Det siste året i millenniet bærer preg av dommedagsprofetier, og det såkalte År 2000-problemet er på dagsorden. Kommer alle datasystemene til å streike ved inngangen av det nye årtusenet? I mediebildet dominerer Orderud-saken, som skal bli en av landets mest omtale drapssaker. Lance Armstrong vinner sitt først Tour De France-løp, Barbie feirer hele 40 år og «Bluetooth» blir lansert for aller første gang.
av Hilde Ørbo
Med programmet Kaliber fikk radiovert Rune Nilson alt fra frierbrev til drapstrusler. Programmet var kula som ga Trondheim primetime på sendekartet.
– Det stod i stillingsannonsen «P3 fyrer med tungt kaliber», så jeg søkte og fikk jobben.
Med Rune Nilson i spissen ble programmet «Kaliber» stablet på benene høsten 1999. Til da hadde
Oslo hatt de største kanonene i radiosammenheng med XL, IRMA1000 og Herman. Kaliber skulle
være med å snu skuta for P3 Tyholt i Trondheim.
– Kaliber overtok sendetiden til XL, som kanskje var P3s mest populære program gjennom
tidene, så det var ekstremt skummelt.
Programmet hadde et klart mandat om både å underholde og informere. Nilson ble raskt kjent for
ikke å spare på kruttet når det kom til folk i rampelyset.
– En typisk sending åpnet med en raljerende monolog om politikere eller mediekjendiser. Jeg
var mye sintere på den tiden, og skjelte blant annet ut Wenche fra Wenches kjøkken på TV2.
Hun snakket til folk som om de var idioter.
Rune Nilsons markante radioprofil førte til alt fra drapstrusler til frierbrev med hårlokker.
– En lytter la meg virkelig for hat. Han sendte meg drapstrusler og var veldig aktiv på mail. Men
det er jo kjekkere enn at folk ikke bryr seg.
Frierbrevene falt derimot ikke i like god jord hos Nilson.
– I tillegg var det ei som fant ut at hun skulle gifte seg med meg og hadde bestemt hva barna
våre skulle hete. Hun sendte meg frierbrev med hårlokker i posten. Det var nesten mer
skremmende enn drapstruslene.
Kaliber skapte kontroverser som aktualitetsmagasin, men det var ikke alltid like planlagt.
– Vi var veldig i farten, og tråkket over flere ganger. Det var spesielt en gang da det var en
offensiv fra Israel mot Palestina og jeg skulle klare å trekke en parallell til Hitler, som ikke stod
i manus. Så sa jeg sa det dummeste jeg noen gang har sagt, nemlig at Hitler hadde en god
idé. Det var noe jeg angret på med en gang jeg hadde sagt det. Utrolig nok var det bare én
mail som kom etterpå.
Kanalsjefen kom løpende inn døra og lurte på «hva faen som foregikk?».
I programmet presenterte Nilson tyngre reportasjer om alt fra dopmisbruk til krig. I tillegg hadde
Kaliber innslaget «Bakrommet», der de fikk artister til å spille live. Riktignok var det ikke alltid like
populært hos kanalsjefen.
– En gang hadde vi Luksus Leverpostei på Bakrommet. Vi visste ikke hva de skulle spille, og da
de begynte å spille låta «Tam Tamil» ble det utrolig pinlig. Kanalsjefen kom løpende inn døra
og lurte på «hva faen som foregikk?». Da gikk vi på lufta med en gang og måtte si at låten var
noe dritt, og dette måtte man ikke høre på.
Programlederens klare favoritt i rekken av intervjuer var intervjuet med Arne Næss, der han snakker om å ha brukt LSD på 60-tallet.
– Det var Kaliber på sitt beste. Egentlig var det ingen grunn til å ha Arne Næss med på sending, men akkurat da hadde det kommet en tegneserie om livet til Arne Næss. Det som var så kult, og som ikke stod i tegneserien, var at han fortalte at han fikk med LSD hjem til Norge og hadde tatt det på hytta, der han gikk rundt og snakket med veden. He he.
Andre favoritter i studio er Knutsen og Ludvigsen, Douglas Adams, Leftfield og Ash.
– Det var en ganske stor redaksjon i Kaliber med mange sterke meninger, så det føltes aldri som om det bare var mitt. Jeg følte meg litt som en bussjåfør, der de bak sa hvor jeg skulle kjøre. Samtidig hadde vi mange muligheter til å gjøre det vi ville.
– Årene i P3 var «the time of my life». Det som gjorde at jeg ville jobbe for P3 var at alt skjedde først på P3, som Irma 1000, XL og Holger Nielsens metode. Eksempelvis Espens ringing i XL, det hadde vi aldri hørt før.
At P3 hadde en unik posisjon fra 90- til 00-tallet gjorde at det var den eneste kanalen som gjaldt.
