Kjell Magne Bondevik blir statsminister, og hele 240 cm snø blir målt i Tromsø under vintermånedene. Dette er året hvor prinsesse Diana dør i en bilulykke i Paris – hele verden er i sorg. Bjørn Dæhlie vinner verdenscupen i langrenn for menn og Bjørn Eidsvåg blir årets Spellemann.
Den store jenteinnovasjonen i NRK P3 het Mamarazzi og ble ledet av Anne Lindmo. De laget radio om alt fra grillferdighetene til Petter Stordalen til kursing om hvordan leve som lesbisk uten å være lesbe.
Intervju med Anne Lindmo av Alexandra Sætran
Den tidligere P3-profilen jobber i dag som programleder for NRK. Hun har blant annet jobbet i Sommeråpent, vært programleder for Store Studio og ble i 2012 talkshow-dronning med sitt eget program, Lindmo på NRK1.
Lindmo reiste til England for å studere da P3 ble egen kanal. Hun hadde tidligere jobbet i Radio Nova og i NRK P2, og følte et kall da hun hørte om ungdomskanalen hjemme i nord.
– Jeg var midt i en radioutdannelse i London – så kom nyheten om at P3 skulle etableres, det var en gave! «Der kom kanalen jeg vil jobbe i», tenkte jeg. Jeg kom fra Radio Nova, og plutselig fantes det en kanal som ville ha det vi hadde holdt på med i nærradioen – Et språk, en innpakning og en form som var mye mer lurvete og rar enn det statskanalen hadde tillatt så langt.
– Så kom nyheten om at P3 skulle etableres, det var en gave!
Anne begynte sin radiokarriere i programmet Opptur i 1995, og løy for å få jobben som morgenvakt.
– Det første jeg dekket for P3 var en demonstrasjon mot oljeboring utenfor et departement. Jeg ble spurt om å ta en ekstravakt i morgensendinga, og sa at jeg hadde erfaring med bærbare direktesendere, det var blank løgn. Jeg holdt på å stryke med av nerver, hadde lemenpuls og svettebart da jeg endelig kom på lufta. Men det gikk bra. Jeg overlevde.
Anne jobbet som reporter i XL og Opptur en stund før Mamarazzi-eventyret begynte.
– Starten i P3 var overveldende, en blanding av stor begeistring og enorm prestasjonsangst. Vi hadde sjefer som tillot bortimot alt, lot alskens folk prøve seg – takhøyden for eksperimentering var skyhøy. I dag ser jeg kanskje enda mer hvor fantastisk det var.
Anne Lindmo ble programleder for Mamarazzi, og bestemte seg raskt for at hun ville lede programmet hele uken. Sjefene hadde ikke troen på at hun orket, men Lindmo tok sjansen, og lyktes.
– Lille Tore Sagen. Vi kastet mye erter og blyanter på han.
– Vi laget et team som besto av blant andre Christine Koth, Ragna Nordenborg, Nina Martin, Helle Vaagland, Mona B. Riise og Marte Spurkland. Lille Tore Sagen var redaksjonsassistent, og ble grovt objektivisert og undertrykket. Vi kastet mye erter og blyanter på han, og tvang han til å underholde oss, sier Anne spøkefullt.
Den gang var arbeidsoppgavene som redaksjonsassistent hakket kjedeligere enn i dag, og Anne må le når hun tenker på arbeidsoppgavene hun tvang på Sagen.
– Han måtte hente CDer og skrive navn på artist og låt på et ark i kolonner. I tillegg måtte han ta tiden på forspillet på låtene med stoppeklokke. Min beundring av Tore består mye i av at han overlevde det å være assistent hos oss, mimrer Anne.
Mamarazzi var et vitebegjærlig program, ledet av en gjeng sultne jenter.
– Og husk at dette var før Google
– Mamarazzi beveget seg høyt og lavt med ekstreme interesser for kunnskap. Programmet var fyrt på vitebegjær og fjoll i omtrent like deler. Vi påla oss selv enorme oppgaver i forberedelser og research, og jeg har nok aldri jobbet så hardt i hele mitt liv. Og husk at dette var før Google. Vi leste leksikon og hentet klipp i avisarkivet på biblioteket.
