PÅ NETFLIX: «1899» er en ny dyster og mystisk spenningsserie fra skaperne av den tyske Netflix-suksessen «Dark». Serien er ikke like gripende og drivende god som forløperen var på sitt beste, men dette er en meget vellaget serie som har mange av de samme kvalitetene.
Handlingen er satt til dampskipet Kerberos som er på vei over Atlanteren fra London til New York i 1899. Og så oppstår det en rekke komplikasjoner da de mottar et nødanrop fra søsterskipet Prometheus som har vært savnet i over fire måneder.
Dette er en mørk, seig og kompleks blanding av elegant periodedrama, dramatiske bakgrunnshistorier og nysgjerrig science fiction som krever at publikum kobler seg på og følger nøye med.
For noen vil nok dette bli en langtekkelig reise gjennom noen selvhøytidelige referanser og stadige repetisjoner. For andre vil det nok være et fengende, tenkende og visuelt stemningsfullt mysterium som bobler av spørsmål rundt vår virkelighetsforståelse.
For meg blir disse åtte timene litt både- og. Jeg synes «1899» er tung på labben i en del av sine popkulturelle lån og løsninger, og serien blir noe omstendelig i sin brede historiefortelling, sine enkleste rollefigurer og sine gjentagende mønster.
Samtidig blir jeg i perioder grepet av et velspilt og engasjerende mysterium, og en serie som hele veien er full av lekre motiv og kreativ finesse i sin forseggjorte og særegne verdensbygging.
ANMELDELSE: Yellowstone S5 – Kvalitetsserie med litt såpeslitasje
På vei til den nye verden, og på flukt fra den gamle
Det blir raskt dårlig stemning om bord på Kerberos da kapteinen (Andreas Pietschmann) vil snu skipet for å redde det savnede Prometheus. Både første og andre klasse er fulle av folk som har betalt dyrt for en rask overfart til New York. Og gjennom passasjerenes samtaler, drømmer og noen overnaturlige elementer skjønner vi at dette er en gjeng emigranter som alle har sine grunner til å ville søke en ny verden.
I spennet mellom passasjerenes desperasjon og kapteinens ønske om å gjøre sin medmenneskelige plikt, oppstår det en rekke interessante konflikter hvor de ulike bakgrunnshistoriene blir viktige for å forstå de ulike valgene som tas. Og dette eskalerer kraftig da de finner Prometheus, og flere forferdelige ting begynner å skje.
ANMELDELSE: The English – full av underholdende godbiter
Plottet er vevd inn i ulike tidslinjer og minner, og serien leker med både passasjerenes virkelighetsforståelse og vår opplevelse av hva det er som egentlig foregår.
Her er symboler, oppfinnsomme rekvisitter og detaljer i omgivelsene viktige markører for hva som foregår. Og referansene spenner fra en av filosofiens mest berømte lignelser via håndplukket klassisk rock og gresk mytologi til elementer vi kjenner fra andre berømte sci-fi-verdener.
Det gjør «1899» til en serie full av store og små attraksjoner for det oppmerksomme sjangerpublikummet. Og det er mange som vil finne stor glede i det gjennomførte håndverket serieskaperne Jantje Friese og Baran bo Odar har lagt ned i detaljer, løsninger og stil.
ANMELDELSE: The Menu – Smakfull satire med noen uventede ingredienser
Internasjonal og velspilt
Dette er en tysk serieproduksjon som lar et internasjonalt skuespillergalleri spille ut en mengde språk – inkludert norsk – i en kløktig bruk av tungemål som barriere og relasjonsbygger.
Serien tar seg tid til å skildre hvordan passasjerer fra ulike land og kulturer kommuniserer når de ikke deler ordforråd, og det gir både poetiske kvaliteter, humørfylte skråblikk og et ekstra lag til seriens nysgjerrighet rundt virkelighetsforståelse og det å være i samme båt.
Det lar også skuespillerne skinne i egen språkdrakt. En dansk familie, hvor Maria Erwolter storspiller som sterkt troende mor, er blant rollegalleriets høydepunkt.
Emily Beecham («Little Joe») er også glimrende i sin noe desorienterte hovedrolle. Og Anton Lesser («Game of Thrones», «Andor») får brukt sitt lett uhyggelige vesen til god effekt.
ANMELDELSE: The Crown S5 – Vellaget om det skandaløse 90-tallet
Et ujevnt manus, men stort potensial i verdensbyggingen
Seriens manus blir ujevnt over de åtte episodene i sesong 1. Noen av avsløringene kommer på steder i historien som tapper et par høydramatiske scener for spenning. Og det er noen plottvrier som blir i overkant forutsigbare i måten de bygges opp og fremføres på – noe som flater ut spenningsfølelsen i en serie som spiller veldig på at publikum skal engasjeres av de stadige mysteriene.
Men «1899» er likevel en serie full av kvalitet som vil begeistre mange på Netflix-skjermen.
Hvis du ble fenget av «Dark», og i tillegg har satt pris på grublegleder som «Lost», «The Matrix» og «Westworld», så er det bare å booke seg en billett på Kerberos.
Og forhåpentligvis er dette bare starten på en større historie. Selv om sesong 1 får en elegant avslutning, så er det absolutt mulig at dette – i likhet med «Dark» – kan bli et mysterium og en verden som vokser seg enda bedre med flere sesonger og nye avsløringer. Jeg ser gjerne en sesong 2.
«1899» er ute på Netflix. Anmeldelsen er basert på alle 8 episodene i sesong 1.
