PÅ APPLE TV+ 3. NOVEMBER 2023: Tre solide skuespillere og en finurlig idé blir utnyttet på en overraskende svak og uengasjerende måte i en film som burde ha vært fantastisk.
Verken Jessie Buckley («Fargo»), Riz Ahmed («Sound of Metal») eller Jeremy Allen White («The Bear») kan egentlig lastes, for de gjør fine roller ut ifra det de har å jobbe med.
ANMELDELSE: «Operation Napoleon» – internasjonal thriller med islandsk vri
Den greske regissøren Christos Nikou («Apples») har likevel ikke greid å skape noe spesielt gripende utav historiens forunderlige utgangspunkt.
Filmen fremstår som en slags fabel som kanskje prøver å si noe om kjærlighetens trange kår i en stadig mer kalkulert verden.
Den etterlater meg imidlertid tom for følelser, når jeg heller burde ha kjent på den samme hjertesmerten som i for eksempel Charlie Kaufman og Michel Gondrys tematisk sammenlignbare «Evig solskinn i et plettfritt sinn».
ANMELDELSE: Serien «Ondskapen» er både brutal og fløyelsmyk
«Fingernails» er slett ikke uten kvaliteter, mye takket være de dyktige skuespillerne, men det døyver ikke følelsen av et delvis bortkastet potensial.
Tester kjærligheten
Anna (Jessie Buckley) får jobb på et kjærlighetsinstitutt ledet av Duncan (Luke Wilson). Han har utviklet en metode der par kan teste sin kjærlighet ved å få sine negler analysert av en maskin, som så gir dem svaret på om de egentlig passer sammen eller ikke.
Teorien er nemlig at naturlig stoffer i neglene kan vise sikre tegn på forelskelse. Det eneste aberet er at neglen først må rives av fingeren, og at et negativt resultat betyr at forholdet må brytes, noe alle ser ut til å godta som et endelig faktum.
Anna har selv tatt denne testen noen år tidligere med samboeren Ryan (Jeremy Allen White), som tross et positivt resultat tviler sterkt på metoden.
Når hun møter sin nye kollega Amir (Riz Ahmed), begynner også hun å bli usikker på om instituttets kjærlighetstest er til å stole på, og hva et eventuelt positivt eller negativt resultat egentlig innebærer.
Temmelig kald og avmålt
Med et såpass skrudd plott, kunne man forvente en film som fordreide virkeligheten i samme retning. «Fingernails» foregår imidlertid i et grått og gjenkjennbart bymiljø med et uklart tidsperspektiv.
ANMELDELSE: «Tillsammans 99» er et hjertevarmt og bittersøtt gjensyn
Uten at man trenger å henge seg for mye opp i det, antyder musikkvalg og teknologi at vi kanskje er på 1980-tallet. Samtidig kler figurene seg mer moderne, og ser «Notting Hill» fra 1999 på kino som en del av et Hugh Grant-retrospektiv.
For min del hadde det kanskje vært enklere å leve meg inn i historien med et større fokus på stemninger og visuelle virkemidler.
Et mer fantasifullt uttrykk, som for eksempel regissørens landsmann Yorgos Lanthimos har gitt sin kommende «Poor Things», kunne ha fremmet manusets merkverdigheter.
Christos Nikou må likevel ha hatt en klar tanke bak sine stilvalg, også ved å la hovedfigurene formidle sine emosjonelle utfordringer med måtehold.
ANMELDELSE: «The Guilded Age» S2 er forseggjort og påkostet
«Fingernails» har absolutt noen tankefulle ideer, men virker temmelig tam, kald og følelsesløs til å være et skråblikk på moderne kjærlighet.
