Til nrk.no

1998


1998 er året da frasen «I did not have sex with that woman» blir uttalt av USAs president Bill Clinton og oralsexblir stuereint. Lille Norge slår Brasil i fotball-VM og plutselig snakker selv den minst fotballinteresserte om kampen. Det er også året da historiske hendelser gjør det stort på kinolerretet.

Filmpolitiet

I dag er Birger «what kind of stupid name is that» Vestmo en velkjent radiostemme for filminteresserte. I over 15 år har han fortalt oss hvilke filmer vi bør se, og ikke se, som filmanmelder og programleder i Filmpolitiet.

Birger er en av de ytterst få ansatte i P3 som har vært på lufta siden starten i 1993, den gangen var han et ungt radiotalent med store drømmer.

Av Marte Hedenstad

NRK var drømmen

Før P3 ble startet var det dårlig med tilbud for unge mennesker på radio. Det fantes ett program som het Ungdommens radioavis i NRK, og da Birger, som lenge hadde jobbet med lokalradio i Trøndelag, var ferdig i militæret, ble det utlyst en ledig stilling i programmet.

– Jeg kom inn på intervju og der satt NRK-personlighetene Kjell Philstrøm og Joar Hoel Larsen, som spurte meg om masse rare ting, blant annet hvilket verdisyn jeg mente at Ungdommens radioavis burde ha. Jeg ante ikke engang hva de spurte om, så den jobben fikk jeg ikke, forteller Birger.

Jobben gikk til Lars Erik Mørk, som senere skulle bli den første stemmen på P3, men heldigvis for Birger skulle det snart skje ting i radiomiljøet i Trondheim.

– På intervjuet sa de at jeg burde holde meg i Trondheim, at det kanskje kunne komme til å skje ting her snart. Jeg visste ikke hva de siktet til da, men et par år senere ble P3 annonsert, og med ett hadde NRK bruk for unge, radioerfarne mennesker. Jeg så en annonse der de søkte etter DJs. Jeg brukte en lang kveld på nærradioen og jeg jobbet med å lage en audition-tape. Jeg lagde flere versjoner før jeg var fornøyd og turte og sende den inn.

«Send din partyfaks til DJ Birger King!»

Og jobb i P3, det fikk han. Birgers første oppdrag var en lørdagsflate som hørte til et program som het Barbarene. Det gikk på fredager og lørdager med forskjellige DJs.

– Jeg var litt skuffa i starten. De hadde nemlig satt en annen DJ på hovedflata og jeg var bare på hver fjerde lørdag, men etter den første høsten fikk jeg spørsmål om å gjøre mer og mer, og jeg var en flittig frilanser de to første årene før jeg fikk tilbud om fast jobb.

Kontakt med lytterne var en viktig del av DJ-flata, men i perioden da Birger var kjent som «DJ Birger King» kunne man ikke sende inn SMS eller epost slik man kan i dag.

– Vi hadde faks, og ikke bare faks, vi hadde partyfaks, forteller Birger og ler.

Til partyfaksen kunne alle som hadde tilgang på faks sende inn sine musikkønsker, hilsener og andre meldinger. Birger husker han synes det var gøy å ha kontakt med lytterne på denne måten.

– Det var utrolig kult. Vi fikk høre at det var de som dro på jobben til foreldrene sine for å kunne sende faks til P3, og det var en veldig artig måte å være i kontakt med lytterne på.

Barbarene - Med DJ BirgerKing!

I tillegg til å være DJ i Barbarene har Birger vært innom flere andre programmer, som for eksempel internettprogrammet Safari, eller innringerprogrammet 73 52 73 52, som kan ha vært en forløper til Tore på sporet, der folk kunne ringe inn eller sende brev for å etterlyse personer.

– Der drev vi med gravende journalistisk virksomhet. Vi fant frem folk og gjenforente dem på lufta over telefon. Det var en type detektivvirksomhet som var morsom og spennende.

