Takk Gud for Tom Cruise og Barbenheimer! De reddet på mange måter filmåret 2023 ved å lokke hordene til kinosalene og sette søkelyset på den fantastiske merverdien ved den kollektive kulturopplevelsen.
Christopher McQuarries «Mission: Impossible – Dead Reckoning Part One» understreket Tom Cruise sin vilje og evne til å underholde sitt publikum, blant annet med noen strålende stunts på Vestlandet.
Filmen ble kanskje ikke den enorme suksessen som Paramount hadde håpet, og endte som «bare» den ellevte mest innbringende filmen i 2023, noe som blant annet har påvirket beslutningen om at neste film ikke skal hete «Dead Reckoning Part Two» likevel.
Leker med popkulturen
Greta Gerwigs «Barbie» ble derimot en nærmest sjokkerende stor suksess, og er årets aller mest innbringende film (som er første gang for en kvinnelig regissør). Kanskje er merkevaren i seg selv en del av suksessen, men filmen leker også smart og vittig med popkulturen og gnisningene mellom patriarkatet og matriarkatet.
At Gerwig nå er utnevnt som president for neste års Cannes-jury, er et godt tegn på hvilken posisjon hun nå fortjent har fått.
Og Christopher Nolan beviste igjen at han brenner for film på film, noe alle som fikk muligheten til å oppleve «Oppenheimer» på gnistrende 70 mm-visninger i Oslo kan skrive under på. Samtidig er filmen på alle måter et eksplosivt drama om historiske hendelser som vi føler ringvirkningene av den dag i dag.
At den hadde premiere samme dag som «Barbie», og at filmene ble omtalt som fenomenet «Barbenheimer», er enten et bevis på popkulturens kraft, eller en seier for samarbeidende markedsavdelinger i Warner Bros. og Universal Pictures.
Også her i Norge er disse filmene blant de aller mest sette i år, med «Barbie» øverst, etterfulgt av «Oppenheimer», mens «Mission: Impossible»-filmen er nede på 7. plass.
LES ANMELDELSEN: «Barbie» er en leken og frisk blanding av hyperkommersiell nostalgi og selvbevisst satire
Cruise måtte nemlig se seg slått av «Super Mario Bros. filmen» og «Den første julen i Skomakergata», som begge fikk terningkast 4 av meg, og «Kampen om Narvik» og «Avatar: The Way of Water», som er overliggere fra 2022.
All ære til disse filmene for hva de har oppnådd, men bare én av dem når helt opp på Filmpolitiets toppliste. Les videre for å finne ut hvilken!
Noen diskvalifikasjoner
Kriteriet for å være aktuell for lista, er for øvrig at filmene må ha hatt norsk premiere på kino eller strømming i 2023. Det diskvalifiserer blant annet to fantastiske filmer som jeg så på filmfestivalene i Cannes og Venezia.
Både «Poor Things» av Yorgos Lanthimos og «The Zone of Interest» av Jonathan Glazer ville hevdet seg helt i toppen, men kommer på kino først i januar, og vil derfor være aktuelle på neste års toppliste.
LES ANMELDELSEN: «Poor Things» er vilt morsom og totalt uforutsigbar
Som alltid har en rekke filmer vært svært nære ved å blande seg inn i toppen, og det kan være smertefullt å holde dem utenfor. Her er ti bobler i alfabetisk rekkefølge som er så å si jevngode med nederste del av den endelige lista (trykk på titlene for å lese anmeldelsene):
«Aftersun», «Boy from Heaven», «Den siste våren», «The Fabelmans», «Gutten og hegren», «John Wick: Chapter 4», «Munch», «Praying for Armageddon», «Tár» og «Vanskapte land». Flere kunne ha vært listet opp, men ett sted må grensen gå!
Da er vi fremme ved crème de la crème, selve rosinen i pølsa og prikken over i-en. Her er de ti beste filmene jeg så i 2023:
«Tillsammans 99»
Jeg er kanskje ganske alene om å ha denne filmen på min personlige toppliste, men sånn måtte det bare bli.
Lukas Moodysons oppfølger til sin egen «Tillsammans» (2000) var en nostalgisk lykkepille som kanskje er den filmen på lista jeg gleder meg aller mest til å se igjen når den kommer på Blu-ray i slutten av januar.
Utdrag fra anmeldelsen min: ««Tillsammans 99» gir oss et mangfoldig tverrsnitt av menneskeskjebner som virker sannferdig, selv om de settes i et sorthumoristisk relieff. Lukas Moodyson behandler sine figurer med stor kjærlighet og omsorg, men ikke uten betingelser. Det gjør filmen til en festlig fornøyelse med forbehold.»
