Det er 2018, og Linn (24) har den første kvinnelige hovedrollen i det som blir sett på som verdens største live stuntshow i Dubai.

Den da 20 år gamle stuntutøveren skal fremføre en slåsskamp med økser laget av hardplast.

– Vi hadde sikkert gjort samme kamp 1500 ganger før, men plutselig er det noe som går galt. En av mine medskuespillere feilberegner et slag med et par centimeter og treffer meg rett i ansiktet med øksen sin.

Showet er live, og som man jo sier, «the show must go on»!

– Blodet sprutet til alle kanter! Men vi måtte jo spille ferdig, så slåsskampen fortsetter jo. Etter showet bar det rett til ambulansen.

– Brakk du nesen din?

– Jeg tror ikke det. Men hvis jeg tar på nesen min nå, så merker jeg jo at det er noe som skulle vært annerledes. Men det er jo så klart en risiko å drive med stunts. Vi vet jo hva vi går inn i.

13 meter i brennende drakt

For sandefjordsjenta har det aldri vært noen tvil om hva hun skulle bli når hun ble stor.

– Fra jeg var ti år, så har jeg alltid sagt at jeg skulle bli stuntutøver. For meg var det aldri noen plan b.

24-åringen kommer ikke fra en typisk film- eller sportsfamilie. Konkret hvor interessen for stunt kommer fra, er derfor litt usikkert.

– Men jeg har alltid vært glad i adrenalin og aktivitet.

Da Linn ble ferdig utdannet skuespiller i 2017, var hun klar for å gå «all inn» for å bli stuntutøver. Et kurs på The International Stunt School i Seattle førte til at hun ble oppdaget av Mirage Entertainment, et av verdens største selskap innenfor livestunt.

Det amerikanske firmaet tok henne med på turné, først 7 måneder i Kina, deretter 6 måneder i Dubai. Showet i Dubai ble sett av 800.000 mennesker.

– I liveshow terper man hele tiden. I Dubai gjennomførte jeg ulike stunt 2000 ganger. Da blir man til slutt helt sikker på at man kan det man driver med.

– Der hadde vi blant annet et 13 meter høyt fall som ble gjennomført mens jeg hadde på meg en brennende drakt.

– Utgjør en enorm forskjell

Etter hvert tok Linn turen til LA hvor hun ble signert av Universal. Her har Linn bodd og jobbet frem til pandemien stengte ned alt.

Da flyttet hun hjem og tok fatt på det norske stuntmiljøet. Det har ført til jobb i serier som «Beforeigners», «Ragnarok» og nå nylig Netflix-serien «Post Mortem: Ingen dør på Skarnes».

– Det lille stuntmiljøet i Norge utgjør en enorm forskjell. Jeg tror ikke folk skjønner hvor mye den gruppen bidrar til å øke produksjonsverdien. Det er virkelig en fantastisk og dyktig gjeng.

Planen er likevel å reise tilbake til LA når det blir mulig. Det er der det er flest jobbmuligheter.

– Ikke noe man plutselig bestemmer seg for

I dag er det er cirka 20–30 gutter og jenter i landet som er aktivt tilknyttet det organiserte fagmiljøet, ifølge fagutvalget Stunt Norge. Men det er bare fire–fem som jobber fulltid med film og TV.

– Det profesjonelle stuntmiljøet i Norge har hatt en jevn vekst de siste fem årene, især blant kvinnelige utøvere. Vi ser at det er flere unge utøvere som er lærevillige og dedikert til faget, og som ønsker å bli med på reisen, forteller utvalgsleder i Stunt Norge, Christel Jørgensen.

– Dessverre er det ikke nok stuntjobber i Norge ennå til at alle kan leve av det 100 prosent.

Jørgensen tror mange stuntutøvere kan kjenne seg igjen i Linns barndomsdrøm om å bli stuntkvinne.

– Yrket som profesjonell stuntmann eller -kvinne er ikke noe man plutselig bestemmer seg for. Som oftest har man de nødvendige kvalitetene med seg fra barns alder.