Riksdekkende rølperadio

Det mest rølpete programmet Birger har hatt på P3 må nok være Wunderbaum Show, som han hadde på lørdagskvelden sammen med Roar Halten. Dette var et humorprogram som var en slags utgave av Beavis and But-head.

– Roar og jeg hadde hver vår figur, Jørn og Ørn, og vi lata som om vi drev piratradio fra en Bedford van bak fjøset til en av oss. Hver lørdag hacket vi oss inn på sendenettet og prata skit og spilte rock, det var et skikkelig rølpete program, forteller Birger.

Det var ikke alle i P3 som var like begeistret for programmet, og ifølge Birger hadde de noen mer seriøse journalistkolleger som synes Wunderbaum Show, Jørn, Ørn og Fetter Bjørn (Einar Klomsten), som av og til var med, var useriøst og barnslig.

– Hvilket de selvfølgelig hadde helt rett i, men jeg tror vi var litt forut for vår tid, for noen år senere ble denne typen humor det store i P3 med programmer som XL og Karate. De var jo var milevis bedre, men vi liker å tenke på oss selv som noen slags nybrottsfolk i riksdekkende rølperadio.

– Hver lørdag hacket vi oss inn på sendenettet og prata skit og spilte rock.

Wunderbaumshow - Jørn og Ørn tar over sendenettet!

(Artikkelen fortsetter under bildene).

Mer fra Filmpolitiet

Adam Sandler - filmgenerator.




Adam Sandler Plot Generator
Lag din egen Adam Sandler-film her!

videopodkast


Filmpolitiets videopodkast
Blir alt Spielberg tar i til bæsj, og fortjener egentlig Bella stake?

Filmpolitiets årskavalkade 2011!

Filmpolitiets årskavalkade 2012!

«Helgas voldsscene»
En fast spalte i Filmpolitiet i starten, som Birger fikk litt kjeft av sjefene for. Lurer på hvorfor..?

«Ting jeg har lært på kino»
Birger deler av sin viten blant ting han har lært på kino.

Ryktebørsen
Birger var forut for sin tid da han annonserte rykter rundt en Independence Day-oppfølger.

Så kom lynnedslaget

Da Birger hadde jobbet i P3 i omtrent fire år kom jobbtilbudet som skulle forandre livet hans. Det var en dag ved watercooleren i P3s lokaler at daværende kanalsjef i P3, Nils Heldal, over et plastglass med vann, spurte Birger om han ville lage et radioprogram om film.

– Det var som det lynnedslagøyeblikket som du bare ikke venter at du skal få. Jeg hadde ikke forestilt meg det som en mulighet engang. Tanken på å kunne forene mine to store lidenskaper, radio og film, det var som å få bursdagspresang, julepresang, vinne i lotto, V75 og Jackpot – alt på en gang. Det var en fantastisk følelse, mimrer Birger.

Han ble en stund bekymret for at han hadde nådd alle sine mål i yrkeslivet allerede som ung noen-og-20-åring, men han har etter hvert funnet ut at det beste man kan gjøre da bare er å fortsette å levere bra.

– Jeg tenkte «This is it. Nå kan jeg ikke få en bedre jobb. Dette er den beste jobben jeg noensinne kan få og som jeg skal ha til jeg dør.

Den første sendingen

11. januar 1998 gikk Filmpolitiet på lufta for første gang, og da følte Birger at mye sto på spill.

– Jeg har aldri vært så nervøs for noe, noen gang. Jeg var så nervøs at jeg tok alle papirene, manus, kjøreplan også videre, med meg hjem sånn at ingen skulle finne dem i søpla etterpå og tenke at dette var bare møl.

Dæm sei jo CAMERA, LIGHTS, ACTION på et filmsett, men sidan det her er radio, så får æ vel bytt ut kamera med mikrofona! – Birger på Filmpolitiets første sending.

