Facebook blir et sted man må være. Karikaturer av Muhammed, som trykkes i norske Magazinet og danske Jyllands-Posten skaper oppstyr i Norge og Danmark. Jordskjelv ryster bokstavelig talt Indonesia, lokalbefolkningen og norske turister. Crocs gjør kanskje ikke et inntog i motebildet, men blir et populært tilskudd til skohylla i norske hjem.
Jack Dorsey lanserer Twitter i juli, og tjenesten sprer seg raskt over hele verden. I 2012 var det registrert over 500 millioner brukere som tweeter over 340 millioner ganger daglig. Siden lanseringen har Twitter blitt en av de mest besøkte nettsidene i historien.
Radioresepsjonen har skapt mange knegg og mye latter siden 2006. Men de foretrekker «underholdningskonsulent» framfor merkelapper som «humorist» og «komiker».
Av Sigrid Velle Dypbukt
Steinar, Tore og Bjarte fikk ideen om å lage et radioprogram sammen en sensommerdag i 2005. Alle tre hadde til da jobbet i større redaksjoner i P3, og nå hadde de lyst til å lage en trio på lufta. NRK var opprinnelig imot at programmet skulle ha trekløver på lufta, fordi de mente at det ville bli for rotete.
Etter å ha laget en pilot gikk ledelsen likevel med på at de tre kunne lage programmet, og de hadde fordelt rollene mellom seg: Steinar «Basse» Sagen som programleder, Bjarte «Bjartoini» Tjøstheim som sidekick, og Tore «Toremann» Sagen som tekniker og bedreviter. Etter å ha overveid mange navn på programmet, blant annet Papaya, Tokyo, Bitteliten by og Radiohuset, falt avgjørelsen tilslutt på Radioresepsjonen.
Den første sendingen gikk 2. januar 2006.
Hva var visjonen deres da dere starta?
Bjarte: Vi hadde lyst til å lage radio sammen og være en mindre redaksjon der vi hadde kontroll på alt sjøl. Det var det første.
Tore: – Også skulle det være litt tidsløst.
Det skulle være tullete, med sketsjer.
Steinar: -og alle skulle være på lufta samtidig. Vi hadde stor tro på det konseptet. Det skulle være tullete..
Tore: – med sketsjer og innslag. På den tida var det veldig vanlig med begrensninger, men vi kjørte en bred løsning.
Radioresepsjonen fikk den gamle sendeplanen til Are og Odin da de ga seg, og programmet hadde altså sin første sending 2. januar 2006, under parolen «En feit, en lang og en gammel mann prøver å lage radioprogram på P3». Selv om mange Are og Odin-fans var kritiske til etterkommerne i starten, fikk Radioresepsjonen fort mange faste lyttere og den «lettbeinte underholdningen» har vært en sikker vinner siden 2006.
Hvordan kom dere fram til slagordet «lettbeint underholdning»?
Steinar: Det sa vi fordi vi ikke ville si at det var et humorprogram.
Tore: Fordi vi var redde.
Steinar: Ja, redde. Men jeg syns også humor er døvt.
Humor ER døvt.
Tore: Humor ER døvt
Steinar: Derfor er det gøyere å si noe annet enn humor. Jeg syns det er kjedelig å bli kalt komiker. Jeg liker det ikke.
Tore: Underholdningskonsulent, syns jeg er bra.
Steinar: Ja! Underholdningskonsulent. Underholdningskonsulent er det samme som å si lettbeint underholdning og humor.
Tore: Det er trygghet i vaghet, som jeg pleier å si.
Steinar: Trygghet i vaghet! Er det noe du har funnet på sjøl?!
Tore: Jeg kom på det akkurat nå.
Steinar: Det var veldig fint.
Tore: Takk.
Hva husker dere fra den første sendingen deres?
Jeg husker at vi skulle blåse opp forhuden til Bjarte
Steinar: Jeg husker at vi skulle blåse opp forhuden til Bjarte.