LES ANMELDELSEN: «Tillsammans 99» er et hjertevarmt og bittersøtt gjensyn
Hvor: Kommer på Blu-ray/DVD/digital 22. januar 2024
«Ellos eatnu – la elva leve»
Denne filmen ga det norske filmåret en pangstart på Tromsø Internasjonale Filmfestival, og historiens tematikk skulle bare bli mer og mer aktuell gjennom året, blant annet gjennom Fosen-saken.
Det overrasket svært mange at hovedrolleinnehaver Ella Marie Hætta Isaksen ikke engang ble nominert til Amandaprisen, men heldigvis vant regissør Ole Giæver for beste norske kinofilm og regi, mens Gard Emil vant for beste mannlige birolle.
Utdrag fra anmeldelsen min: «Ole Giæver spinner et nett av sammenhenger gjennom den sentrale historien som effektivt forteller om uretten som har blitt begått mot samer av deres egen stat. «Ellos eatnu – La elva leve» har nok sprengstoff i seg til å holde diskusjonen rundt samers rettigheter levende.»
LES ANMELDELSEN: «Ellos eatnu – la elva leve» river opp gamle sår som kanskje ikke er leget
Hvor: Filmoteket, Apple, Google, TV2 Play, Rakuten TV, DVD (dansk utgivelse!)
«Decision to Leave»
Vi filmkritikere må som regel forfatte våre anmeldelser basert på kun én visning. I de aller fleste tilfeller, er det likevel uproblematisk å gjøre de nødvendige analysene, men noen filmer krever flere gjennomsyn for å sette seg skikkelig.
«Decision to Leave» er definitivt en av dem, noe jeg innså på filmfestivalen i Cannes i mai 2022. Jeg valgte derfor å vente med å anmelde den til norgespremieren i januar 2023, slik at jeg kunne se den på nytt.
Utdrag fra anmeldelsen min: «Selv etter den andre visningen sitter jeg igjen med pirrende spørsmål om meninger, antydninger og betydninger, fordi den visuelle leken og manusets gåter omtrent er ment å forvirre og villede, samtidig som man blir grundig underholdt.»
LES ANMELDELSEN: «Decision to Leave» er mystisk, sensuell og lengtende
Hvor: Filmoteket, Viaplay, Apple, Google, Blockbuster, Rakuten TV, TV2 Play, SF Anytime
«Maestro»
Alle er vi fordomsfulle på et eller annet plan. Selv er jeg fremdeles i «sjokk» over at den blåøyde kjekkasen fra «Hangover»-filmene har blitt både en karakterskuespiller av rang, en dyktig produsent, en habil manusforfatter og en svært spennende regissør.
Bradley Cooper kommer til å bli nominert til flere Oscar-priser for «Maestro», mens fantastiske Carey Mulligan vil bli nominert som beste kvinnelige skuespiller – og det kommer til å være fullt fortjent!
Utdrag fra anmeldelsen min: «Det som slår meg mest med «Maestro», er hvor en god regissør Bradley Cooper er i ferd med å bli i det som bare er hans andre spillefilm (etter «A Star is Born»). Han later til å ha full kontroll med ulike stilarter og fortellerteknikker og leker med uttrykk som krever en viss rutine for å fungere. At han samtidig spiller en svært krevende og vellykket hovedrolle, sier sitt om hans kapasitet.»
LES ANMELDELSEN: «Maestro» – store følelser og magisk musikalitet
Hvor: Går på kino. Kommer på Netflix 20. desember.
«Oppenheimer»
«Barbenheimer»-fenomenet er allerede omtalt lenger opp i denne artikkelen. Christopher Nolans filmer vekker alltid berettiget oppmerksomhet, ikke bare fordi de er gode, men fordi de, så langt det lar seg gjøre, skapes med filmskaperens foretrukne analoge metoder.
De aller heldigste fikk se den på 70 mm-film i Oslo, der den også ble vist på 35 mm. De fleste rundt i landet har imidlertid sett den på vanlig digital kino, som heller ikke er så verst. Og de historiske hendelsene han skildrer, er levendegjort med undring og intensitet, selv om de menneskelige relasjonene fremstår litt kalde.
Utdrag fra Sigurd Viks anmeldelse: ««Oppenheimer» er en kruttsterk blanding av historisk drama, poetisk katastrofefilm og politisk thriller som skildrer USAs utvikling av atombomben og konsekvensene kjernefysiske våpen fikk for den kalde krigen. Cillian Murphy leder an et stjernespekket rollegalleri som holder et skyhøyt nivå.»
LES ANMELDELSEN: «Oppenheimer» – Strålende krigsbiografi med flammende dommedagshorisonter
Hvor: 4K UHD/Blu-ray/digital
«Høstgule blader»
En tidvis hard og kald verden trenger Aki Kaurismäkis varme melankoli. «Høstgule blader» storsjarmerte hele verdenspressen på filmfestivalen i Venezia, og vil gjøre det samme med norske kinogjengere denne romjulen.
