La Linnéa leve: Episode 5

Hvordan hjelper dyreterapi? Les også: Linnéa svarte i nettchat

På tross av langvarig psykologbehandling finner ikke Linnéa glede i hverdagen. Det har vennen Andreas bestemt seg for å gjøre noe med i serien La Linnéa leve.

Se også: Episode 1 | Episode 2 | Episode 3 | Episode 4 Episode 5 | Episode 6 | Episode 7 | Episode 8

Sliter du selv, eller noen du kjenner? Sjekk disse nettstedene for mer informasjon om psykisk helse.

Så ble det altså ikke buddhist av Linnéa likevel, selvom Andreas prøvde sånn passe hardt å legge grunnlaget for en sunn sjel i et sunt legeme. Godt det finnes mer jordnære alternativer.

De som kjenner Andreas vet nemlig at han er en dyrevenn, og mange timers utrettelig googling førte Andreas frem til Onkels gård. Hvorfor akkurat Onkels gård? Fordi de drev med den noe mytiske terapiformen hesteterapi.

- Jeg kan vel helt ærlig si at jeg gjorde dette vel så mye for min egen del som for Linnéas del, forteller Andreas.

- Når det er sagt, hadde jeg visse forestillinger om hvordan dette skulle bli. Jeg så for meg en stor gård hvor lykkelige dyr løp rundt og gjorde alle rundt seg glade. Hvor hester, hunder og katter i skjønn forening sto i flokk og formelig ventet på å ta seg av ulykkelige mennesker.

- Og jeg så for meg en smørblid Linnéa som etter en time med ridning ned til en liten bekk ikke så langt unna, hoppet ned fra hesten og erklærte at dette var jammen noe, sier Andreas.

Akkurat slik ble det ikke, selv om det ikke var så veldig langt unna.

- Fakta er at det er en av de fineste dagene vi har hatt. Og at det er noe herlig ved å se en 80 kilos newfoundlandshund overfalle Linnéa for å få kos.

Linnéa om egen innsats:

Det var en fin opplevelse, og noe å se tilbake på. Men samtidig tror jeg Andreas tok meg med dit fordi han selv hadde lyst. Så jeg er glad på Andreas’ vegne.

  • Steinar Christensen

    Det triste er at ingen ville brydd seg om Linnea dersom hun var en stygg feit jente eller ei sliten gammal gubbe. Hun spiller på et uskyldig blondt image og forventer fullt engasjement av folket rundt seg.

    • Anonym

      Karismatiske mennesker får alltid lettere hjelp enn andre, men problemet ligger ikke i at de får det, men i at andre eventuelt ikke gjør det. Dessverre er det begrensede resurser her i verden, og hvis samfunnet utbedrer en sektor, skjer det nesten alltid på bekostning av en annen. Det er nettopp derfor dette programmet er viktig: det er ikke bare opp til staten å hjelpe dem som har det vanskelig, det er opp til kontaktnettverket rundt dem som sliter.

      Med andre ord, det er opp til deg. Dersom du kun hjelper vakre venner får du ta det på din egen kappe. 

      Folk flest her i landet må lære seg å foreslå løsninger, ikke utelukkende å påpeke feil. Dersom du krever mer resurser til et formål, foreslå hvor disse resursene skal tas fra!

      • Kristin Torske

        Supert og saklig innlegg – megaenig med deg!! Uansett hvor mye spenn helsesektoren ville fått (den kan gjerne få en god del mer), er ressurser i ens personlige nettverk ubetalelig og helt essensielt – og der har mange i Vesten en god del å lære av de fleste andre kulturer, ass. 

        Enig med en god del av dere andre også forresten, men ville syns det var supert om man avsto fra å være så jæskla skarpe i tunga. Det fører ikke til annet enn at folk blir lei seg. Flere enn den det er retta mot. 

  • http://pulse.yahoo.com/_GPHNR7NY5IRWETQVC6OZIDTLZE jarle

    er ikke vanskelig å se at linnea spiller hele veien. jeg har jobbet med kronisk deprimerte mennesker, og hun har absolutt ingen psykiske problemer, bortsett fra et enormt nassissistisk jeg, og et ego som må fores ustanselig, ikke noen forskjell fra de fleste på hennes alder.

    • http://www.facebook.com/profile.php?id=771165334 Susanne Karin Lundblad

      Ikke noe forskjell fra de fleste på hennes alder? Hva mener du med det? Du kan ikke mene at alle på hennes alder er som Linnéa? Da har du tydligvis ikke møtt mange på rundt 21 år i det siste, ta deg en tur ut..

