Ved fjorårets Oscar-utdeling vant Sonys «Spider-Man: Into the Spider-Verse» prisen for beste animasjonsfilm. Dette var første gang på syv år at ikke Disney/Pixar vant kategorien.

Siden 2007 har ikke Disney gått to år uten en seier. Det kan endre seg i år.

«Toy Story 4» er Disneys kandidat. Den tapte Golden Globe-kappløpet for «Mysteriet Herr Link» tidligere i år. For knapt en uke siden tapte den også BAFTAen til Netflix-satsningen «Klaus». Oppfølgere gjør det dessuten veldig sjeldent bra i Oscar-løpet.

«Toy Story 4» er av høy kvalitet, men det er lenge siden kategorien beste animasjonsfilm har vært så jevn.

Når nivået på motstanderne er så høyt, med innovasjon og originalitet i alle ledd, kan Disneys oppfølger av en oppfølger holde tritt?

Eller vil overflod av penger og et velolja produksjonsapparat samt store doser nostalgi være nok til at Disney tar tilbake Oscar-tronen nok en gang?

De må i så fall danke ut: Netflix-filmene «Jeg har mistet kroppen min» og «Klaus», den siste filmen i den elskede «Dragetreneren»-trilogien fra DreamWorks og Golden Globe-vinneren «Mysteriet Herr Link» fra stop-motion animatøren Laika.

ANMELDELSE: Toy Story 4 – Historiefortellingen flyter som en drøm

Det er sterk konkurranse blant de nominerte i årets beste animasjonsfilmkategori. (Foto: f.v. Netflix, Another World Entertainment, United International Pictures, ©2018 Disney•Pixar. All Rights Reserved, Netflix)
Mye penger gir storslått animasjon

Ikke før den 74. Oscar-seremonien i 2002, ble beste animasjonsfilm innført som en egen kategori. I starten var ikke Disneys dominans like tydelig, med kun to seiere de første seks årene. «Shrek» (2002), «Chihiro og heksene» (2003), «Wallace & Gromit: The Curse of the Ware-Rabbit» (2006) og «Happy Feet» (2007) var blant vinnerne i denne perioden.

Men siden 2008 har Disney hatt et nesten uavbrutt herredømme, og har stukket av med hele ti av tolv statuetter. Kun «Rango» i 2012 og «Spider-Man: Into the Spider-Verse» i fjor har brutt rekka.

Frank Mosvold, produsenten bak den kinoaktuelle animasjonsfilmen «Elleville Elfrid», trekker frem at det ikke er så rart at Disney gjør det så godt både på kino og i Oscar-sammenheng, år etter år. Penger har tross alt mye å si.

– Disney og Pixar har jo et budsjett andre bare kan drømme om. Det gjør at de har den dominansen de har, hevder Mosvold.

«Toy Story 4» er en av de store favorittene til å vinne, og Mosvold har tro på at den kan komme til å stikke av med seieren.

– Jeg synes de gjorde en fantastisk jobb med «Toy Story 4». Jeg ble veldig positivt overrasket, både over kvaliteten og historien, forklarer Mosvold.

Han peker på at «Toy Story 4» hadde et budsjett på 200 millioner dollar. Til sammenligning hadde «Klaus» og «Jeg har mistet kroppen min» betydelig mindre budsjetter på henholdsvis 40 og 5 millioner dollar.

– Pixar har mulighet til å bearbeide historien og manusene helt til de sitter veldig bra og selvfølgelig kvaliteten på animasjonen blir veldig mye høyere, fortsetter Mosvold, som mener at de europeiske studioene derfor må satse på originalitet og sjarm, dersom de skal nå opp.

ANMELDELSE: Toy Story 3 – Pixar innfrir alle forventninger

Oppfølgeren til oppfølgeren. Disney stiller med «Toy Story 4» mot sterk konkurranse i årets Oscar-utdeling. (Foto: ©2018 Disney•Pixar. All Rights Reserved.)

Som nevnt, virker det ikke som om akademiet er for glade i oppfølgere. Kun én oppfølger har tidligere stukket av med prisen for beste animasjonsfilm. Det var ingen ringere enn «Toy Story 3» i 2011. Serien har med andre ord gjort det før, og mye taler for at de kan klare det igjen i år.

