Filmåret som ligger foran oss, er så langt og innholdsrikt at man knapt vet hvor man skal begynne. Selv med et 30-talls filmer nedskrevet på blokka, er dette bare toppen av isfjellet.
Underveis vil det som alltid komme flere overraskelser som man ikke engang visste om da året startet.
Alt tyder på at det er MYE å glede seg til, men hvilke filmer som er i stand til å innfri de store forventningene, vil vi heller ikke denne gangen vite sikkert før året ebber ut.
Lenger ned i saken finner du lista over de 10 filmene jeg gleder meg aller mest til i år, men først noen gode ord om den ellevte, nemlig regissør Justine Triets Gullpalme- og Golden Globe-vinnende «Fritt fall», som allerede har hatt norgespremiere (6. januar).
Dette er et gnistrende godt krimdrama med storspill av Sandra Hüller i hovedrollen som en forfatter som mistenkes for å ha vært involvert i mannens fatale fallulykke.
ANMELDELSE: «Fritt fall» er så velspilt at det svir
Som kollega Sigurd Vik skriver i sin anmeldelse, er filmen «full av sofistikerte fortellergrep hvor rettssalens anklagende toneleier blandes med detaljfokuserte rekonstruksjoner og noen filleristende familiekrangler.»
Nye norske filmer
En norsk film er blant de 10 på lista, men det er selvsagt flere hjemlige høydepunkter i vente. Det har blant annet vært snakket mye om Thea Hvistendahls debutfilm, «Håndtering av udøde» (9. februar), der Renate Reinsve og Anders Danielsen Lie, som begge spilte i Joachim Triers «Verdens verste menneske» (2021), gjenforenes i hovedrollene.
Filmen er basert på en roman av «La den rette komme inn»-forfatteren John Ajvide Lindqvist, og får sin verdenspremiere på den viktige filmfestivalen Sundance i Utah.
Renate Reinsve skal for øvrig også spille hovedrollen i Joachim Triers neste film, «Sentimental Value». Den ville uten videre vært blant de 10 jeg er mest spent på, men kommer først i 2025.
En av landets største regissører, Erik Poppe («Tusen ganger god natt», «Kongens nei», «Utøya 22. juli», «Utvandrerne»), er aktuell med ny film i år, noe som alltid er en berettiget begivenhet.
«Quislings siste dager» (13. september) skildrer Vidkun Quisling (Gard B. Eidsvold) og hans samtaler med sjelesørger Peder Olsen (Anders Danielsen Lie) i tiden før landssvikeren ble henrettet på Akershus festning 24. oktober 1945.
Andre verdenskrig er også temaet i den kapable regissøren John Andreas Andersens «NR 24» (30. oktober), som etter all sannsynlighet vil bli en mer «tradisjonell» krigsfilm, med Sjur Vatne Brean («Rådebank») i hovedrollen som motstandsmannen Gunnar «Kjakan» Sønsteby.
Spennende oppfølgere
Animasjonsgiganten Pixar kommer til å ha et uvanlig aktivt år, da de endelig kinolanserer tre av sine pandemi-rammede produksjoner.
ANMELDELSE: «Sjel» er moden, musikalsk og underholdende
Både «Sjel» (23. februar), «Rød» (22. mars) og «Luca» (19. april) gikk nemlig rett til strømmetjenesten Disney+, fordi de fleste kinoene holdt stengt i hele verden.
I tillegg kommer de med en helt ny film, nemlig «Innsiden ut 2» (14. juni), som altså er oppfølgeren til den fantastiske publikumssuksessen fra 2015.
Av andre store oppfølgere, er det grunn til å se opp for Shawn Levys «Deadpool 3» (24. juli), Tim Burtons «Beetlejuice 2» (USA-premiere 6. september) og Eddie Murphys retur til en av sine glansroller i Netflix-filmen «Beverly Hills Cop: Axel F.» (premieredato ukjent).
Noen andre oppfølgere er med på min topp 10-liste som du straks kommer til.
Blant de originale filmene jeg personlig ser frem til, finner vi for eksempel Kevin Costners ambisiøse storsatsning «Horizon: Chapter 1» (USA-premiere 28. juni).
Dette er den første av flere planlagte filmer med undertittelen «An American Saga», der han er tilbake (både foran og bak kamera) i nybyggertiden han også skildret i Oscar-vinneren «Danser med ulver» (1990).