Det var ingen premierefilmer på kino den uka, så Birger endte opp med å anmelde Beavis and But-head do America, som akkurat hadde kommet på video. Han tenkte at det var en passende film å starte med i P3.

Filmpolitiets 1. sending: Camera, lights, action!

Filmanmeldelse: Beavis and But-head do America

Stjal Ridley Scotts sigar

I løpet av de drøye femten årene Filmpolitiet har vært på lufta har Birger fått oppleve mye. Spennende filmfestivaler, møte med kjente skuespillere og regissører. Birger må ofte stoppe opp og tenke litt på hvor heldig han er som har en jobb som dette.

– Det er viktig å ikke glemme det, men kjenne på takknemligheten for å jobbe med hobbyen sin. Det er som budskapet Steve Jobs hadde i sin berømte Stanford-tale, «You’ve got to find what you love», og det må jeg jo si at jeg har gjort.

Det definitive høydepunktet for Birger frem til nå, var da han fikk møte sitt idol og favorittregissør Ridley Scott i Stockholm i forbindelse med premieren på filmen Black Hawk Down i 2002.

– Det var kult å oppdage at mitt store idol var en veldig hyggelig fyr, som lyste opp da jeg dro opp Alien-LaserDiscen for å få ham til å signere med sølvpenn. Han snakket til meg som om han tok meg på alvor, og da følte jeg at nå, nå er jeg virkelig med.

Birger var som alltid profesjonell under intervjuet, men da Ridley Scott hadde forlatt rommet, tok den store fan-en i Birger overhånd.

– Da jeg pakket sammen for å gå, så jeg at ved siden av der Ridley Scott hadde sittet, lå det en feit sigarstump. Han hadde ikke røyka under intervjuet, men jeg visste at han røyka sigar på den tiden, jeg visste at den var hans.

– Så, som den store fan-en er var, tok jeg sigaren, stappa den i lomma og følte meg vanvittig teit.

Sigarstumpen ligger fortsatt i en plastpose i en skuff hjemme hos Birger. Mange som kjenner historien har spurt Birger om han ikke har røyka sigarstumpen, men ett sted går grensa, selv for en ihuga Ridley Scott-fan som Birger.

Da filmen Prometheus kom på kino i 2012, fikk Birger igjen muligheten til å intervjue Ridley Scott. Se intervjuet her!

(Artikkelen fortsetter under videoen).

Har utviklet seg mye

Både Birger og Filmpolitiet har gjennomgått en utvikling siden programmets begynnelse. De første årene brukte Birger tid på å finne en form å anmelde film på som han var komfortabel med og på å bli kjent med filmbransjen. Sistnevnte skjedde først og fremst under Filmfestivalen i Haugesund hvert år.

– De første årene følte jeg meg som en gjøkunge i andres reir, da ingen av de som produserte film hadde et forhold til P3. Nå derimot, har mange av filmskaperne vokst opp med P3, og Filmpolitiet har en annen anseelse.

På femten år har også Birger blitt mer sikker på det han driver med. Han får ofte bekreftelse på at det han gjør blir satt pris på og godt likt.

– Det gir meg stadig en liten følelse av vantro når drevne filmfolk faktisk legger merke til, og bryr seg om, hva jeg mener om en film. Det understreker ansvaret man har til å utføre jobben skikkelig, og ikke ta for lett på det.

Fra 1998 til 2010 jobbet Birger stort sett mutters alene med Filmpolitiet, men de siste tre årene har Filmpolitiet utviklet seg til en redaksjon på fire, med egne nettsider på P3.no/filmpolitiet og til og med en årskavalkade sendt på TV. I 2010 ble Torfinn Borkhus, Rune Håkonsen og, undertegnede Marte Hedenstad, en del av redaksjonen, etter hvert tok Andreas Hadsel Opsvik over for Torfinn da han sluttet og begynte i P1.