– Til syvende og sist liker jo akademiet store produksjoner og filmer med prestisje, mener Mosvold.

På den annen side. Kommer Oscar-akademiet til å belønne enda en oppfølger i en serie vi alle trodde vi var ferdige med? «Toy Story 4» har hatt gode publikumstall og anmelderiet er jevnt over enige om at den er knallgod. Men er det nok? Når alternativene i årets kategori er såpass gode, innovative og unike?

La oss ta en titt på konkurrentene.

ANMELDELSE: Dragetreneren 3 – Underholdende dragepåfyll

«Dragetreneren 3» er blant de nominerte. Hvis den vinner blir det DreamWorks fjerde Oscar for beste animasjon. (Foto: United International Pictures).
Drager, julefilm og en avkappet hånd

«Dragetreneren 3» fra DreamWorks er kanskje den mest «Disney-ete» av ikke-Disney-filmene. Den var populær både blant publikum og kritikere, men den er også enda en familievennlig 3D-animert film fra et storstudio. Jeg tror akademiet er klare for noe annet.

Når det gjelder Sergio Pablos «Klaus» ligger mye av vinnersjansene i det imponerende håndverket. Den er hovedsakelig tegnet for hånd og går for et nostalgisk 2D-uttrykk for å fortelle en lun og kjær tilblivelseshistorie om selve julenissen. Ved hjelp av ny teknologi, som lyssetter og gir tekstur til 2D-animasjon, får filmen et helt unikt, «3D»-aktig uttrykk.

«Jeg har mistet kroppen min» er den minste og kanskje mest kunstnerisk ambisiøse av de nominerte. En fransk lavbudsjettfilm som har en animasjonsteknikk man heller ikke skal undervurdere.

Da den kanskje virker enkel på overflaten, har den lag av sømløs kompleksitet. Den kombinerer 2D- og 3D-animasjon i en teknikk som kan minne om rotoskopering, altså en animasjonsteknikk der man tegner oppå levende film (slik vi har sett i filmen «A Scanner Darkly» og Prime Video-serien «Undone»). I «Jeg har mistet kroppen min» har de håndtegnet over CGI-animasjon for å skape de vakre, særegne bildene.

ANMELDELSE: Spider-Man: Into the Spider-Verse – Fantastisk superhelt-film

«Jeg har mistet kroppen min» skiller seg ut estetisk. (Foto: Netflix)

Fjorårets «Spider-Man»-seier beviser at Oscar-akademiet er klar for mer utfordrende animasjon. Den er laget med CGI, men kombinerer det med lag av 2D og håndtegning, for å skape det karakteristiske tegneserieuttrykket.

Utviklingen av CGI og 3D-animasjonen vi har sett i Disney/Pixar er utvilsomt imponerende. Filmene deres er vakre og ambisiøse, og man har blitt vant til å assosiere Disney/Pixar med kvalitet. Men det kan også bli for mye av det gode, poengterer animasjonsfilmskaper Frank Mosvold.

– Det som er svakheten til CGI-filmer, er at veldig mange av de ser litt like ut og kanskje man når et slags metningspunkt på det, sier Mosvold, og legger til at man kanskje begynner å ønske å se noe annet enn Pixar- og Disney-filmer – et litt annet uttrykk. Det ser man i de nominerte i år.

ANMELDELSE: Elleville Elfrid – En fantasirik, effektiv og morsom barnefilm

2D-animasjon i ny drakt. Den spanske «Klaus» er alt annet en utdatert. (Foto: Netflix)
Animasjonsfilm = barnefilm?

«Jeg har mistet kroppen min» er rettet mot voksne og tenåringer. Den handler om en avkappet hånd som beveger seg gjennom ufiltrerte og tidvis groteske bybilder i Paris.

I motsetning til de andre nominerte i kategorien, er ikke den franske indieperla en familiefilm.

Animasjonsfilmer som ikke er laget for et familiepublikum har blitt nominert før, dog ikke så veldig mange. Vi har den eksperimentelle «Loving Vincent» i 2018 og Charlie Kaufmans dystre «Anomalisa» i 2016, som kanskje de mest kjente eksemplene. Slike filmer utfordrer måten vi tenker på animasjonsfilm og hva den kan gjøre.