Jeff Nichols kommer med «The Bikeriders» (USA-premiere 28. juni), der Tom Hardy og Austin Butler spiller motorsykkelgjengmedlemmer i Chicago på 1960-tallet.
Andrew Haigh («Weekend») regisserer Andrew Scott, Paul Mescal, Jamie Bell og Clarie Foy i «All of Us Strangers» (16. februar), en mystisk historie om en forfatter som kommer tilbake til barndomshjemmet, og finner sine egne foreldre slik de så ut da de døde 30 år tidligere, samtidig som han innleder et forhold til en nabo.
Krysser fingre for Coppola
Regissør Alex Garland («Ex Machina», «Annihilation») skildrer hvordan en ny amerikansk borgerkrig arter seg for en gruppe omreisende journalister i «Civil War» (24. april).
Alexander Payne har allerede høstet mange lovord for sitt juledrama «The Holdovers» (26. januar), om en lærer (Paul Giamatti) som må tilbringe jula med en elev og en ansatt som av ulike årsaker ikke kommer seg hjem.
Og hvordan skal det gå med legendariske Francis Ford Coppolas langvarige storprosjekt «Megalopolis»? Adam Driver spiller en arkitekt som vil gjenoppbygge New York etter en katastrofe, noe som høres spennende ut.
Filmen har imidlertid vært omspunnet av rykter om kaos og finansielle overskridelser, men jeg krysser fingrene for at Coppola lander på begge beina!
Jeg kunne ha ramset opp langt flere filmer enn dette, som Matthew Vaughns «Argylle» (2. februar), Nikolaj Arcels «Bastarden» (23. februar), Nuri Bilge Ceylans «About Dry Grasses» (månedens film på cinematekene i februar), Dag Johan Haugeruds «SEX» (1. mars), Ethan Coens «Drive-Away Dolls» (22. mars), Hirokazu Kore-edas «Monster» (19. april), Luca Guadagninos «Challengers» (26. april), Wes Balls «Kingdom of the Planet of the Apes» (22. mai) og Richard Linklaters «Hit Man» (premieredato foreløpig ukjent).
Jeg har garantert glemt noen essensielle filmer som burde ha vært nevnt, men ett sted må grensa gå. Det er nemlig på tide å introdusere min personlige «forventningsliste» over det jeg synes fremstår som de 10 mest spennende filmene som kommer på kino i år:
«Alien: Romulus»
Jeg mener at Ridley Scotts «Alien» (1979) og James Camerons «Aliens» (1986) er blant tidenes beste filmer. Derfor er det kanskje ikke så rart at jeg også setter Scotts nyere prequel-filmer, «Prometheus» (2012) og «Alien: Covenant» (2017), høyere enn gjennomsnittet.
Det er en av årsakene til at jeg er veldig spent på den frittstående «Alien: Romulus», som ifølge hovedrolleinnehaver Cailee Spaney («Priscilla») er lagt til et visst punkt i det 57 år lange tidsrommet mellom de to første filmene.
ANMELDELSE: «Alien: Covenant» er hard sci-fi-horror som yter sagaen rettferdighet
En annen grunn til å glede seg, er at den er regissert av uruguayanske Fede Alvarez, mannen bak den overraskende gode (og blodige) nyinnspillingen av skrekk-klassikeren «Evil Dead» i 2013.
Verdenspremiere: 16. august
«Gladiator 2»
Som du kanskje skjønte av teksten om forrige film, er jeg svært begeistret for regissør Ridley Scott, som i sitt 86. år (!) ikke ser ut til å ha noen planer om å trappe ned.
I år kommer han med oppfølgeren til en av sine største suksesser, «Gladiatoren» (2000). Her møter vi Lucius Verus, den lille nevøen til keiser Commodus (Joaquin Phoenix) i den første filmen, som nå har blitt en voksen mann, spilt av Paul Mescal («Normal People», «Aftersun»).
ANMELDELSE: «Napoleon» er basert på sannhet, løgn og dårlig hukommelse
Ridley Scott trenger en skikkelig kassasuksess etter flere filmer med middelmådig inntjening i løpet av det siste tiåret, selv om fjorårets «Napoleon» var en skikkelig opptur.
