Komedien The Other Woman, med Cameron Diaz, Leslie Mann og Kate Upton i hovedrollene, gjør det bra på kino om dagen. Filmen, som hadde premiere 2. mai, dro inn 25,7 millioner dollar premierehelgen og toppet med det kinolistene i USA. Også her i Norge endte komedien opp på førsteplass over de mest sette kinofilmene i helgen, med 22.508 besøkende.

The Other Woman appellerer tydeligvis til kinogjengerne, men dette betyr likevel ikke at det er gode tider for kvinner på film. For denne såkalte “chick flicken” er ingen god representasjon av kvinner.

Handlingen går ut på at tre forsmådde kvinner gjør det de kan for å hevne seg på en utro skjørtejeger, og de kvinnelige hovedkarakterene reduseres etter hvert til krek som kun er opptatt av den utro jævelen og hva de skal gjøre med ham.

Siden 1985 har man kunnet bruke Bechdel-testen for å demonstrere et poeng innenfor kjønn i film. Snakker to navngitte kvinner i filmen sammen om noe annet enn en mann, har filmen bestått testen.

På tross av at dette er en film med tre kvinner som er aktive i historien, består ikke The Other Woman testen, noe som betyr at Cameron Diaz, Leslie Mann og Kate Upton i løpet av sine 109 minutter på lerretet snakker om menn i alle sine scener. Har de virkelig ikke noe annet å snakke om?

Les også: Svensk kino innfører feminist-test

“Jentefilm” tjente mest
The Rule, fra 1985 (Foto: Alison Bechdel)
The Rule, fra 1985 (Foto: Alison Bechdel)

Heldigvis for kinogjengere der ute så kan det se ut til at filmer med sterke kvinnelige rollefigurer er på frammarsj på kinofronten. I 2013 var The Hunger Games: Catching Fire den femte mest sette filmen på verdensbasis. I Norge kom den på tredjeplass og i USA ble filmen den mest innbringende i 2013.

Disneys siste eventyr Frost, som kom mot slutten av året, har to kvinnelige hovedroller og endte opp på andreplass av de mest innbringende filmene på verdensbasis i 2013.

I mars i år gikk filmen også inn i historien som den mest innbringende animasjonsfilmen noensinne, med totalt 1,16 milliarder inntjente dollar på verdensbasis (omtrent 6,9 milliarder norske kroner).

Filmen, som består Bechdel-testen med glans, lå på topp ti av kinofilmer i USA i mer enn tre måneder. Per i dag er den også den sjette mest innbringende filmen i historien.

For tidlig å juble

På tross av stor forbedring av antall filmer med kvinnelige hovedroller og figurer som snakker sammen om noe annet enn menn, har filmbransjen fortsatt en lang vei å gå. Kvinners rolle i industrien, enten det er på lerretet, eller på på regi- og manus-fronten, er ekstremt skjevt fordelt i forhold til hvor stor andel av kinopublikumet som faktisk er kvinner.

Professor i filmvitenskap Anne Gjelsvik har forsket på kjønnsrepresentasjon i film. Hun mener det er for tidlig å juble over gode tall for filmer med kvinnelige hovedroller.

– Da The Hunger Games: Catching Fire ble den mest sette filmen i USA i fjor, var det første gang at en film med kvinnelig hovedrolle toppet listene siden Eksorsisten fra 1973. Statistisk sett gir filmer med menn i hovedrollene mer penger i det kommersielle produksjonsbildet, sier Gjelvik.

Kvinner er kvinner, menn er mennesker
Anne Gjelsvik, professor i Filmvitenskap.
Anne Gjelsvik, professor i Filmvitenskap.

Gjelsvik mener årsaken til at det er slik er todelt. Den første grunnen er et praktisk, økonomisk motiv hos filmskapere og produsenter.

– Dette er et stort og vanskelig spørsmål, men jeg mener det er to særlige viktige grunner til at det er slik. Det ene er det produksjonsmessige, at man tenker at filmer med mannlige hovedroller appellerer bredere, er interessant for alle og at man derfor selger flere kinobilletter.

– Det er dessverre en antagelse som medfører riktighet at det lønner seg å ha en mannlig hovedrolle i en film.

Den andre forklaringen er Gjelsviks påstand om at vi som publikummere er mer tilbøyelig til å se, engasjere oss i og identifisere oss med menns fortellinger, på tvers av kjønn.

– Jeg så for eksempel Locke, med Tom Hardy i hovedrollen, under Kosmorama (Trondheim internasjonale filmfestival), og jeg hadde ingen problemer med å leve meg inn i og tenke at problemene som utspilte seg der er allmennmenneskelige.

– Men når det er kvinner i hovedrollen begynner vi fort å snakke om kvinnespesifikke tema, at hun er en karrierekvinne for eksempel, som gjør at kvinner kun blir sett på som kvinner, mens menn på lerretet er mennesker.

Les også: Hva skjedde med superkvinnene?

Artikkelen fortsetter under bildet.