– En firedobling av antall mennesker som jobber med Filmpolitiet, og en økt nettsatsning, har vært kjempepositivt for programmets utvikling. Det gjør jobben enda artigere enn før.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Dagens Filmpolitiet-redaksjon, Andreas, Birger, Marte og Rune. (Foto: Erlend Lånke Solbu/Martin Aas, NRK P3).
Dagens Filmpolitiet-redaksjon, Andreas, Birger, Marte og Rune. (Foto: Erlend Lånke Solbu/Martin Aas, NRK P3).

En kontinuitetsbærer

20 år med P3 som arbeidsplass – Birger har fortsatt ikke lyst til å slutte i det han ser på som verdens beste jobb. Han mener det er mye rom for lek i P3, som gir muligheten for å gjøre ting som ikke går an i andre kanaler.

På spørsmål om hvor lenge han kommer til å bli i kanalen er svaret:

– I dag er svaret så lenge jeg får lov. P3 er en kanal der veldig mange kommer og går, og det er slik det bør være for å holde kanalen ung og frisk. Mitt håp er at ledelsen ser verdien av å ha kontinuitetsbærere i kanalen, eller en dinosaur da, som det også kan kalles.

For P3 er plassen Birger føler seg hjemme og det er fortsatt kanalen han liker best. Han tror også at anmelderjobben er noe som bør satses på i et langtidsperspektiv, for å gi publikum en kjent og forutsigbar stemme de vet om de er enige, eller uenige med.

– Jeg håper jo at jeg fremdeles er flink. Denne jobben passer meg som hånd i hanske, og om jeg får lov, blir jeg her til jeg dør.

karate_rip

Karate

Brødrene Schau, nærmere bestemt Kristopher og Aleksander, ble programledere for humorprogrammet Karate med Kyrre Holm Johannessen som utegående reporter. Med et fast persongalleri, blant annet swingeren Lloyd Persen og svenske Gjöte Parté, for ikke å glemme Dr. Viggo (Trond Viggo Torgersen), som var innom med jevne mellomrom, fikk Karate en fast fanskare som fulgte dem til programmet gikk av lufta sommeren 2003.

I løpet av de seks årene fant Kyrre og Schau-brødrene på mye rart både i og utenfor studio, som for eksempel da de kåret den norske kjendisen med den flotteste penisen, eller da de lagde «neglesalat» av tå- og fingernegler som Kristopher hadde fått på glass i bursdagsgave av en kompis.

Karate: Kjendispeniskåring
Karate: Neglesalat

 

Rene linjer og en delikat form, lett sommerbrun, på en fin og naturlig måte. – Kyrre Holm Johannessen om penisen til Jens Stoltenberg.

Karate hadde sine siste sendinger under Quartfestivalen i Kristiansand i 2003. Der fikk de dyrebeskyttelsen på nakken etter at de sjøsatte et 250 kilo tungt griselik med påhengsmotor, for å bruke det som båt. I dagene etter trosset gutta klagene fra Dyrebeskyttelsen og fulgte opp med å helle bensin på grisen og sette fyr på den på scenen.

Den aller siste sendingen, 4. juli 2003, ble avsluttet med at Karate-gjengen ble hentet med helikopter, og at gutta kastet granater ned på scenen mens de fløy avgårde – alt som en glidende overgang til Kristophers neste program, Et Norge i Krig, som hadde premiere på P3 1. september senere samme år.

XLTV

XLTV har premiere på norske skjermer, først på NRK2, deretter på NRK1. Espen Thoresen leder programmet, som dokumenterer livet bak kulissene til radioprogrammet XL, som også ledes av Thoresen. Med seg har han Kristoffer Schau, Atle Antonsen og Johan Golden.

Se alle episodene av XLTV
Les intervjuet med Espen Thoresen og hvordan XLTV begynte her!

Musikken

Topp 5 på VG-lista høsten 1998

#1
Big Big World

Emilia

SpotifyWimp
Emilia, Big Big World Single cover

Svenske Emilia Rydberg ble oppdaget i 1996 og fikk en one-hit wonder her i Norge med landeplagen «Big Big World». Låta var førstesingelen fra plata med samme navn som kom i 1999. Singelen lå på VG-lista i 18 uker, albumet i 14, men hun har aldri klart å få hverken en låt eller et album inn på VG-lista igjen.