Få filmer har moret, gledet og rørt meg mer i år, selv om Kaurismäkis slepne stil får det til å virke som at han egentlig ikke prøver så hardt å gripe rundt publikums hjerterøtter.
Utdrag fra anmeldelsen min: «Filmens naivitet er nøye innstudert, dialogen er skåret ned til det mest grunnleggende, spenningskurven er bedagelig og man kan ikke forvente særlig høy temperatur i følelsesskildringene. Dette høres kanskje ut som negativ kritikk, men er egentlig det stikk motsatte.»
LES ANMELDELSEN: «Høstgule blader» er en skjønn og sjarmerende filmperle
Hvor: På kino (fra 1. juledag)
«The Banshees of Inisherin»
Denne filmen hadde premiere på filmfestivalen i Venezia høsten 2022, og var en av de beste jeg så det året, men siden den ikke hadde norgespremiere før i januar i år, må den med her.
Jeg ble skikkelig sjarmert av de saftige miljøskildringene og de bitende personkarakteristikkene, særlig når det gjelder Colin Farrell og Brendan Gleesons hovedroller. Filmen har en fabelaktig miks av underfundig humor og bokstavelig talt blodig alvor.
Utdrag fra anmeldelsen min: «Martin McDonaghs manus og regi balanserer elegant mellom humoristiske skildringer av 100 år gamle kulturelle forutsetninger og den irsk-engelske dialektens særegenheter, og dypere spørsmål rundt vennskap, personlighet og livsvalg.»
LES ANMELDELSEN: «The Banshees of Inisherin» – Morsomt og melankolsk om brutt vennskap
Hvor: Disney+
«Past Lives»
Resten av lista er terningkast 6-filmer! Selv om jeg hadde hørt lovord om «Past lives», kom dens emosjonelle slagkraft likevel overraskende på meg.
Regissør og manusforfatter Celine Song har skapt en varm, rørende og melankolsk historie om vennskap, kjærlighet og livets veivalg som spenner over flere tiår på to kontinenter, med fantastiske skuespillere i de tre hovedrollene.
Utdrag fra anmeldelsen min: «Om «Past Lives» skulle ha én svakhet, er det at man gjerne skulle ha tilbragt enda mer tid sammen med disse figurene, for disse 105 minuttene er så subtile, rørende og livsbejaende at spilletiden føles knapp.»
LES ANMELDELSEN: «Past lives» – denne filmen er en perle!
Hvor: Går på kino. Kommer på Blu-ray/DVD/digital 12. februar 2024
«Spider-Man: Across the Spider-Verse»
En animert heltefilm kan knapt gjøres bedre enn dette!
Fantastiske «Spider-Man: Across the Spider-Verse» følger stilsikkert i fotsporene til den jevngode første filmen, «Spider-Man: Into the Spider-Verse» (2018), med en spennende utvikling av både figurene og universene de opererer i.
Utdrag fra Sigurd Viks anmeldelse: ««Spider-Man: Across the Spider-Verse» er en kunstferdig, kul, hjertevarm og herlig ellevill superheltfilm, som kombinerer et rikt utvalg animerte uttrykk med en fengende historie fra multiverset.»
LES ANMELDELSEN: «Spider-Man: Across the Spider-Verse» er sprudlende superheltkunst
Hvor: Er ute på 4k UHD/Blu-ray/DVD. Kan strømmes hos Viaplay og kjøpes/leies hos flere andre strømmetjenester
«Killers of the Flower Moon»
Jeg var aldri i tvil om hvilken film som i mine øyne var årets beste. Martin Scorseses mesterverk ble hyllet av kritikere på filmfestivalen i Cannes, blant annet av meg.
Den er bare årets 31. mest sette i Norge (72.000), mens den på verdensbasis er årets 35. mest innbringende (67 millioner dollar). Det er litt skuffende for en så god film, men den kunne kanskje aldri hevde seg helt i toppen med sin voksne spilletid på 3 timer og 26 minutter. Man kan bare håpe at den når ut til enda flere når den blir tilgjengelig på strømmetjenesten Apple TV+ på nyåret.
Det fortjener den, for selv om den kanskje ikke er helt der oppe med Scorseses aller, aller, aller beste filmer, som «Taxi Driver», «Raging Bull» og «Goodfellas», er «Killers of the Flower Moon» et drivende godt drama med vonde skjebner.
Utdrag fra anmeldelsen min: «Dette er en grundig og generøs historiefortelling som tar seg god tid, men som premierer den tålmodige rikelig. Filmen er basert på virkelige hendelser som er nærmest ubegripelige, men like fullt sanne, og Scorseses smarte fortellergrep gjør ondskapen synlig og nærmest tilforlatelig.»
LES ANMELDELSEN: «Killers of the Flower Moon» er filmkunst på høyt nivå
Hvor: Går på kino. Kommer på Apple TV+ på nyåret.
