(Foto: Kennedy Miller Productions, Warner Bros.)
Mel Gibson og Tina Turner på plakaten til Mad Max 3: Beyond Thunderdome. (Skjermdump fra Beyond Thunderdome, Foto: Kennedy Miller Productions, Warner Bros.)

Når Mad Max nå er tilbake på kinolerretet, er det et comeback fansen har ventet på i 30 år.

Den “gale” landeveiskrigeren ble en av 80-tallets mest ikoniske actionstjerner i en av de beste og mest jordnære visjonene av postapokalyptisk tilværelse.

En filmserie som har skylden for at mange av oss prioriterer skinnklær og ørkenbil med god demping og altetende forbrenningsmotor når vi pakker vår “survival kit” og gjør klart for dommedag.

ANMELDELSE: Mad Max: Fury Road – På alle måter en vanvittig film!

Og mye av æren for det, skal en sjarmerende actionskuespiller som hadde flyttet fra New York til Australia ha!

Før Mel Gibson var William «Braveheart» Wallace, før han kunne høre hva kvinner tenkte, før han lot kinopublikummet pines under Pontius Pilatus, så var Mel Gibson Max Rockatansky.

En knallhard veipatruljebetjent født i en australsk lavbudsjettfilm helt på tampen av 70-tallet.

Betjent Rockatansky

Med penger samlet blant annet fra ekstra legevaktskjøring, fikk regissør (og doktor) George Miller samlet sammen et budsjett på 350 000 dollar til å lage sin første helaftens actionspillefilm.

Det var ikke akkurat et romslig budsjett når historien din involverer framtidsvisjoner, raske muskelbiler og drøssevis av eksplosjoner.

Det var heller ikke nok penger til at alle “skinnjakkene” i filmen faktisk var av skinn, de fleste skuespillerne måtte kjøre rundt i billigere skai-etterligninger. Men det var nok penger til å få i gang både bilhjul og kamera, samt betale en 23 år gammel Mel Gibson femten tusen dollar for å ta hovedrollen!

En ung Mel Gibson som politimannen Max Rockatonsky i den første "Mad Max"-filmen (Foto: Kennedy Miller Productions)
En ung Mel Gibson som politimannen Max Rockatonsky i den første “Mad Max”-filmen (Skjermdump fra Mad Max, Foto: Kennedy Miller Productions)

Mad Max (1979) begynner i en verden ganske lik vår egen. I en ikke så fjern framtid har ikke menneskeheten gått helt til helvete ennå, men skrifta er på veggen. Vi er i ferd med å gå tom for bensin, og den australske ødemarka er et lovløst sted plaget av raidende MC-bander.

Her er det politistyrken «Main Force Patrol» som har oppgaven med å holde lov og orden. Det er en politigjeng med variable kjøreegenskaper og intelligens, men blant deres beste menn er betjent Rockatansky.

Max er ikke den mest utadvendte typen, og han kunne nok tenke seg å konsentrere seg om et rolig familieliv. Men han blir dratt inn i en malstrøm av jobbrelatert vold som svir han inn til beinet og tvinger fram landeveiskrigeren i han.

Under taglinen «The Maximum Force of the Future». Spurter, råkjører og skyter Max seg inn i actionhjerter verden over. På jakt etter hevn over motorsykkelgjengen som ødela familien hans.

Mad Max ble en vellykket film med sin hardtslående historie om mannen som tvinges til å bli hevneren. Og en film som også lykkes med å videreutvikle biljaktfilmen med halsbrekkende stunts og et kamera som virkelig fikk være med i full fart på på veien, og ikke bare følge jakten fra veikanten og passasjersetet.

Topp 5: Postapokalyptiske filmer

Svenske Kjell Nilsson som skurken The Humungus i Mad Max 2 - The Road Warrior (Foto: Kennedy Miller Productions, Warner Bros.)
Svenske Kjell Nilsson som skurken The Humungus i Mad Max 2 – The Road Warrior (Skjermdump fra The Road Warrior, Foto: Kennedy Miller Productions, Warner Bros.)
Landeveiskrigeren

Med mer penger, nye ideer og en tydelig visjon maler George Miller ut sin postakopalyptiske verden i Mad Max 2: The Road Warrior (1982).

Manuset er klassisk western i sin mytologi, fargepaletten er gjennomført sandrusten og skurkegalleriet er iøynefallende. Sammen med en gjennombruddsklar Mel Gibson, som har vokst noen meter som skuespiller siden sist, er det her filmserien finner sin form.

Filmen starter med å beskrive en stor krig som har tynet menneskeheten, gjort drivstoff til en særdeles knapp ressurs og etterlatt et Australia hvor de overlevende kjemper om hver dråpe.

Austrailias politikorps er tydeligvis oppløst, og Max er nå en ensom gatesmart overlever som ikke lenger er på hevntokt, men som bare vil ha det han trenger til sitt liv på veien. Og mat til hunden «dog» selvsagt.

Her er biler utstyrt med våpen og god fjæring. Hanekammer og lærstrimler er siste mote og ørkensand og flammer danser nådeløst i lufta.

Og i god gammel westerntradisjon, skal Max redde en gruppe bensinrike nybyggere som plages av en gjeng med drivstofftørste banditter.

