PÅ KINO 20. OKTOBER 2023: Denne historien kunne – i andre filmskaperes hender – blitt dominert av mørk tristesse, all den tid den handler om unge asylsøkeres fremtidsfrykt i en limbo-tilværelse.
Regissør og manusforfatter Hisham Zaman velger i stedet å fortelle den som en poetisk komedie, riktignok med melankolske undertoner, men likevel med underfundige, sorthumoristiske virkemidler som på finurlig vis beskriver den spesielle situasjonen figurene befinner seg i.
De unge skuespillerne er kanskje ferske, men Zaman bruker dem på en smart og effektiv måte som i grunn gjør deres manglende rutine til en av filmens styrker.
ANMELDELSE: Dokumentaren «Praying for Armageddon» er uhyggelig aktuell
«A Happy Day» inneholder sterke kontraster mellom figurenes varme og fargerike personligheter og de ugjestmilde omgivelsenes øde og kalde stemninger, noe som hever filmens slagkraft og historiens nærmest absurde situasjonsbeskrivelser.
Skal sendes ut
De tre hovedfigurene, Hamid (Salah Qadi), Aras (Ravand Ali Taha) og Ismail (Mohamed Salah), bor på et mottak for mindreårige flyktninger omgitt av høye fjell et sted i et vinterlig Nord-Norge.
De har bodd der så lenge at de snakker kav nord-norsk, men har ikke lovlig opphold og skal sendes ut av landet så snart de fyller 18 år.
De gjennomfører stadig mislykkede fluktforsøk, selv om mottakslederen Birgit (Hilde Skovdahl), assistenten Sharif (Aryan Pezeshki) og støttekontakten Ingvild (Thea Sofie Loch Næss) advarer om at det ikke finnes steder å rømme til. De blir uansett rutinemessig hanket inn av stedets sympatiske politibetjenter (Stig Frode Henriksen og Anja Saiva Bongo Bjørnstad).
Når viltre og rebelske Aida (Sarah Aman Mentzoni) kommer til mottaket, blir Hamid distrahert i forhold til nye fluktplaner, og de gryende følelsene han har for henne setter forholdet til kameratene på spill.
Stadige drypp av poesi
«A Happy Day» starter som en sløy komedie med et skrått blikk på unge liv satt på vent i møte med norsk innvandringspolitikk. Det blir nesten overtydelig hver gang noen av beboerne får sin 18-årsdag feiret, vel vitende om hva det innebærer, og får en koffert i gave før den uunngåelige utsendelsen.
ANMELDELSE: «Killers of the Flower Moon» er filmkunst på høyt nivå
Utover i filmen får man imidlertid stadig flere drypp av poesi, både verbalt og visuelt, som gir historien og figurene spennende nyanser og en dypere betydning. Spesielt Hamids impulsive utbrudd av stuntpoesi skaper fine øyeblikk, der figuren hever seg over den hverdagslige monotonien han lever i.
Både Salah Qadi, Ravand Ali Taha og Mohamed Salah gjør gode roller som de tre ulike kameratene, mens spennende Sarah Aman Mentzoni gir filmen en velkommen energi-boost når hun kommer løpende inn i den som Aida.
Fotograf Lukasz Zamaros vide bilder fanger inn deres liv i dvale, både i brennende nærbilder og i iskalde naturscener med gjentagende tilfeller av både snø, fjell og rein. Det enorme landskapet gjør dem bittesmå, akkurat som de kanskje føler seg: som ubetydelige brikker i systemet.
Selvmotsigende tittel
Hisham Zaman har for lengst markert seg som en viktig regissør med kortfilmene «Bawke» og «Vinterland», samt spillefilmene «Før snøen faller» og «Brev til kongen».
ANMELDELSE: «BlackBerry» er en overraskende morsom film om de første smarttelefonene
I sin tredje spillefilm fortsetter han sin tematiske utforsking av flyktning- og innvandringsproblematikk med et stort hjerte for sine figurer og god innsikt i deres utfordringer.
Tittelen «A Happy Day» er en selvmotsigelse i historiens kontekst, men filmen har overraskende mange glade øyeblikk som motvekt til det triste og håpløse. Zaman bruker nemlig humor som ett av sine våpen, men melankolien ligger der som en konstant variabel.
Det minner oss på den umulige situasjonen de unge figurene befinner seg i, der håp og drømmer for lengst har sluttet å bli håpet og drømt.
