En lærer utfordrer en annen lærer til slåsskamp – hele skolen går bananas. Når du ser traileren for Fist Fight skjønner du allerede der at filmen ikke kommer til å vinne noen pris for beste komedie med det første. Men jeg håpet likevel at filmen kunne være en latterkule av typen du gjerne ser på en daff søndag.

Dessverre er Fist Fight mer slitsom enn morsom, og i løpet av filmen rakk jeg å kjede meg flere ganger – og det er en jo en dødssynd når det gjelder underholdning.

Et eneste stort kaos

Charlie Day, kjent fra It’s Always Sunny in Philadelphia og Horrible Bosses skal slåss mot Ice Cube i Fist Fight. Days rollefigur Andy, får nemlig Ice Cube, skolens tøffeste lærer Mr. Strickland, sparka – og sånt blir det bråk av.

Mr. Strickland utfordrer Andy til kamp, i skolegården etter tre når skoledagen er over. I full panikk prøver Andy å finne på en plan for å slippe unna.

Tilfeldigvis er dette også siste skoledag, dagen der alle tredjeklassingene ramponerer skolen som en farvelspøk til lærerne, og også dagen der lærerne får beskjed om hvilke nedskjæringer skolen må gjøre.

Samtidig har Andy datterens talentshow, som han må rekke på slutten av dagen. Og kona hans er forresten høygravid – klar til å poppe ut en unge når som helst. Et kaos med andre ord.

Filmanmeldelse: «Horrible Bosses 2» – Lavpanna humor kan også være morsomt.

Det blir dårlig stemning når Andy får Strickland sparka i Fist Fight. (Foto: SF Studios/Warner).
Det blir dårlig stemning når Andy får Strickland sparka i Fist Fight. (Foto: SF Studios/Warner).
Slitsom, ikke morsom

Kaos kan være gøy, men i Fist Fight blir det rett og slett for mye. Charlie Day er i høygir hele tiden, Ice Cube er sint hele tiden, og filmen holder det samme intensitetsnivået hele tiden. Det er svært lite dynamikk i filmens tempo og dramaturgi, og filmen oppleves dermed som slitsom, i stedet for morsom.

At filmen ikke evner å engasjere meg i det hele tatt, gjør ikke saken bedre. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om Andy ender opp med trynet sitt knust eller ikke.

Ice Cubes rollefigur er en parodi på «sint svart mann», og har den emosjonelle rekkevidden til en stein. Og Charlie Day klarer aldri å overraske en eneste gang.

Tracy Morgen, Jillian Bell og Charlie Day i Fist Fight. (Foto: SF Studios/Warner).
Tracy Morgen, Jillian Bell og Charlie Day i Fist Fight. (Foto: SF Studios/Warner).
Lyspunktene kan ikke redde filmen

Et par lyspunkt er det dog. Saturday Night Live-forfatter Jillian Bell spiller den promiskuøse og narkotikaglade læreren Holly, som fikk meg til å småflire flere ganger med sine absurde utsagn om tenåringsgutter som akkurat har blitt lovlige.

Talentshowet til Andys datter Ally er filmens store høydepunkt, i en scene som nesten tangerer den famøse Little Miss Sunshine-opptredenen. Ally blir sjarmerende spilt av Alexa Nisenson, et stjerneskudd jeg vil tro vi får se mer til fremover.

Filmens to artige damer har imidlertid ikke sjans til å redde Fist Fight. Dette er grovkorna humor uten brodd, som aldri overrasker eller gjør noe nytt.

Når Ice Cube i løpet av filmen i tillegg ser sint ut mens han siterer “Fuck tha Police”, får jeg litt vondt i sjela. Det er vanskelig å beskrive hvor kleint det er at han nedgraderer en låt som har vært så viktig, til et billig poeng i en dårlig komedie.

Filmanmeldelse: «Straight Outta Compton» – Velspilt og underholdende fra California-rappens oppvekst.

Om FILMEN

Fist Fight
  • Fist Fight
  • Slippdato: 24.02.2017
  • Regi: Richie Keen
  • Utgiver: SF Norge
  • Aldersgrense: 12 år.
  • Sjanger: Komedie