Tore: Vi skulle gjøre narr av måten FBI åpnet sendingene sine på, ved å gjøre det på samme måte. Jeg vet ikke om det funka spesialet bra. Vi har ikke gjort det siden, i alle fall.
Bjarte: Jeg husker den første figuren som Steinar gjorde. Det var en parodi på musikeren Julian Berntzen. Steinar sang en sang som het «Welcome to Oniontown».
Steinar: Han het Thomas Løk, og var en singer-songwriter som hadde laget et konseptalbum som bare handlet om løk.
Bjarte: I 2006 følte jeg at jeg jobbet med noen som var jevnaldrende.
Første sesong av Radioresepsjonen var et helgeprogram og gikk helt til jula 2006, men fikk da et opphold fordi gjengen skulle lage TV-programmet «Torsdag kveld med Steinar Sagen». Senere kom de tilbake på lufta, og de fikk etterhvert sendetidspunkt fra kl. 10.00 til 12.00,mandag til torsdag. Etter dette har de hatt noen sesonger med pause fra lufta i forbindelse med «Radioresepsjonen på TV» og pappapermene til Steinar og Tore, men alltid stått støtt som P3s humorflaggskip.
Gjennom alle disse årene har Basse, Toremann og Bjartolini bygget seg opp Norges mest dedikerte lytterskare, noe bildet under illustrerer godt. Bildet er tatt på 17.mai i 2010, da nesten tusen ivrige fans møtte opp utenfor NRK Marienlyst for å ta fellesbilde med heltene sine.
Steinar: I dag har vi kanskje et enda mer bevisst forhold til at lytterne er der, enn vi hadde helt i starten. Vi vet at de er ekte fans og at de tar referansene våre. Vi er ikke redde for å snakke om ting som er for smalt, fordi vi vet at de tar det uansett.
Vi kan ikke lage programmet uten dem. Det er jo de som gir oss alt.
Bjarte: Og avhengigheten av lytterne er like stor nå som den var i 2006. Vi kan ikke lage programmet uten dem. Det er jo de som gir oss alt. 95 prosent av det vi prater om, er etter innspill fra lytterne på mail og SMS.
Hva er det beste minnet dere har med lytterne?
Bjarte: Vi trekker jo ofte fram det fellesbildet vi tok utenfor NRK på 17.mai. Det var en veldig stor opplevelse der og da, og folk kom jo fra fjern og nær for å være med på det. Men det var jo begrenset hvor mange som kunne være med, og jeg syns kanskje de gangene det virkelig har kokt på Rockefeller eller på Samfunnet i Trondheim, har vært de sterkeste opplevelsene for meg.
Da vi kom ut på scenen da…det var magisk.
Steinar: Jeg tror kanskje det beste minnet er jingle-showet jeg. Da vi kom ut på scenen da,..det var magisk.
Tore: Ja! Det er et av de feteste showene jeg har hørt om. Jeg er enig! Det var det gøyeste!
Bjarte: Ja, det var gøy!
3. mai fikk nemlig et fullstappet Rockefeller mulighet til å se de tre radioresepsjonistene fremføre 16 av sine jingler sammen med Kringkastingsorkesteret. Det ble satt opp ekstraforestilling, og billettene forsvant på 15 minutter.
Hva har forandra seg med Radioresepsjonen siden 2006?
Steinar: Vi har fått mørkere stemmer.
Tore: …og slappere kropper.
Bjarte: Jeg tror vi er enda mer personlige nå enn vi var i 2006. Vi blir på en måte åpnere og ærligere for hvert år som går.
Hvordan har det vært å jobbe så tett sammen, så lenge?
Vi kan aldri jobbe noe annet sted igjen.