Ordet podkast var ukjent på denne tiden. Skulle man få med seg programmet til Lindmo og co, måtte man ty til god gammeldags skulking.
– Den dag i dag møter jeg gamle studenter som sier de skulket for at de måtte høre på oss. Jeg husker selv at jeg skulket for å få med meg Irma 1000. Jeg tror Irma 1000 ga meg mer enn statistikk-forelesninger, så jeg angrer ikke, understreker Anne.
Radioprogrammet besto av faste spalter og favoritten til Lindmo, om husarbeid.
– Jeg hadde en spalte som het Huzmor 2000. Det var en kampanje for å fremme praktisk kunnskap, det å kunne ta vare på seg selv og tingene sine: en forsømt greie i vår generasjon, mener Anne.
Spalten handlet om praktiske ting som å stryke skjorter, vaske badet samtidig som man dusjer, kunne lage perfekt eggerøre eller tapetsere en vegg.
– Vi laget buttons med navnet «Huzmor 2000». Jeg får stadig meldinger fra folk som hørte på oss og fikk buttons i posten – og som fremdeles husker tipsene. Man kan bli rørt av mindre. Arne Olav Brundtland var kampanjens høye beskytter fordi han var en storartet og erfaren husmor for sin kjære Gro, som var travelt opptatt med å styre landet.
– Christine Kohts legendariske spalte Fett, Flanell og Biljard var en praktisk guide til lesbisk livsførsel. Der var det også en del tematikk som aldri, hverken før eller siden er blitt drøftet i radio.
– Vi lagde en liste over menn med store ego, og inviterte dem til å lage mat under vignetten «Grillkongen». Stormannsgalskap blir jo ofte ytterligere stimulert i omgang med køl og kotelett. Jeg husker at blant andre Petter Stordalen, Morten Harket og Erling Kagge gjorde fabelaktige opptredener og stod der som brautende alfahanner, og la ut om seg og sitt maskuline syn på verden. Det var kostelig!
– Når sant skal sies er det ingen på P3 i dag som lager noe så snusfornuftig og saksbasert som vi gjorde. Det er det ikke rom for i dag. Men vi var litt som Verdens Rikeste Land kanskje. Jeg opplever at VRL-redaksjonen består av folk som på alltid rakk opp hånda på skolen, og var elevrådsmedlemmer. Det var vi i Mamarazzi også.
Lindmo mener det var mer rom for å være uproff før i tiden.
– P3 er som verden, blitt mer strømlinjeformet, multimedial og proff. I starten var det flere slurvete fritenkere i staben. Vi lagde hvert vårt program og hadde ikke så mye fokus hverken på kanaltilhørighet eller respons fra lyttere. Husk at dette var i faksens tid, og en tid der lyttere skrev brev! Vi saboterte trailing og dreit i formatering – syns vi intervjuet gikk bra, strøk vi tre låter og lot intervjuet bli 15 minutter. Da fikk vi litt kjeft av Charlo Halvorsen, og så gjorde vi det samme dagen etter.
Anne var ferdig med Mamarazzi i 2001, og sier hun ikke skjønte hvor bra radioepoke hun var med på den gang.
– Bare den ekstremt gode opplevelsen av å ha satt sammen en gjeng som ville gjøre det samme, var fantastisk. Jeg har aldri spilt i band, men Mamarazzi hadde litt den følelsen, at vi var en samspilt gjeng, som gikk ned i studio og kjørte show. Hver dag, to timer hardt arbeid, og hver dag med følelsen av å få være med på noe veldig gøy.
Lindmo avslutter intervjuet med å si at hun skal tilbake på kontoret for å høre på en god Mamarazzi-sending.
– Jeg har ikke hørt på det siden vi slutta, men nå fikk jeg ordentlig lyst på en god dose radio fra 1997.