Dødsfall kan skje

Jørgensen understreker at det ikke er nok å være en våghals for å drive med stunt.

– En våghals tenker ikke på sikkerhet eller konsekvens, men tar valg ut ifra dumdristighet. Alle kan hoppe fra 20 meter, men ikke alle kan dra på jobb og gjøre det igjen dagen etter!

Et stunt vil nemlig alltid innebære risiko, uansett hvor godt det er planlagt.

– Små marginer kan få store konsekvenser, så det er lite rom for både menneskelige og tekniske feil i denne bransjen. Dessverre skjer det på både små, lokale filmer og store Hollywood-produksjoner, og har resultert i store personskader og også død på verdensbasis, sier Jørgensen.

Til tross for flere skremmende historier, forteller Linn til P3.no at hun aldri har vært redd på jobb. Hun er likevel klar på at jobben krever hardt arbeid, og at stunt ikke er for alle.

– Vi får være med på veldig mye. Det er alt fra større til mindre fall. Noen skuespillere vil ikke gjøre noe sånt selv, men det respekterer jeg egentlig mer enn dem som sier at de vil gjøre alt selv, sier Linn.

Kung-fu i slowmo

Linn er en av få stuntutøvere i Norge som lever fullt og helt av stunt.

Kollegaen hennes, Ola Skancke Karlsen (29), hadde stunt som sin fulltidsjobb frem til i fjor. Nå har han en bijobb som kokk, men håpet er at han en gang igjen kan leve av stunt.

– Jeg håper jo at det blir nok produksjoner, slik at man kan ha dette som sitt eneste levebrød. Men i likhet med de fleste andre kunstnere, så er det litt sånn at en sidejobb kan være greit å ha.

Tromsøværingen var med som stuntmann i sin første film tilbake i 2012. I dag har han ikke tall på hvor mange produksjoner han har bidratt i.

Som barn brukte Ola mye tid på å se på Kung-fu filmer fra Kina og Hongkong i slow motion.

– Da jeg var liten tenkte jeg at det hadde vært gøy å være den som fekter med sverd i Ringenes herre. Jeg tror de fleste iblant har en liten tanke om at det hadde vært kult å ha vært inne i favorittfilmen sin.

En annen hobby var kampsport. Ola drev både med taekwondo, karate og wushu (kung-fu lignende-kampsport). Det var bare én utfordring.

– Jeg var ikke noe god til å slåss, egentlig. Jeg var ikke noe god i konkurranse. Men jeg likte å bevege meg, humrer Ola.

Etter videregående gikk turen videre til musikal-folkehøyskole og sirkus. Han lærte seg både akrobatikk og å håndtere ild.

– Da jeg først ble bitt av performance-basillen, ble det litt å lete etter hva mer jeg kan bruke ferdighetene mine til.

Ikke adrenalinjunkier

I 2015 ble Ola signert av Marvel. Han ble med i showet Marvel Universe Live og var blant annet med på Europa- og Mexico-turneen frem til 2019. Etter dette har det blitt flere norske filmer og serier.

Sist var filmen «I onde dager», hvor Ola er stuntdoublen til skuespiller Stig Frode Henriksen.

– Jeg har aldri hatt en stuntulykke, men da vi filmet «I onde dager», skulle vi gjøre et stunt hvor jeg blir skutt av en hagle, for så å fly opp i lufta og kollidere med en dørkarm, før jeg igjen faller ned på gulvet.

– Vi gjorde stuntet to ganger. Det gikk egentlig veldig fint, men det er jo et rykk, så et brått stopp, og så et fall. Da var det ikke superkult å snu nakken i noen dager etterpå, for å si det sånn.

Både Linn og Ola mener det er viktig å understreke at man ikke driver med stunt for å være crazy.

– Det viktigste for en stuntmann er holdningen. Vi er ikke våghalser og adrenalinjunkier. Vi er fagfolk.

LES MER OM: «JOBB»