Steinar: Det er veldig behagelig, for det er ingen forventninger. Det er ingen som trenger å være kjempeblide på jobb. Man trenger ikke å si sånn «Hvordan var det i helgen da? Du har vært på Hemsedal, ja? OK, så interessant.». Vi kjenner hverandre så godt at vi slipper all den chitchaten som det er i store redaksjoner.
Tore: ..Så vi kan aldri jobbe noe annet sted igjen.
Steinar: Da må vi skjerpe oss. Vi blir nok litt sære og vanskelige av det. Hvis Tore kommer på jobb samtidig som meg, er det ikke sikkert vi snakker sammen før sending.
Tore: Det viktigste kommer på sending uansett.
Steinar: Men hvis det er alvorlig sykdom blant resepsjonister, da får vi vite det.
Supaporn
Under den islandske askeskyen fikk vi høre hvordan Suphaporn valgte å tilby tjenester til askefaste passasjerer på flyplasser rundt omkring i Europa: En armada av thaidamer på veltepettersykler var på vei for å suge seg igjennom kontinentet.
Se også: Radioresepsjonens ressursside, et fandrevet og bortimot komplett arkiv over Radioresepsjonens historie.
Bla deg gjennom nesten 400 bilder fra RRs historie:
Quiz: Er du en RR-kjenner?
Prøv den relativt vanskelige quizen her!
Se alt fra Tores Spikkeskole her
Hvor langt kan du tisse? Radioresepsjonen presenterer TK TJALVE. Spill spillet her!
Få ditt nye navn! Prøv Bjartolinis Italiamaskin
Last ned Radioresepsjonens oneliner-app til iphone og Android.
Mina er programmet som virkelig skaper rabalder med Mina Hadijan i hovedrollen. Med Veronica Orderud som leser opp en «drapstrussel» til alle som ikke følger med på programmet, og andre lignende stunt blir Mina til slutt for mye for P3 og ble tatt av lufta oktober 2007.
P3s Mina Hadjian ser verden gjennom sitt nysgjerrige blikk og møter mennesker og miljø hun gjerne vil vite mer om. Hvorfor driver de egentlig med det de gjør, og hva holder de på med? Lise Myhre kommer Mina i møte, og Nemis skygge skimtes i bakgrunnen. Mina beveger seg også bak lukkede dører – hos Oslokirken.
Programmet Show Show, “et uredd åpent og overfladisk talkshow”, går på lufta med Else Kåss Furuseth som programleder og Torfinn Borkhus som sparringspartner.
Med sketsjer og kjendispanel ga de lunsjen det lille ekstra.
Klaus Sonstad Show følger i sporene til Are og Odin og Show Show. Programmet gikk fra mars til juni 2006 og hadde Else Kåss Furuseth som «assistent».
Gjennom tulleringing, sang og morse blir O-fag med Ylvis-brødrene en braksuksess.
O-fag var et program som på småpedagogisk vis tok for seg ulike tema og spalter. Det inneholdt selvfølgelig store doser musikk fra Ylvis-brødrene, men hadde sitt hovedfokus på ulike spalter og sketsjer som ble svært populære.
Fra spalten «Oppgave med straff»: Bård ringer Opplysningen på jakt etter telefonnnummeret til Klaus Joakim Sonstad. Han må stille alle spørsmålene på rim. Hvis nødrimene blir for vage, får han straff av Vegard – i form av slag med diverse kontoreffekter som linjal og strikk…
Oppgave med straff: Bård ringer Color Line og undersøker prisen til Hirtshals. Det må selvsagt være på rim, og Vegard spiller piano til.
Nyhende: Nyheter på tullenynorsk.
Svenskevitstelefon: Har nordmenn og svensker samme type humor?
Kuriosa: Ytterst på tissen sitter…
Da P3 begynte å mene noe om nyhetsbildet, ble unge folk engasjert og lyttertallene gikk opp.