    • Anonym

      Jeg har mine mistanker om hvordan du har kommet i kontakt med psykiske syke mennesker, men ved å jobbe med dem er ikke en av dem. Godt er det, for en person som offentlig påstår at de fleste ungdommer er sykelig narsissistiske (narsissistisk personlighetsforstyrrelse er ikke en diagnose i Norge, men i USA regnes den ofte som en form for psykopati), har fint lite å gjøre i et omsorgsyrke.

    • haakonsjovold

      Hadde du hat et snev av kunnskap så hadde du ikke ytret de
      moralistiske og oppsnasne ordene dine. Kanskje noe burde lært deg litt
      folkeskikk, det er tydeligvis noe du har mangel på. Depresjon er en diagnose
      som arter seg ekstremt individuelt og mennesker som er relativt velfungerende
      utad kan ha det som en slagmark inne i seg. Men i din bok må man tydeligvis
      sikle og banke hodet sitt i veggen før folk kan bry seg. Du min gode kamerat er
      alt som er galt med verden pakket inn i en skrott av biologisk avfall.

    • Anonym

      Jarle, dette var en provoserende uttalelse, noe som godt kan ha vært din intensjon i utgangspunktet. Siden du hevder å ha jobbet med mennesker som har psykiske lidelser, så vil jeg på det sterkeste understreke at dette synet ikke representerer noen av faggruppene innenfor feltet. Slike bastante og unyanserte meninger hører ikke hjemme i omsorgsyrker, og jeg vil på det sterkeste råde deg til å revurdere yrskesretning (giitt at du tenker å fortsette i omsorgsyrket) eller ta ett oppgjør med egne fordommer.

    • http://www.facebook.com/ashtreyastrid Astrid Gjersøe Skåtterød

      jævla idiot.

    • http://www.facebook.com/people/Vegard-Klaus-O-Lilletvedt/679890724 Vegard Klaus O. Lilletvedt

       Du må jo være superpsykolog, som kan se det på så kort tid og uten å ha snakket med henne eller noe.
      Flott fyr.

  • Anonym

    Spoiled brat !!

  • http://twitter.com/NicoLyche Nicolai Oseid Lyche

    Skjønner ikke hvorfor alle må hate så jævlig på Linnea. Man trenger ikke være helt fakka i hodet, for å si at man sliter med depresjon eller lignende.

    Av en eller annen grunn så må man tydeligvis være helt ubrukelig for å kunne ha æren av a kalle seg psykisk syk. Eller så er man bare bortskjemt, oppmerksomhetssyk eller lignende. Drøyt at man ikke kan akseptere at folk sliter på forskjellige måter, og noen har det ganske vanskelig.
    Spesielt pretensiøse mennesker (se Jarle) som bare må lire fra seg at de har «jobbet» med psykisk syke og vet helt klart at de har det MYEEEE verre. Nærmest en konkurranse det å være psykisk syk. 
    Sånn sett kunne man sagt at alle i rike Norge egentlig ikke kan klage over noe, når man ser hvor «mye vanskeligere» andre har det i fattigere land. 

  • http://www.facebook.com/hege.nybraten Hege Nybråten

    Det var veldig koselig å ha dere på besøk Linnea og Andreas :-) Stor klem fra Hege, Eirik og Poker på Onkels Gård <3

  • Anonym

    Ikke overraskende at Linnéa ga denne opplevelsen høyeste karakter så langt i serien. Dyreterapi er kjempemessig som ett suplement til klassisk terapi (kognitiv eller psykodynamisk). Trengs en del mer forskning, og kanskje flere serriøse aktører med ett godt rammeverk rundt behandling og med mer faglig tyngde. Men helt klart stort potensiale!

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=587060180 Benedicte Hyseelsker Pannekake

    Vakkert, men Linneas tankevei er lettere å kjenne seg igjen i enn jeg liker!

  • Pingback: p3.no » La Linnéa leve: Episode 7

  • Pingback: p3.no » – Han fikk meg til å smile

  • Pingback: p3.no » La Linnéa leve: Episode 1

  • Pingback: p3.no » La Linnéa leve: Episode 3

  • Pingback: p3.no » La Linnéa leve: Episode 4

  • Pingback: p3.no » La Linnéa leve: Episode 8

  • Pingback: P3morgen » – Inn med farsmelka?