– Senere har flere kanaler kommet til og konkurransen har blitt hardere, men det som har vært og fortsatt er unikt med P3 er at kanalen er veldig lojale mot målgruppen sin. Man har kastet ut alt og begynt på nytt for å beholde aldersgruppa.
I tidsperspektivet kan man ikke vinne på radio. Det er en Catch-22.
Om P3 har forandret seg etter hans tid blir nesten et eksistensielt spørsmål for Nilson– om det er P3 eller Nilson som har forandret seg.
– Man må huske at det var en helt annen tid før 11.september og det tror jeg markerer et
vannskille – også for P3. Før den tid var det ironigenerasjonen som dominerte og hele klimaet var annerledes.
Da det smalt 11. september 2001 hadde Nilson livesending med Kaliber.
– Vi ble enige om å spille musikk frem til nyhetssendingene og det siste jeg sa var «verden blir nok ikke den samme». Og det ble den heller ikke. Man kunne ikke herje på samme måten, og alt måtte revurderes flere ganger. Mange mistet uskylden sin den gangen.
Om Kaliber hadde gjort seg like bra på radio i dag, er ikke Nilson like sikker på.
– I tidsperspektivet kan man ikke vinne på radio. Det er en Catch-22. Går man tilbake 20 til 30 år høres sendingene utrolig seige ut. På samme måte kommer det vi lager i dag til å høres tåpelig ut om ti år. Man kan spørre seg om man noen gang kommer til å finne den universale radiosendingen.
Knut i Bygget var et humorprogram som i stor grad var basert på improvisasjon. Innimellom gråstein og kråkesølv oppstod av og til det reineste gull, diamanter og farlig tungmetall. En klassisk spalte var Cassandra Records, der man laget nye, norske versjoner av kjente låter og påsto at dette var originalen. Låter som «Henning i Gata», «Pesshau», «Pølsebu» og «Gråt ikke mer» lever fremdeles på YouTube og på fest rundt om kring i landet.
Holger Nielsens Metode går på lufta med programlederne Thomas Numme, Terje Ramberg, Kari Slaatsveen og Bjarte Tjøstheim, og Steinar Sagen. Programnavnet baseres på den ikke anbefalte liveredningsmetoden til offiser Holger Nielsen fra 1932, som funket av og til. Musikken skreddersys av redaksjonsleder Espen Omdahl, for at lytterne skal komme for sent på jobb. Etter fire år på lufta har programmet bygd opp en såpass ivrig fanbase at 350 lyttere møter opp i Store Studio for å få med seg den siste sendinga til programmet.
Del dette:
Holger Nielsen har vært ute på glattisen. Tre timer direkte fra Spikersuppa midt i sentrum av Oslo. Med Steinar Sagen, Kari Slaatsveen, boller, toddy og skøyter.
Holger Nielsen følte for å lage en annerledes sending fredag 15. februar. De pakket mikrofoner, stoler, termos og dro til Spikersuppa i sentrum av Oslo, det resulterte i Holger on ice.
Med varm toddy, boller og skøyter til utlån inviterte Holger morgenfulger innom til en liten pustepause på vei til jobb eller noe sånt. Det var det mange som syntes var veldig fint. Det ble engelsktime og ekspedisjonstur over isen, Trond Viggo og Harriet stakk innom, noen kom rett fra nachspiel mens andre ventet på at barnehagen skulle åpne.
Av redaksjonen, NRK Upunkt
Mannen med ljåen har et godt øye til Steinar Sagen. Ofte tar han seg friheten til å ringe inn på direkten for å si ifra at Sagens tid er kommet.
Holger Nielsens programleder Steinar Sagen er en ung og frisk herremann. Likevel får han jevnlige henvendelser fra mannen med ljåen. Som man ser på bildet nedenfor er han en munter fyr selv om han kommer rett fra helvete.
Av Håvard Ellingsen, NRK Upunkt (tidligere p3.no)
Steinar Sagen snakker åpent om sex og samliv sporadisk hver uke. Steinar Sagen er grei. Han vil gjerne drive litt folkeopplysning om sex og samliv på radioen. Det er imidlertid ikke alltid de han prater med forstår hva han mener, så det tar sin tid. Kari Slaatsveen og Liv Gulbrandsen gjør så godt de kan, men Steinar overgår til tider seg selv han, nærmest som en soldat i åpenhetens tjeneste.
Av Nina Nordbø, NRK Petre
Like før årtusenskiftet inviterte Kaliber og Petre lytterne på en stor avstemming, nemlig å kåre historiens beste låt. Slik så avstemmingen ut da den ble lagt ut på nett i 1999.
Vi i Petre har nominert 10 låter vi mener bør være med på lista over de beste låtene gitt ut fra år 0 og fram til i dag!