Hvis «Jeg har mistet kroppen min» vinner i år, blir det første gang at en animasjonsfilm som ikke er laget for et familiepublikum vinner kategorien. Det hadde markert en signifikant endring. Kanskje er akademiet nå klare for å se animasjonsfilmen som ikke bare en sjanger, men en form, med potensiale til å formidle et vidt spekter av historier, for voksne, så vel som barn og unge, på tvers av sjangre og i uortodokse formater.

ANMELDELSE: Chihiro og Heksene – En åpenbaring av et eventyr

«Jeg har mistet kroppen min» er underdogen blant årets nominerte og er mørkere og drøyere enn de andre i kategorien. (Foto: Netflix)
Første utenlandske siden «Chihiro»

Den eneste ikke-amerikanske filmen til å vinne beste animasjonsfilm noensinne er Studio Ghiblis «Chihiro og heksene» i 2003. De to nominerte Netflix-filmene er begge utenlandske produksjoner. «Jeg har mistet kroppen min» er fransk og BAFTA-vinneren «Klaus» er spansk.

Flere fantastiske utenlandske animasjonsfilmer har blitt nominert før, uten å vinne. Fra intrikate, mesterlige Studio Ghibli-filmer («Vinden stiger», «Min hemmelige venninne», «Det levende slottet» og flere) til fargesprakende strekfigurer fra Brasil («Boy and the World»), til eventyrlige, stiliserte animasjoner fra Irland («The Secret of Kells», «Song of the Sea», «The Breadwinner»).

Nå, med Netflix-distribusjonen i ryggen, har hele to filmer sjansen til å bryte tendensen.

ANMELDELSE: 5 Oscar-filmer du bør se – Se disse kunstverkene i Oscar-helga

Det er ikke sikkert at «Chihiro og heksene» blir stående som den eneste ikke-amerikanske filmen til å vinne animasjons-Oscaren etter årets seremoni. (Foto: Arthaus)
Stop-motion-sjarmør kan gå av med seieren

«Mysteriet Herr Link», fra det prestisjetunge animasjonsstudioet Laika, var underdogen under årets Golden Globes. Der gikk stop-motion-filmen av med seieren fremfor hele tre Disney-filmer: «Toy Story 4», «Frost II» og «Løvenes konge». Den vant også over «Dragetreneren 3». Golden Globes kan ofte gi en pekepinn på hvordan Oscar-utdelingen kommer til å gå.

Laika er kjente for å lage eksepsjonell animasjon i verdensklasse. Alle filmene de har laget har blitt nominerte til Oscar, deriblant klassikeren «Coraline» fra 2009 og den fantastiske «Kubo og det magiske instrumentet» fra 2016.

Frank Mosvold tror derimot ikke at «Mysteriet Herr Link» kommer til å gå av med seieren, da den gjorde det svært dårlig på kino, og generelt sett ikke blir sett på som en av studioets beste. Det særegne uttrykket og den imponerende stop-motion-teknikken kan allikevel føre til en seier for Laika.

ANMELDELSE: Mysteriet Herr Link – Lettbent bigfoot-underholdning

Det er kostlig å lage stop-motion. Laika kunne nok trengt en Oscar-serier til «Mysteriet Herr Link» for å holde seg flytende, bemerker «Elleville Elfrid» produsenten Frank Mosvold. (Foto: Another World Entertainment)
Uansett en gullalder

Vi lever i en interessant tid for animasjon. Med nye teknikker, teknologi og ikke minst økte distribusjonsmuligheter og en demokratisering av produksjon, har det aldri blitt laget så mye animasjonsfilm som i dag. Mosvold sier vi er inne i en gullalder for animasjon.

– Hvis du har en god historie du brenner for, har du muligheten til å lage din film, sier Mosvold som trekker frem strømmetjenestene som en grunn til å være optimistisk til fremtiden innen animasjon.

– Det er fantastisk med Netflix. Det at de har kjøpt inn «Jeg har mistet kroppen min» og «Klaus» og hjulpet å finansiere de filmene gjør at jeg er mer positiv enn noen gang for fremtiden til animasjon. «Klaus» ville jo aldri blitt lagd hadde det ikke vært for Netflix, og det synes jeg er kjempekult.

Enten akademiet anerkjenner de «mindre» produksjonene eller ei, verden er klar og sulten på mer variert animasjon. Kanskje følger «Oscarene» etter.