig opplevelse å se den filmen, var nesten som å se mitt eget liv i reprise (hadde akkurat flyttet hjemmefra og startet på universitet da jeg så Boyhood).

    Har en svakhet for eventyr, og Fortellingen Om Prinsesse Kaguya har noen utrolige scener som fikk meg til å elske filmen. Guardians Of The Galaxy var nok min favoritt filmopplevelse i år, gøy fra start til slutt (kan hende at det hjalp litt å se den på en kino i Taipei på åpningskvelden, også).
    Sånn alt i alt var 2014 fylt med gode kinoopplevelser, får håpe at 2015 blir like bra.

    • Bra liste! Alle filmene her var med i vurderingen, siden de fikk terningkast 5 (Boyhood fikk 6). Og LEGO-filmen må jo bare på Oscar for beste animerte film, eller?

      • Pruben92

        LEGO-filmen er «helt utrolig»! Den er akkurat sånn en film basert på LEGO skal være. Hvis ikke den vinner Oscar, vet ikke jeg.
        (Fortellingen om Prinsesse Kaguya vil også være en verdig vinner av beste animerte film, men jeg tror folk er mer splittet om den filmen, ikke like stor «crowd-pleaser».)

  • Savner How to Train Your Dragon 2 her altså…

    • Joachim Lothe-Rikenberg

      Mjaaaah…andre animasjonsfilmer jeg ville plassert over den da, som nr. 10. Hoho.

      • Det er din mening, men det er ingenting som sier at det ikke kan være to animasjonsfilmer på lista. Jeg for min del ble ihvertfall veldig skuffa over The Grand Budapest Hotel og kan ikke fatte og begripe at den er på lista, men det er jo min mening.

  • olaxvx

    Joachim Trier har ikke laget Blind, slik det påstås her. Det er Eskil Vogt. Men er enig i at det ramlet årets beste norske film.

    • Agh! Pinlig feil, der. Rettet til Eskil Vogt, mens den skyldige får buksevann. Jeg sier ikke hvem.

  • I. Silencio

    Seriøst, ingen Lucy?

  • Magnus Gjellan

    Savner Gone Girl her. Beste thrilleren på lang tid etter min mening!

  • magnarStoroy

    Mi liste med ti filmar som eg har sett eller vil sjå, (og som kan passe når du er 43 år):
    A million ways to die in the west, Hobbiten, Hercules, The hunger games, Jack Ryan shadow recruit, Prisoners, Captain America, The expendables 3, 22 jump street og Lone survivor.

    Til Hilde Jorun Håven: Eg har ikkje sett Boyhood. Det er ikkje min type film, så ut i frå det eg meiner er god film, så passar ikkje den meg. At Filmpolitiet og eg ikkje likar same typer filmar er heilt greitt.

    Til Trond Kval Nordli: Sjølvsagt kan det vere tilfelle at tusenvis som ser ein film ikkje likar det som dei ser, og det kan vere at kjærastepar går på filmar som han eller ho likar. Eg tek poenget.

    Til Frode Jørum: Sjå ovanfor. Kvalitet er eit interessant ord. Eg vil anbefale boka kulturbløffen av Kristian Meisingset. Utgangspunktet er at den kultur og kunst folk vil ha ikkje stemmer med tilbodet. Staten meiner folket bør få opera, men folket vil heller reise på countryfestival. At mange likar noko vil seie at det er kultur som har verdi for dei. Ein kan ikkje seie på noko faktagrunnlag at den filmen er betre enn ein annan osv. Alt er opp til den subjektive opplevinga.

  • MKej

    Det er slik man lager en liste:

  • Christopher Hollingsether

    The equalizer ??? Først filmen på veldig lang tid som fikk meg til å tenke på den flere timer etter den var slutt og lar meg sitt i sofa’n og tenke «for en film » !! All time topp fem om ikke tre her..:o

  • Ole-Martin

    Syns Fury fortjener ein plass på lista, for meg var det verfall topp 3 i år (ikkje sett deres topp 2 vel og merke)