«Gladiatoren 2» virker å ha et enda større potensial, ikke bare fordi den slekter på en av hans mest populære filmer, men også fordi skuespillerstallen virker tiltalende, med blant andre Denzel Washington, Pedro Pascal og Connie Nielsen, i tillegg til før nevnte Paul Mescal.
Norgespremiere: 22. november
«Dream Scenario»
Regissør Kristoffer Borgli pirret manges nysgjerrighet med debutfilmen «DRIB» (2017), før hans fulle potensial åpenbarte seg med den anerkjente «Syk pike» (2022), som mottok Filmkritikerprisen 2023 for beste norske langfilm.
Mens den fikk sin premiere på filmfestivalen i Cannes, ble hans nyeste først vist på filmfestivalen i Toronto, til svært positive reaksjoner fra amerikanske kritikere.
ANMELDELSE: «Syk pike» er sylskarp satire over oppmerksomhetstyranniet
Bare det alene ville gjort filmen interessant for oss her hjemme, men i tillegg spilles hovedrollen av ingen ringere enn Nicolas Cage («Wild at Heart», «The Rock», «Con-Air», «Face/Off», «Mandy»).
Ryktene går om at han gjør en av sine bedre prestasjoner i en film om en rolig professor som på uforklarlig vis begynner å vise seg i alles drømmer.
Norgespremiere: 2. februar
«Nosferatu»
Robert Eggers har fremstått som en av det siste tiårets aller mest spennende regissører med filmene «The Witch» (2015), «The Lighthouse» (2019) og «The Northman» (2022).
Hans mørke og stiliserte fortellerteknikk virker som en perfekt match for hans kommende nyinnspilling av F.W. Murnaus skrekk-klassiker «Nosferatu» (1922), som også ble nydelig innspilt av Werner Herzog i 1979.
ANMELDELSE: «The Northman» er et hardbarket vikingdrama med gladvoldelig blodsprut
Hvis Bill Skarsgård i tillegg kan prestere en like skummel og overbevisende versjon av vampyren grev Orlok som han gjorde som klovnen Pennywise i de to «IT»-filmene, kan vi ha en skikkelig skummel og lekker kinoopplevelse i vente.
Det er bare så synd at vi må vente helt til den andre siden av året!
Verdenspremiere: 25. desember
«Ibelin»
«Kunstneren og tyven» var en av de aller beste filmene jeg så i 2020. Derfor er det naturlig å ha store forventninger til regissør Benjamin Rees nye dokumentar.
Den handler om Mats «Ibelin» Steen, som døde av en muskelsykdom, bare 25 år gammel, og hvordan foreldrene hans først i ettertid oppdaget hvor stort nettverk han hadde i sin dataspillverden.
ANMELDELSE: «Kunstneren og tyven» er en mesterlig dokumentarfilm som utfordrer våre fordommer
Man kan bare håpe at Ree er i stand til å fortelle Ibelins historie med samme grad av innsikt, hjertelag og verdighet som han viste i «Kunstneren og tyven». Da kan «Ibelin» bli en av årets mest spennende og rørende historier på det store lerretet.
At den får verdenspremiere på Sundance-festivalen i Utah 18. januar, og vises dagen etter på Tromsø Internasjonale Filmfestival, er to lovende kvalitetstegn.
Norgespremiere: 8. mars
«The Zone of Interest»
Dette var en av filmene som imponerte meg mest under fjorårets filmfestival i Cannes, der den vant både Grand Prix (den nest viktigste prisen etter Gullpalmen) og FIPRESCI-prisen fra internasjonale filmkritikere.
Den britiske regissøren Jonathan Glazer («Sexy Beast», «Under the Skin») har laget et sterkt og særegent drama om kommandanten i konsentrasjonsleiren Auschwitz under Andre verdenskrig.
Rudolf Höss (Christian Friedel) og kona Hedwig Höss (Sandra Hüller) forsøker å leve et idyllisk familieliv rett utenfor murene til leiren, mens tusenvis av jøder blir gasset i hjel der inne.
Filmen er en tankevekkende studie i vanlige menneskers ondskap, fortalt med et formalistisk formspråk som understreker absurditeten ved de bekmørke omstendighetene.
Norgespremiere: 26. januar
«Joker: Folie à Deux»
Den første «Joker» var den nest beste filmen jeg så i 2019, bare «slått» av Tarantinos «Once Upon a Time… in Hollywood».