The Hunger Games: Catching Fire var den første filmen med kvinnelig hovedrolle som toppet kinolistene på 40 år. (Foto: Lionsgate).
The Hunger Games: Catching Fire var den første filmen med kvinnelig hovedrolle som toppet kinolistene på 40 år. (Foto: Lionsgate).
Satser ikke på filmer med kvinner

En årsak til den lave andelen av kvinnelige hovedroller er altså at kvinner har lettere for å se en “guttefilm” enn det menn har for å se en “jentefilm”, og at denne tankegangen fortsatt står sterkt i Hollywood. Derfor er det også en generell konsensus om at filmer med kvinner i ledende roller, som Gjelsvik sier, tjener mindre penger enn filmer der menn dominerer. Dermed satses det også mindre på disse.

Analysenettstedet FiveThirtyEight publiserte i april resultatene av en studie der de har brukt Bechdel-testen for å se på forholdet mellom kvinners tilstedeværelse i en film og den filmens budsjett og inntekt.

Resultatene av studien antyder at Hollywood legger mindre penger i filmer der kvinner er tydelig tilstede. 1615 filmer, fra tidsperioden 1990 til 2013, ble lagt under lupen og resultatet viste at gjennomsnittsbudsjettet på filmer som passerer Bechdel-testen, var 16 prosent lavere enn gjennomsnittet for de andre filmene.

Skal vi tro denne statistikken har filmer med to eller flere kvinner høyere budsjett enn filmer uten, men bare hvis disse kvinnene ikke snakker sammen. Et godt eksempel er The Avengers, der ingen av filmens tre navngitte kvinner, Black Widow, Pepper Potts og agent Maria Hill, har en samtale med hverandre.

Kritisk til Bechdel-testen
FiveThirtyEight

I FiveThirtyEights analyse kom det ikke frem et eneste bevis som støtter opp om at filmer med kvinnelige rollefigurer gjør det noe dårligere på kino enn dem uten. Det ser i motsetning ut til at filmer med kvinner overgår forventningene og faktisk tjener litt mer penger enn filmer som feiler Bechdel-testen.

Filmer som består tjener i gjennomsnitt 2,68 dollar per brukte dollar, mot 2,45 dollar i gjennomsnitt per dollar for filmene som stryker.

Anne Gjelsvik mener Bechdel-testen ikke er en god metode å bruke i vitenskapelig sammenheng, og stiller seg dermed kritisk til FiveThirtyEights analyse.

– Jeg er betenkt over å bruke Bechdel-testen i statistisk sammenheng, jeg synes ikke testen er brukelig til noe annet enn å illustrere et poeng. Den får frem poenget om hvem som får taletid også videre veldig godt, men jeg synes ikke det går an å bruke den vitenskapelig eller som et sertifikat på kvalitet.

At Bechdel-testen ikke er et kvalitetsstempel er det mange gode eksempler på. Fordomsfulle, pinlige og vulgære Sex and the City 2, som jeg anmeldte til terningkast 1 i 2010, består for eksempel testen, mens Gravity, som hadde en av de beste kvinnelige rollefigurene på kino i fjor, stryker.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Frost er tidenes mest innbringende animasjonsfilm.  (Foto: The Walt Disney Company Nordic).
Frost er tidenes mest innbringende animasjonsfilm. (Foto: The Walt Disney Company Nordic).
Få kvinner på manus og regi

At filmer som Frost, The Hunger Games og Gravity tjener store penger, er altså unntakene som bekrefter regelen, noe som er merkelig med tanke på at kvinner utgjør litt mer enn halvparten av kinogjengerne.

En markedsundersøkelse gjort av Motion Picture Association of America (MPAA) forteller at kvinner utgjorde 52 prosent av det amerikanske kinopublikumet i 2013. Her i Norge er også kjønnsfordelingen omtrent femti-femti ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Anne Gjelsvik synes det er positivt og viktig med kvinnelige karakterer i slike store kommersielle filmer.

– Hvis man er vant med å se flere typer kvinneroller fra man er liten, vil det skape større variasjon og uvide spekteret. Derfor synes jeg også at det er kjempepositivt med storfilmer som The Hunger Games, og derfor er Katniss en viktig karakter. Hun sprenger grensene og er ikke bare en søt prinsesse, sier Gjelsvik.

Men hun mener likevel at problemet med skjevfordelingen av kjønn på film må løses på et mer grunnleggende plan.

– Når man ser på statistikken over hvem som lager film, ser vi jo at antallet kvinnelige regissører står på stedet hvil. Det er skremmende få kvinnelige regissører, og også i Norge har vi stor underrepresentasjon av kvinnelige manusforfattere og regissører. Nå har kvinner nådd bedre posisjon veldig mange andre steder, vi har jo for eksempel flere kvinnelige politikere, men til og med i næringslivet går utviklingen raskere enn i filmbransjen, avslutter hun.

Til og med i næringslivet går utviklingen raskere enn i filmbransjen. Anne Gjelsvik

Hva mener du om fordelingen av kjønn på film? Si din mening i kommentarfeltet!

Kilder: Huffington Post, Indiewire, Film og Kino, Box Office Mojo, MPAA, It’s a Man’s World, FiveThirtyEight.

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.