DJ Friendly har vært en viktig del av P3s DJ-lag i en årrekke. Erik Eriksson har introdusert elektronisk musikk for norske radiolyttere siden 1994, og med sin nedpå og rolige radiostemme er også programmet hans en av de mest lett igjenkjennbare flatene på P3.
Eriksson var innom P3-programmer som Roxrevyen og Plysj før han fikk sitt eget program i desember 1997. Navnet skal visstnok være inspirert av vinylene som Eriksson brukte i starten. De hadde bare én låt per plate og var derfor enkle å bruke – derfor navnet DJ Friendly.
I 2006 ble han kåret til årets DJ under Radiodagene, og du kan fortsatt høre ham på P3. Mandag, tirsdag, onsdag fra kl. 23-00 og torsdag fra kl.21-00.
Besøk DJ Friendys offentlige profil hos Spotify
Dj Friendly har også vært med på å gi ut en samleplate med norsk downtempomusikk som ble sluppet i 2003. Albumet heter Friendly Selection og er en samling chillout, elektronika samt noen eksklusive demoer sendt til DJ Friendlys radio-show – Alt pakket inn med tre viktige fellestrekk; smekker vokal, late rytmer og DJ Friendlys stødige mixe-hånd.
Albin var 1997 sitt svar på dagens likes, tweets og kommentarer på nettet. Den gang hadde P3 en telefonsvarer, hvor lytterne kunne ringe inn og ønske seg låter.
Hør et klipp her:
Håvard Syltes Bikini ble et sommerprogram som rapporterte feelingen av sommer, været og samtaler med innringere. Sylte ble godt kjent med folket, med sine mange faste innringere. Thor på Valer og Per i Arendal ble jevnlig oppringt denne sommeren.
Det var sommeren 1997 at Tamagotchiene inntok Norge. På folkemunne ble de bare kalt «datadyr». Dette var små dataer med en programvare som simulerte et kjæledyr som man måtte ta seg av. Man måtte mate og stelle med den, slik at den hadde det bra. Hvis du ikke gjorde som datadyret ditt krevde, kunne det til slutt dø.
Spice Girls-looken ble blandet med Aqua-Lene sin Barbie Girl-stil. Jentene hadde på seg stramme smykker rundt halsen, magetopper og Buffalo-sko. Merker som Etnies og DC ble populært hos både guttene og jentene.
Sean John Combs, mer kjent som Puff Daddy, P. Diddy, Diddy eller bare rapperen / musikkprodusenten / skuespilleren / gründeren fra Amerika, laget hitten «I`ll Be Missing You» sammen med Faith Evans og 112 da en venn av trioen ble myrdet samme år.
På det norske markedet var det Espen Lind med «When Susanna Cries» og gruppen Aqua med «Barbie Girl» som hersket.
«Barbie Girl» toppet lister verden over og i Storbritannia og Australia lå den på topp i hele tre uker. Den nådde sjuende plass på den kjente Billboard-lista i USA.
Låta er tydeligvis ikke like populær i dag da musikkmagasinet Rolling Stone kåret låta til «den dårligste sangen på 90-tallet» for noen år tilbake.
John Travolta og Nicolas Cage prydet coveret til Face/Off, krimfilmen som handler om kirurgi, FBI-agenter og rollebytte. Austin Powers blir ledd av verden over og spilte inn omtrent 68 millioner dollar internasjonalt. I mars kom den første DVD-platen (digital video disc). Den var tilgjengelig i USA og det ble solgt 15 millioner DVD-spillere det første året. Året etter var det mulig å få kjøpt DVD i Norge, og man kunne finne rundt 100 filmtitler tilgjengelig på det norske markedet. Få år senere eksploderte salget av DVD-spillere her til lands, og de fleste kvittet seg med alt av VHS.
Liv Ullmann, skuespiller, regissør og forfatter, mottar Norsk kulturråds ærespris. Den årlige prisen gis til en som har «gjort en innsats av vesentlig betydning for norsk kunst- og kulturliv».