«P3 med millionsatsing på nyheter» stod det i Dagens Næringsliv. Vi var en stor gjeng. Vi sprang beina av oss. Vi var stolte som f og lagde nyhetsmagasinet P3 Nå. Det var flinke folk i redaksjonen óg. Mange av de (dem) som var der har blitt særdeles dyktige journalister sentralt plassert både her og der, men de store lyttermassene uteble. Dette var på samme tid som, til og med, TVNorge prøvde seg på ungdommelige nyheter i magasinform. Den gang med Sven Tore Bergestuen i programlederstolen. Seerne uteble der også, og programmet forsvant fra sendeskjema. Det gjorde også P3 Nå etter hvert. Ikke fordi programmet var skralt, men kanskje heller fordi det ikke var «P3sk» nok. Jeg husker det stod i et leserbrev i dagbladet at «P3 Nå i bestefall høres ut som Her og Nå på speed». Enda så sobre vi var.
Vi lærte mye av P3 Nå. Og kanskje aller mest lærte vi i P3 at journalistikk i magasinform må passe med vår identitet. P3 er subjektiv. Vi tar plass. Og vi har våre egne nyhetsbuller som ingen gjør bedre enn de prisvinnende journalistene i P3 Nyheter, men klassisk nyhetsmagasinradio passet ikke hos oss. I alle fall ikke i objektiv tapning.
Så kom den store, hvite far skyllende inn fra venstre. Are Sende Osen hadde gjort megasuksess med Are og Odin og nå hadde sjefene bestemt at Osen skulle lage samfunnsradio. Det er et av de smarteste allmennkringkastergrepene i ung radiohistorie. Det kan jeg skrive, fordi det ikke var jeg som bestemte det, men jeg er heldig som fikk være med på hele reisen. Vi plasserte en aldri objektiv Are i midten av en stor redaksjon og bestemte at: Vi skal være fornuftens røst i galskapens tid. Vi skal snakke om alt som er viktig, lage viktige reportasjer om viktige ting, vi skal si hva vi mener og ikke minst – Are skal si hva han mener. Dette var Osenbanden.
I Osenbanden kunne Osen snakke med Tomm Kristiansen om vanskelige, kompliserte utviklingssaker i Afrika. Og lytterne lyttet. Osen kunne snakke med en eldre fugleforsker, med unge jenter som hadde gått på fylla og laget skandale. Osen kunne snakke med akademikere med flotte titler på universitetet, men kalte de konsekvent smartinger. Osen kunne snakke med hvem som helst om hva som helst, og lytterne lyttet.
Det mest legendariske med Osenbanden var kanskje Ares åpninger. Hardtslående petiter som sparket i vildensky. Men aldri nedover. Are dundret løs på den ene og den andre samfunnstoppen, og brukte innimellom så harde ord at det er et under at det ikke ble mer bråk. Men fordi premissene var så klare, dette var subjektiv journalistikk, ble det akseptert og til og med prisvinnende. Tre ganger vant Osenbanden Adresseavisens kåring for årets radioprogram, og redaksjonen fikk diplom på Hellkonferansen for sin utenriksjournalistikk.
Det var med Osenbanden at samfunnsstoff ble på populært på P3. Fordi vi var subjektive. Vi var «P3ske». I den retningen har vi fortsatt. Med Banden, Ken, og nå Niklas og Mathias i Verdens Rikeste Land. Fra samme tradisjon kom også Hallo P3 og P3 Dokumentar. P3 lager mer samfunnsinnhold enn noen gang, og det er mer populært enn noen gang – fordi vi skjønte at magasinradio hos oss må være subjektiv og med riktig brodd. Hvis ikke kan det jo ende opp som Her og Nå på speed.
Bjørn Tore Grøtte, radiosjef i P3, tidligere vaktsjef i P3 nå og Osenbanden.
Osenbanden var et radioprogram som ble sendt på NRK P3 mandag til torsdag og søndag fra 2006 til 2008, og ble omtalt som et humorprogram med substans.