Fram til 18. oktober kunne dere nominere ytterligere 10 låter. 1. november legger vi ut en liste med de 10 petrenominerte – og 10 av de flest av dere lyttere har foreslått – tilsammen 20 låter som skal ligge ute her på denne siden i fire uker – fram til 1. desember.
Den låta som til sist får flest stemmer skal spilles her i Petre 24 timer i strekk! fra klokka 12.00 31. desember 1999 til klokka 12.00 1. januar 2000!
Den neste avstemningen kommer her mandag 1. november!
Låta som gikk av med seieren var for øvrig Motorpsychos «Vortex Surfer», og sangen ble spilt på P3 i et helt døgn.
Joda, du hørte på Vengaboys i 1999 du også…Sommeren 1999 bød på mange forskjellige hits, som strakte seg fra norsk hiphop til nederlandsk eurodance. Musikksjef i P3 Mats Borch Bugge var 21 år i sommeren ’99, og var kanskje kongen av dansegulvet store deler av sommeren?
– Jeg husker blant annet Multicyde som hadde tatt en et gammelt tema opp i seg og som med dette laget en veldig fin norsk hiphop-klassiker med “Not for the dough”.
En essensiell hit denne sommeren kom fra en latinohunk vi ble introdusert for i 1998. Skinnbuksene var ikke mindre trange, men låtene var adskillig mer catchy!
– Vi husker selvfølgelig Ricky Martin som året før gav oss Copa de la vida. I 1999 kom han med sangen som står igjen som hans store hit. “Livin La vida Loca” var jo en sang som mange skjønte betydningen av, nemlig det å leve og danse vilt i sommernatta, sier Borch Bugge.
Så kom en av de bandene som definerte fjortisspop best på nittitallet. Vengaboys herjet hitlistene i Europa med “Boom Boom Boom Boom”, og “We’re going to Ibiza”. Det er bare noen år siden Vengaboys var på turné rundt om i Norge, hvor de spilte på forskjellige studenthus og utesteder som visste å sette pris på turen tilbake til nittitallet.
Låten som kanskje huskes best fra sommeren ’99, er av et litt annet kaliber.
– Sangen som fikk mange til å bevege seg ut på dansegulvet på nytt, kom fra mannen med hatten, Lou Bega, med sangen Mambo Number five, sier Borch Bugge.
Popmusikken invaderes av blonde ungjenter som unektelig spiller på sex. I skoleuniform med musefletter blir Britney Spears en snakkis med låta «Baby
One More Time». Hun følges av Christina Aguilera med «Genie in a Bottle».
Eminem slipper plata The Slim Shady LP, som skal bli hans store gjennombrudd.
Trent Reznor og Nine Inch Nails slipper albumet The Fragile som havner på toppen Billboard-lista.
Under utdelingen av Spellemannsprisen stikker Madrugada av med prisen for «Beste rockalbum» for Industrial Silence.
Popgruppa Multicyde havner høyt oppe på VG-lista med låta “Not for the dough”.
De siste 24 timene av 1999 spilles “Vortex Surfer” av Motorpsycho på repeat, etter å ha vunnet nettavstemmingen til P3.
1999 var et fantastisk filmår. Mulig det var et resultat av at verdens filmregissører ville ha ut sine beste idee før verden gikk under i 2000. Mest sannsynlig var det en blanding av tilfeldigheter og inspirasjon mot et nytt årtusen.
«Men mange år har gode filmer — til og med flere filmer», tenker du kanskje. «Hva gjør 1999 så spesielt?»
I en spalte på Movie City News skrev filmskribent Noah Forrest senere at det spesielle med 1999 var at selv filmene som ikke nådde til toppen det året, var bedre enn det meste som har kommet ut av Hollywood. 1999 var året som satt sitt spor på alle de kommende åra.
David Fincher tok ballegrep på den moderne mannen og IKEA-livet da han adapterte Chuck Pahlaniuk sin roman Fight Club til det store lerretet, Brad Bird sin første animasjonsfilm, Gutten og jernkjempen, satte unge helter, gigantiske robotkjemper, og kald krig sammen til en fortelling som er som skapt for å gi deg gåsehud, og Notting Hill satte standarden for hva en god romantisk komedie bør være. Hva hadde vel den moderne filmdaten vært uten en sjarmerande Hugh Grant som ikke kan forsere et parkgjerde uten å stotre fram et «Whoopsidaisies»?
1999 var ikke minst året da en av tidenes beste science fiction-filmer ble født. The Matrix fylte en hel generasjon med ærefrykt for hva filmmediet kan være, og det var ikke minst filmen som fikk en hel generasjon til å fundere på – ville jeg tatt den blå eller røde pillen?
Like everyone else, you were born into bondage, born inside a prison that you cannot smell, taste, or touch. – Morpheus i The Matrix
Hva er The Matrix? Se det legendariske filmklippet her!