Denne frittstående historien ble en enorm kassasuksess, der Oscar-vinnende Joaquin Phoenix briljerte i en alternativ tolkning av en kjent skurkefigur fra DC Comics-universet.
ANMELDELSE: «Joker» er et mørkt drama med Joaquin Phoenix i en sensasjonelt sterk hovedrolle
Todd Phillips er igjen regissøren bak det hele, og hans oppfølger ryktes å være en musikal (!) med Lady Gaga i rollen som Harley Quinn (!!).
Fotografen Lawrence Sher sier i et intervju med Definiton Magazine at filmen tar en stor sjanse og kommer til å overraske mange, noe som virker svært lovende – og definitivt i den første filmens ånd.
Norgespremiere: 4. oktober
«Dune: Part Two»
Etter en utsettelse på grunn av fjorårets manusforfatter- og skuespillerstreik i Hollywood, er det endelig klart for del to av regissør Denis Villeneuves ambisiøse filmatisering av Frank Herberts roman fra 1965.
Den første «Dune» (2021) var et fantastisk sci-fi-eventyr på den fremmede ørkenplaneten Arrakis, men sluttet akkurat idet historien om Paul Atreides (Timothée Chalamet) virkelig begynte å bli spennende.
ANMELDELSE: «Dune» er gledelig ambisiøs science fiction
Det gjenstår å se om del to vil møte de store forventningene, men det faktum at Villeneuve allerede har nesten fullført manuset til en tredje film, «Dune: Messiah», virker betryggende.
Kanadierens karriere strekker seg tilbake til 1990-tallet, med sterke prestasjoner som «Prisoners», «Sicario», «Arrival» og «Blade Runner 2049», og har ennå ikke laget en eneste dårlig film.
Det er ingen grunn til å mistenke ham for å ha senket kvalitetsnivået siden sist!
Norgespremiere: 28. februar
«Furiosa: A Mad Max Saga»
Jeg har dårlig samvittighet overfor den australske regissøren George Miller. Jeg ga riktignok hans «Mad Max: Fury Road» en svært positiv anmeldelse fra filmfestivalen i Cannes i 2015, men nøyde meg med å sette terningkast 5.
I ettertid har jeg skjønt at jeg for en gangs skyld bommet, for denne filmen er en klokkeklar sekser. Charlize Therons prestasjon som Furiosa var noe av det som gjorde den så bra, for dette var virkelig en spennende figur som man ble nysgjerrig på.
ANMELDELSE: «Mad Max: Fury Road» er på alle måter en vanvittig film
Forventningene er derfor store til den nye forløperen, med Anya Taylor-Joy («The Witch», «Queen’s Gambit») som en yngre versjon av den tøffe krigeren i en post-apokalyptisk ørkenverden.
Teaseren som allerede er sluppet, bærer bud om en film full av spektakulære actionscener i kjent «Mad Max»-stil, med Chris Hemsworth i en av de andre store rollene.
Filmens premieredato gjør det overveiende sannsynlig at George Miller og Warner Bros. satser på en ny Cannes-lansering.
Norgespremiere: 24. mai
«Poor Things»
Det føles veldig tidlig, men jeg er allerede klar til å utrope «Poor Things» som en av årets aller beste filmer. Jeg anmeldte den til terningkast 6 på filmfestivalen i Venezia i fjor høst, og har gledet meg til alle kan se den på kino.
Den greske regissøren Yorgos Lanthimos («Dogtooth», «The Lobster», «The Killing of a Sacred Deer», «The Favourite») leker seg med spenstige fortellergrep som gjør historien vilt morsom og totalt uforutsigbar.
ANMELDELSE: «Poor Things» er noe av det råeste jeg har sett på lenge
Emma Stone, som også er en av filmens produsenter, gjør en av sine modigste roller som Bella, en ung kvinne som blir «gjenfødt» uten kunnskap om verken kropp, sjel eller sosiale normer og regler.
Stone vant nylig en Golden Globe, som befester inntrykket av at hun er en av årets store Oscar-favoritter. «Poor Things» er et festlig fyrverkeri av en film som er noe av det råeste jeg har sett på lenge, og får herved min sterkeste anbefaling!
Norgespremiere: 12. januar