«The Road Warrior» gjorde suksess og hevdet seg internasjonalt under den fantastiske kinosommeren i 1982 (Tron, Blade Runner, ET, Conan the Barbarian, Poltergeist, The Thing og Star Trek II: The Wrath of Khan)

Les også: Den legendariske kinosommeren 1982 I Tron I Blade Runner I ET I The Thing I Conan I Poltergeist I

Igjen er spesielt biljaktscenene av den aldeles fengenden sorten, med flere handlingslag og figurdynamikk vevd sammen i en lang og flytende jaktsekvens som er både spektakulær, voldsmorsom og spennende.

Og legenden skal ha det til at avslutningsscenene var så farlig å filme at stuntmennene ikke fikk spise i 12 timer før opptak, i tilfelle de måtte sendes rett på akutten for operasjon.

Velkommen til Thunderdome

I 1985 kommer den mest tilgjengelige filmen om Max. Men selv om Beyond Thunderdome ligger flere hakk nærmere familievennlig, og har mye «starpower» med artisten Tina Turner i skurkerollen, har den også en av de beste actionscenene i trilogien.

Right now, I’ve got two men, two men with a gut full of fear. Ladies and gentlemen, boys and girls … dyin’ times here! Dr. Dealgood

Metallkula Thunderdome er en av seriens mest refererte oppfinnelser. Et bur hvor to mennesker går inn, men bare ett går ut.

Tina Turner som den nådeløse og praktisk anlagte Aunty. Turner hadde både filmmusikken og skurkerollen i Beyond Thunderdome. (Foto: Kennedy Miller Productions, Warner Bros.)
Tina Turner som den nådeløse og praktisk anlagte Aunty. Turner hadde både filmmusikken og skurkerollen i Beyond Thunderdome. (Foto: Kennedy Miller Productions, Warner Bros.)

Veien var humpete når den tredje Mad Max filmen ble laget. George Millers venn, faste produsent og samarbeidspartner Byron Kennedy døde i en tragisk helikopterulykke da han var på utkikk etter innspillingssteder.

Miller valgte da og ta inn den den australske regissøren George Ogilvie for å ta seg av de mer emosjonelle og medmenneskelige delene av filmen, mens Miller selv tok seg av actionscenene.

Resultatet ble en film som setter opp kontrasten mellom muligheten for en ny og bedre verden opp mot de drivstoffdrevne og fordreide restene av det gamle samfunnet. Barnas paradis mot de voksnes grådige voldssamfunn.

Noen år etter handlingen i The Road Warrior har tilsynelatende atombomben gått av. Og når vi møter vår helt igjen, 15 år nedi veien, må han sjekke vannet for radioaktivitet før han drikker.

Denne gangen reiser han til byen Bartertown. En by hvor Aunty Entity (Tina Turner) styrer galskapen fra skurketronen, grisedritt er drivstoffet og underholdningen består av gladiatorkamp til døden i den nevnte arenakulen Thunderdome!

Beyond Thunderdome ble filmen som tok Mad Max fra landeveien og herjingen til en ny verden etter apokalypsen og forsøkene på å bygge et nytt samfunn.

Det er også denne filmen som best klarer å portrettere hvordan menneskets avhengighet av hverandre og behov for samhold kan slå ut – både på godt og vondt — i en verden hvor samfunnets tidligere normer er utraderte.

Og folk griper de nye sjanser på ulikt vis:

Do you know who I was? Nobody. Except on the day after, I was still alive. This nobody had a chance to be somebody. Aunty Entity

Skjermdump fra The Road Warrior (Foto: Kennedy Miller Productions, Warner Bros.)
(Foto: Kennedy Miller Productions, Warner Bros.)
En liten postapokalyptisk solskinnshistorie

Fra musikkvideoen til California Love med 2Pac via utseende til Mötley Crüe til filmer som Waterworld – Mad Max har vært en svært toneangivende inspirasjonskilde i popkulturen de siste 30 årene, og filmene har blitt en institusjon når det gjelder hvordan vi ser for oss et postapokalyptisk ørkensamfunn.

En scene fra Mad Max (1979), som inneholder en sag, en skurk, håndjern og litt sprengstoff, skal også ha vært en av inspirasjonskildene til Saw-filmene.

Både for frodig ørken, Irak-krigen, 11. september, Mel Gibson og budsjettoverskridelser har på ulike tidspunkt fått ord på seg for å være årsaken til at en ny Mad Max film ikke ble laget tidligere.

Det kunne også ha blitt en TV-serie med Mad Max tilbake i 1996. George Miller og Warner Bros var med på planene om en voldsdempet serie som skulle konkurrere med blant annet Baywatch Nights!

Men det ble det aldri noe av, og det kan se ut til at det hele var verdt ventetiden! Med Tom Hardy og Charlize Theron i hovedrollene har Mad Max: Fury Road imponert både det kritiske Cannes-publikummet og begeistret oss i Filmpolitiet:

Mad Max: Fury Road er på alle måter en vanvittig film. Dette er en satans brudulje som gleder mitt post-apokalyptiske actionhjerte! Birger Vestmo

Hva er din favorittscene fra Mad Max? Del de postapokalyptiske hjertebarna dine i kommentarfeltet nedenfor.
Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.