Det er en del å glede seg over når det gjelder Dirk Gently’s Holistic Detective Agency. Denne fargerike, absurde og småsatiriske krimkomediesci-fi-serien som er basert på bøker av kultforfatteren Douglas Adams (The hitchhiker’s guide to the galaxy).

Aller best liker jeg ambisjonsnivået, for rundt serieskaper Max Landis (sønnen til John Landis) er det ingen som har sluttet å være i “ja”-fasen underveis. Her kombineres sjangere etter innfallsmetoden, og serien er ikke redd for å dra både skuespill og manus ut i ytterkanten av TV-konvensjonene for å finne sin særegne stil.

ANMELDELSE: Sherlock S01 – Privatdetektiven er like skarp som før

Dessverre er det en stil som ofte irriterer meg noe så innmari.

Teite detektiver som gjentar alt de sier, slitsom lydmiks, tam vold, middelmådige tullestemmer, anstrengt nerdekulhet og en drapsmaskin som snøvler skjebnesvada mens hun prøver å “gjøre sin egen greie” et sted mellom zombieganglag og Drunken Master-teknikk.

Og verst av alt: Stjerna selv, Dirk Gently (Samuel Barnett), er en hyperaktiv lettvekter som overdøver resten av serien som et tykt lag med hvit støy. Han motarbeider min interesse i både det megakomplekse krimmysteriet og han punkterer rollefigurens karisma med platt humor.

ANMELDELSE: Westworld – Hatten av for HBO

Det er viktig å skape bånd til publikum, så hvorfor ikke hive inn en scene der indieelsker Elijah Wood får jamme med gjengen. (Foto: Netflix, BBCAmerica)
Det er viktig å skape bånd til publikum, så hvorfor ikke hive inn en scene der indieelsker Elijah Wood får jamme med gjengen. (Foto: Netflix, BBCAmerica)

Et mord, noen hjernebytter og en motvillig assistent

Et brutalt og uforklarlig mord skjer på hotellet hvor Todd (Elijah Wood) jobber som pikkolo. Todd oppdager liket, skimter en framtidsversjon av seg selv og får sparken.

Men så dukker detektiv Dirk Gently opp i Todds leilighet for å få hjelp til å løse mordsaken. Dirk jobber ut fra et holistisk verdenssyn der alt henger sammen. Og i stedet for å følge beviser og spor, følger han det som der og da virker best å følge.

Todd blir motvillig med på etterforskningen som raskt tar et titalls ulike retninger. Her er det hjernebyttende skurker, CIA-innblanding, og en leiegård full av hemmeligheter. For ikke å glemme en morder som følger samme intuitivtilfeldige metode i sine drap som Dirk gjør i sitt detektivarbeid.

Det er mange gode ingredienser her, men kjemien mellom historier og skuespillere sitter dårlig. Elijah Wood søker etter Samuel Barnett i scenene, men Dirk-rollen er skrevet for frenetisk og rotete til at han oppnår noe mer bånd med sin partner utover det som forklares i dialogen.

Plottmessig blir snarveiene litt for kjedelige. Jeg liker at den holistiske detektivmetoden åpner for at tilfeldighetene har makt, og at alt er lov i handlingen. Men da må det skrives underholdende – her brukes innfallene bare som lettvinte løsninger for å flytte oss videre i historien.

ANMELDELSE: The Crown – elegant i alle ledd

Et utvalg av skurkene, eller muligens heltene i Dirk Gently ' s Holistic Detective Agency. (Foto: Netflix, BBCAmerica)
Et utvalg av skurkene, eller muligens hjelperne, i Dirk Gently’s Holistic Detective Agency. (Foto: Netflix, BBCAmerica)
Prøver veldig hardt

Dirk Gently’s Holistic Detective Agency prøver seg på så mye forskjellig, at den ender opp med å ha sine øyeblikk. Spesielt når den tar seg tid til å la noen av bitene klikke på plass.

Dette er en serie som har mye kreativ scenografi og som smykker seg med flere nisjevennlige referanser – som for eksempel litt Foxygen-musikk i den lokale baren. Og hvis du ikke blir like irritert over all støyen og fiksfakseriet som meg, er det nok mulig å kose seg med dette lettbeinte lappeteppe av et mordmysterie.

Serien vil veldig gjerne treffe de som elsker Dr. Who, de som digger bøkene til Douglas Adams og de som synes Sherlock mangler litt smågal science fiction.

Men dette forsøket blir for strebersk for meg. Den tradisjonsrike britiske absurditetshumoren som det siktes etter, blir bare en referansebank for dårligere varianter av en Monty Python-sketsj her og litt samfunnssatire der. Og de få gode poengene rekker aldri å trekke pusten før de skylles bort av nye anstrengte vitser og fakter som burde vært forkastet på skissestadiet.

“I’m not your Watson”, roper en frustrert Todd til Dirk i et smådesperat forsøk på å låne litt av kjemien mellom detektiv og assistent fra Sherlock. Men dette er også et resignert rop fra en serie som bommer på så mye av det nettopp Martin Freeman (Watson i Sherlock, The hitchhiker’s guide to the galaxy, Hobbiten) har lyktes med av både humor, lunhet og fornøyelig motvillighet mot eventyr.

Etter fire av åtte episoder kjenner jeg lite motivasjon for å forsette og henge med Dirk og kompani, denne serien er ikke min tekopp. Men Max Landis skal ha for å kjøre sin egen stil.

Dirk Gently’s Holistic Detective Agency har premiere på Netflix søndag 11. desember. Alle 8 episodene legges ut.

Om SERIEN

Dirk Gently's Holistic Detective Agency

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.