I senere tid har Emilia tatt etternavnet til faren sin, den etiopiske sangeren Teshome Mitiku. Hun går nå under artistnavnet Emilia Mitiku og lager musikk som ligger mer i jazz- og soul-landskapet.

#2
Unforgivable Sinner

Lene Marlin

SpotifyWimp
#3
No Matter What

Boyzone

SpotifyWimp
#4
Believe

Cher

SpotifyWimp
#5
Thank U

Alanis Morissette

SpotifyWimp
Bilde fra Apocalypse Dudes-albumet til Turboneger. (Foto: EMI).

Musikkåret 1998:

Aerosmiths «I Don’t Want to Miss a Thing”, Run D.M.C. med «It’s Like That» og Lene Marlins «Unforgivable Sinner» tronet på hitlistene. Boybandbølgen skylte igjen innover Norge med irske Boyzone som lå på førsteplass på VG-lista i seks uker med «No Matter What».

Hans-Erik Dyvik Husby aka «Hank von Helvete», Thomas Seltzer og resten av Turboneger slapp albumet Apocolypse Dudes. Plata har senere blitt kåret til «tidenes norske rockealbum» flere ganger. Kort tid etter slippet sluttet vokalist Hans-Erik Dyvik Husby grunnet heroinmisbruk og bandet ble oppløst. I 2002 ble de gjenforent.

28. mai stod Spice Girls på scenen i Oslo Spektrum uten Gery Halliwell. Tre dager senere ble det annonsert at Ginger Spice hadde forlatt gruppa for godt på grunn av uenigheter innad i gruppa.

Dette var året da Lene Marlin dukket opp i musikklandskapet. Hun slapp sin første singel «Unforgivable Sinner», som ble kåret til «årets låt» under Spellemannprisen 1998.

Se musikkvideoen til «Unforgivable Sinner» her:


Filmene

Titanic hadde premiere på norske kinoer 13. februar 1998, og filmen har siden kun blitt slått av Avatar i billettinntekter. Det fatale møtet med et isfjell og historien om umulig kjærlighet, etterlot ikke et tørt øye i kinosalen. Gjennom rollen som fattiggutten Jack ble Leonardo DiCaprio den alle jentene ville ha, og guttene misunte for de hete scenene med Kate Winslet.

Filmpolitiets Birger Vestmo anmeldte Titanic da den kom på Blu-ray i forbindelse med 100-årsjubileet for forliset i 2012. Han konstaterte at James Camerons storslagne film fortsatt holdt mål – 15 år etter at den kom på kino.

Se anmeldelsen av Titanic her:

1998 var virkelig året for storslagne scener på film, ikke bare på grunn av Titanic. I Steven Spielbergs krigsdrama Redd menig Ryan møter vi Tom Hanks i rollen som Captain Millien i den historiske filmen om D-dagen og invasjonen av Normandie.

Filmen sjokkerte hele verden med sine sterke og virkelighetsnære krigsskildringer. Fremstillingen av landgangen på Omaha Beach på D-dagen fikk mye oppmerksomhet. De harde 27 minuttene i starten av filmen var smertefulle å se på, og med dette forandret regissør Steven Spielberg hvordan krig ble fremstilt på film.

Med 1998 ble også drinken White Russian og bowling kult igjen. The Big Lebowski, der Jeff Bridges som «The Dude» blir innblandet i et pengedrama med pornoindustrien og tyske nihilister, ble en kultklassiker og førte til at «Dudeism» senere ble en slags religion.

Her i Skandinavia skapte Lars von Trier debatt med en gruppesexscene i filmen Idiotene. Filmen forbys i enkelte land på grunn av vist penetretring.

Hva er ditt beste minne fra 1998?