Programleder Are Sende Osen, kjent fra Bare Are og Are og Odin, styrte showet, unntatt søndag, da Anne Dorte Lunås var programleder. Programmet hadde premiere 10. april 2006.
De 5 mest spilte låtene på P3 i 2006 |
||
| #1 |
Crazy
|
SpotifyWimp |
 |
Det slo kreative gnister mellom den velrenommerte sangeren Cee-Lo Green og den fremadstormende musikeren og produsenten Danger Mouse da de samarbeidet med undergrunnsrapperen MF Doom på «Benzi Box» i 2005. Et år senere var duoen klar med sitt første album under navnet Gnarls Barkley og med singelen «Crazy» eksploderte de opp og ut av undergrunnen og inn i hit-himmelen. Den relativt enkle låten med det kraftige uttrykket hentet inspirasjon fra blant annet spaghetti-western og da spesielt «Last Man Standing» av brødrene Gian Piero og Gianfranco Reverberi – som Danger Mouse også samplet og lånte akkordprogresjonen til. Om det skulle være noe tvil om hvor stor «Crazy» var, skal du vite at Gnarls Barkley fjernet sangen fra britiske butikker etter syv strake uker på topp slik at folk kunne «huske sangen kjærlig og ikke bli drittlei av den». |
|
| #2 |
Sorry
|
SpotifyWimp |
| #3 |
Upside Down
|
SpotifyWimp |
| #4 |
Under the Surface
|
SpotifyWimp |
| #5 |
Ghetto Gospel
|
SpotifyWimp |
DumDum Boys topper VG-lista med låta «Enhjørning» fra det første albumet deres på åtte år. Soloalbumet Under The Surface og låta «Don´t Save Me» setter Marit Larsen på musikkartet igjen, for første gang siden M2M ble lagt dødt i 2002.
Justin Timberlake er tilbake med låta «SexyBack» fra hans andre soloalbum Futuresex/Lovesounds. Han følger opp med singelen «My Love», senere dette året, som topper Billboard-lista i USA. Mary J. Bliges singel «Be Without You» lå som nummer 1 på US Billboards R&B-liste, og ble med det den mest suksessfulle R&B-låta i historien. Og du husker kanskje Shakiras «Hips Don’t Lie»? Låta som viste seg å bli hyppig spilt på Zumba-timer i fremtiden, solgte stort dette året. Den klarte til og med å slå den store bangeren «Hollaback Girl» av Gwen Stefani.
På tampen av året slipper Beyoncé singelen «Irreplaceable» som ble den mest selgende låta året etter.
I thrilleren The Departed topper Martin Scorcese skuespillerlaget med stjerner som Matt Damon, Jack Nicholson, og Leonardo DiCaprio. Filmen er basert på Hong Kong-trilogien ”Mou gaan dou”, eller ”Internal Affairs” på engelsk, og tar for seg en intrikat undercover-historie der Boston-politiet og den irsk-amerikanske mafiaen i leker katt og mus.
em>Children of Men og Pans Labyrint slåss om å være årets vakrest filmede historier – sistnevnte vant en Oscar, kanskje ufortjent? Helen Mirren fikk forresten en Oscar for sin rolle som dronning Elizabeth 2., og startet med det den enorme bølgen av biografiske storfilmer som vi fremdeles ser dønningene av i dag. I Tyskland spratt De Andres Liv (Das Leben der Anderen) opp fra ingenting, da tyske Florian von Donnersmarck smalt til med en fantastisk debutfilm om overvåkningen i Øst-Tyskland.
23. august klarte 18 år gamle Natascha Kampusch fra Østerrike å flykte etter å ha blitt holdt fanga i åtte år. Historia hennes gikk verden rundt, og hun har blant anna blitt intervjua av Skavlan på NRK og fått sitt eget talkshow. Sånn fortalte P3 og Sara Victioria Rygg om saken første gangen:
