Vi har vært ekstra glade i TV-skjermen i 2020 – et år hvor vi har måttet være veldig mye hjemme, og veldig mye inne.
Selv om pandemien sørget for at noen forhåndsfavoritter blir forsinket, som for eksempel «Succession», så har det bugnet av både gamle og nye storserier.
Med hele tolv strømmetjenester på markedet, og et snitt på over femti seriepremierer i måneden, så har 2020 vært et aldeles fullstappet TV-år.
2019: Årets beste TV-serier
«Atlantic Crossing» fikk skapt debatt om dramaseriens faktagrenser. Ingrid Bolsø Berdal ble prisbelønnet for sin formidable innsats i varslerdramaet «Heksejakt». Og mindre serieperler som «Hjerteslag», «Sigurd fåkke pult» og «Norsk-ish» har vist at det gror godt i det norske serielandskapet om dagen.
På den internasjonale etterretningsfronten har «Homeland», «Le Bureau», «Kalifat» og «Tehran» alle begeistret med innsikt og stolkantspenning.
På humorfronten har Emmy-overraskelsen «Shitts Creek» levert timevis med godt frossenpizzaselskap. På true crime-fronten har tigerkongen Joe Exotic gitt oss et av sjangerens utroligste bidrag. På reality-fronten har «Love on the Spectrum» smeltet hjertene våre.
NRK ga oss endelig avslutningen på sagaen om familien Bligh i «Et sted å høre til». Og fantasy-fansen fikk en magisk slutt på serieåret med sesong 2 av «His Dark Materials».
2020: Årets beste filmer
Vi har selvsagt ikke rukket å se alt som har kommet ut – vi har blant annet spart årets sesong av «Better Call Saul» til romjulen. Og på denne listen er det vår personlige smak og begeistring som får utfolde seg i full blomst.
Seriene som nesten kom med på listen vår (i alfabetisk rekkefølge): «Devs», «His Dark Materials S02», «Homeland S08», «I May Destroy You», «Le Bureau S05», «Lovecraft Country», «Norsk-ish», «The Flight Attendant», «The Good Lord Bird», «The Queens Gambit», «The Vow» og «Zero, Zero, Zero».
Og her er de ti seriene som sitter igjen som våre favoritter fra 2020.
Mrs. America
Våren 2020 var spennende TV-tid for folk interessert i historien om amerikansk kvinnekamp. I mars slapp Hulu filmen «Hillary» som en miniserie, og i april dukket dramaserien «Mrs. America» opp i samme strømmetjeneste.
Her i Norge ble de tilgjengelige på henholdsvis NRK TV og HBO Nordic, og jeg så Hillary-dokumentaren først. Dermed ble det ekstra spennende å se «Mrs. America», fordi jeg kunne kjenne igjen de ekte menneskene seriens skuespillere portretterte.
Cate Blanchett er glitrende iskald i rollen som den konservative antifeministen Phyllis Schlafly. Hun var en stor motstander av et grunnlovstillegg om likestilling som ble foreslått på 70-tallet, og miniserien følger hennes kamp for å hindre grunnlovstillegget i å bli vedtatt.
Serien vever et lappeteppe av politisk spill, lobbyvirksomhet, byråkrati og familieliv. Det som muligens kan høres ut som tørr tematikk er alt annet enn tørt, hvis vi ikke snakker om tørr på måten der en ørliten gnist kan skape et inferno.
For dette er spennende, engasjerende og mektig provoserende historie. Godt fortalt av serieskaper Dahvi Waller og strålende spilt av blant andre Blanchett, Sarah Paulson, Uzo Aduba og Rose Byrne, for å nevne noen.
«Mrs. America» gjorde meg rasende, trist, motløs og engasjert!
– Marte
ANMELDELSE: Mrs. America – Provoserende og engasjerende kvinnekamp
«Mrs. America» kan strømmes på HBO Nordic
Ted Lasso
Hvem skulle trodd at en komiserie om en amerikaner som ender opp som trener for et bunnlag i Premier League skulle bli årets feelgood-serie?
Altså, jeg gledet meg masse til å se Jason Sudeikis tulle med kulturforskjeller og britiske fotballstereotypier, men jeg ante virkelig ikke at det var akkurat her jeg skulle finne en oase av hjertevarme, humør og positiv støtte.
Hver episode av «Ted Lasso» er som å få en lang god halvtimesklem.
I et år hvor mye har gått galt, har Ted Lassos ukuelige optimisme, lune raushet og ektefølte omsorg vært akkurat det jeg trengte til fredagskosen.
Her er rollegalleriet fullt av nydelige bekjentskaper. Puben er alltid åpen, og den corny amerikanske snillheten en herlig påminner om at kynismen godt kan ta seg en bolle av og til.
Det er «Scrubs»-skaper Bill Lawrence som står bak serien. Brendan Hunt som Coach Beard er oppe og nikker på årets beste birolle, og så er det selvsagt nok fotball her til at også PL-nerdene kan kose seg med ball.
Og gi den gjerne litt tålmodighet i starten, «Ted Lasso» bruker et par episoder på å varme opp.
– Sigurd
«Ted Lasso» kan strømmes på Apple TV+
She-Ra and the Princesses of Power S05
Hadde det ikke vært for at jeg var stor fan av den gamle 80-tallstegneserien «She-Ra: Princess of Power» da jeg var liten, hadde jeg lett scrollet forbi animasjonsserien «She-Ra and the Princesses of Power» i Netflix.
Serien ser ut som en barneserie og har nok derfor gått mange hus forbi. Og den er for så vidt en barneserie også, men dette eventyret har likevel en historie og en dypere klangbunn som treffer hardere enn man kanskje skulle tro ved første øyekast.
Ja, dette er fargesprakende, fjasete og morsom virkelighetsflukt, men «She-Ra and the Princesses of Power» tør samtidig å utforske det som er mørkt og vondt.
Serien er en nyansert fortelling om kampen mellom det gode og det onde, og undersøker årsakene til hvorfor noen havner på feil side av rett og galt. Rollegalleriet er uvanlig mangefasettert til å være en barneserie, og i løpet av seriens fem sesonger rekker man å bli glad i rollefigurer på begge sider av kampen.
Serieskaper Noelle Stevenson fokuserer på skeiv kjærlighet på kraftfullt vis i fortellingen, og jeg kan bare så vidt ane viktigheten av en slik animasjonsserie for unge skeive der ute.
«She-Ra and the Princesses of Power» fikk sin siste sesong i 2020, og avslutningen på eventyret er et vakkert og verdig punktum som virkelig fortjener denne plassen på topplista!
– Marte
«She-Ra and the Princesses of Power» kan strømmes på Netflix
22. juli
«22. juli» er et av de sterkeste samtidsdramaene som har blitt laget i Norge de siste årene.
Serien fikk blant annet Seriekritikerprisen, Gullruten og Fritt Ords honnør for sin realistiske skildring av terroraksjonen og dens ringvirkninger.
Her er det likhetstrekk til grundige storserier som «The Wire» og «Treme» i måten serieskaperne Sara Johnsen og Pål Sletaune virkelig klarer å utnytte dramaseriens muligheter til å fortelle komplekse historier med nyanser, innsikt, sammenhenger og systemkritikk.
På bakgrunn av et omfattende researcharbeid, har de skapt et rollegalleri og et manus som skildrer hvordan terrorangrepene 22. juli rammet både individer og det norske samfunnsapparatet.
Alexandra Gjerpen, Ane Skumsvoll og Øyvind Brandtzæg er blant skuespillerne som på imponerende vis favner begge deler.
De leverer rolletolkninger som i tillegg til å gripe som ektefølte mennesker, også representerer hvordan ulike yrkesgrupper reagerte på 22. juli.
Serien rommer stor omsorg og medmenneskelighet, men belyser også ettervirkningene av terroraksjonen med skarpe observasjoner, og en tematisk dybde, som gir godt grunnlag for kritisk refleksjon.
– Sigurd
«22. juli» kan strømmes på NRK TV
Fargo S04
Noah Hawleys «Fargo» har vært en av mine absolutte seriefavoritter på 2010-tallet.
Inspirert av Coen-brødrenes film med samme navn fra 1996, og med høflige nikk til både David Lynch og Quentin Tarantino, har denne antologiserien servert rause porsjoner av velartikulert, smart og sorthumoristisk krim.
Selv om sesong 4 ikke helt når de enorme høydene som den fantastiske andresesongen traff, så er 50-tallets gangsterkrig i Kansas en sann fornøyelse for sansene.
Det er mindre fokus på plott, narrativ spenning og fremdrift denne gangen. Hawley har i stedet skeiet helt ut når det gjelder å befolke serien med de typete typene og sløye skurkene som vet å sko seg når det er bandekrig i byen.
Doctor Senator, glimrende spilt av Glynn Turman, er årets rollefigurnavn på TV, uavhengig av sjanger.
Og måten fortellingen, med en herlig munnrapp Chris Rock i hovedrollen, historisk skildrer grunnmekanismene i USAs kriminelle maktskifter, er full av innsikt og blodig livslærdom.
– Sigurd
ANMELDELSE: Fargo S04 – obligatorisk kvalitets-TV!
«Fargo S04» kan strømmes på HBO Nordic
Never Have I Ever
Jeg trillet bare en firer på terningen da «Never Have I Ever» dukket opp på Netflix i april, men dette er likevel en av de største favorittene fra året som har gått.
Serien er en deilig bris av «feel good» – akkurat det jeg trengte i året 2020.
Dette er en underholdende og varm serie om identitet, sex og vennskap. En tenåringskomedie i halvtimesformatet det er vanskelig å skru av når du først har trykket play.
Mindy Kaling, kjent fra blant annet «The Office», «The Mindy Project» og «The Morning Show», har skrevet en morsom og sjarmerende fortelling basert på sitt eget liv som tenåring med indiske foreldre i USA.
ANMELDELSE: Never Have I Ever – Morsom og hjertevarm tenåringskomedie
Hovedrolleinnehaver Maitreyi Ramakrishnan er et funn som den skoleflinke jenta Devi, som har en guttegal tilnærming til tilværelsen og et ørlite sinnemestringsproblem.
Ramakrishnan har både glimt i øyet når hun leverer vittige frekkheter, god komisk timing i sitt fysiske spill, men også evnen til å virke troverdig i seriens mer emosjonelle scener. Det er lett å forstå hvorfor hun ble plukket ut til hovedrollen av de 15.000 (!) jentene som søkte.
«Never Have I Ever» er en lettbeint fryd, og jeg gleder meg stort til sesong 2, som startet innspillingen i november.
– Marte
«Never Have I Ever» kan strømmes på Netflix
Michael Jordan – Den siste dansen
«Michael Jordan: Den siste dansen» er en idrettsdokumentar som er dynket i popkultur, kjendiser, 90-tallets USA og som tar for seg den enorme sportslige bragden som Chicago Bulls sto for da basketikonet Michael Jordan ledet laget på banen.
Det dykkes ned i kontroverser og gamle presseoppslag, vi henger med «Dream Team» i 1992, med Dennis Rodman i Las Vegas i 1998, får historien bak «Air Jordan»-skoen og vi følger Chicago Bulls sin inspirerende vei til toppen.
ANMELDELSE: Den siste dansen – Kul og kulturelt viktig 90-tallsnostalgi
Hele veien er det karismatiske Michael Jordan som er hovedpersonen, og som stort sett får lov til å fortelle sin versjon av historien.
Det har gjort at det har kommet kritikk fra gamle lagkamerater, og det er ikke til å komme unna at «Den siste dansen» ikke er en like nyansert, analytisk og journalistisk grundig dokumentar som for eksempel «OJ Simpson – Made in America» – som også er laget av ESPN.
Men som en inngang til denne fantastiske idrettshistorien, og som en nostalgisk fest for alle som er glad i 90-tallets USA, er dette en av de mest fascinerende og underholdende sportsdokumentarene jeg har sett.
– Sigurd
«Michael Jordan – Den siste dansen» kan strømmes på Netflix. Der ligger også filmen «Space Jam».
Normal People
Kjærlighetshistorien mellom Marianne og Connell tok verden med storm i 2020. Og da «Normal People» endelig kom til Norge og NRK i juni, bergtok serien meg fra første stund.
Denne serien er en nær og ektefølt fortelling om kjærlighet, vennskap og det å bli voksen. Og den tar opp temaer som ensomhet og psykisk helse på en måte som treffer knallhardt langt inn i sjela.
Seriens tolv halvtimeslange episoder er en engasjerende seeropplevelse om en kjærlighetshistorie som strekker seg over flere år. Og den er helt oppe sammen med «Call Me By Your Name» som en av de aller vakreste og såreste kjærlighetsfortellingene satt til film for min del.
ANMELDELSE: Normal People – Bergtar fra første stund
Serien bæres i stor grad av samtaler mellom våre to hovedpersoner, og disse oppleves som svært realistiske innblikk i to mennesker som både forstår og misforstår hverandre på et helt grunnleggende nivå.
Daisy Edgar-Jones og Paul Mescal har et inderlig samspill i rollene som Marianne og Connell. Mescal er spesielt imponerende som en ung mann som føler at han bestandig later som, men egentlig ikke har en plass han passer ordentlig inn.
Jeg trillet en sekser på terningen til «Normal People» da den kom, og den har en selvskreven plass på lista over de aller beste seriene i 2020!
– Marte
«Normal People» kan strømmes på NRK TV
The Mandalorian S01 og S02
Jeg var lynende forbanna på Disney da de valgte å utsette lanseringen av Disney+ her til lands helt til september. Da det i tillegg viste seg at «The Mandalorian», «Star Wars»-serien som ble sluppet i USA nesten et år tidligere, attpåtil skulle gå med ukentlige episoder, var det like før jeg boikotta den nye strømmetjenesten.
Men det gjorde jeg heldigvis ikke, for herlighet for en opplevelse det har vært å se to sesonger av «The Mandalorian» back to back over 16 uker i høst!
Serieskaper Jon Favrau har vist seg å være akkurat rette mann for å utvide «Star Wars»-universet på denne måten.
ANMELDELSE: The Mandalorian – Vil gi deg troen på «Star Wars» tilbake
Med en stor forståelse av galaksen langt, langt borte og alt som rører seg i den, en teft for det fansen vil ha, samt en evne til å skape drivende god underholdning, har han sammen med et knippe dyktige regissører laget en serie som inviterer både nye og gamle fans inn i «Star Wars»-universet på en unik måte.
Aldri før har jeg hatt større lyst til å utforske den utvidede galaksen. Der jeg tidligere kun har konsumert «Star Wars» på film, har jeg nå kastet meg over det som er av TV-serier og fankultur, brukt timevis i diskusjonstråder på Reddit og nilest databanker med «lore» med stor iver.
Det har vært en ren fryd å følge utviklingen av far-sønn-forholdet mellom Grogu og Din Djarin aka «Mando», og duoen har fått en stor plass i hjertet mitt.
Denne teksten er skrevet ferdig rett etter jeg så finalen på sesong 2, og jeg er foreløpig litt usikker på hva jeg egentlig føler om avslutningen. Men det som er helt sikkert er én ting – jeg elsker «The Mandalorian»!
–Marte
«The Mandalorian» kan strømmes på Disney +
The Boys S02
Superheltsjangeren er helt rå om dagen!
«The Avengers» troner øverst på inntektstoppen, HBO har laget prestisjedrama fra «Watchmen»-universet og «The Joker» fikk 11 Oscar-nominasjoner.
Da er det selvsagt aldeles på plass med en satireserie som harselerer med både sjanger, superkrefter og suksess.
Men «The Boys» er mer enn bare superheltsatire. Dette er et glimrende angrep på kjendiskultur, militære budsjettstrategier og den voldsomme kynismen, grådigheten og dobbeltmoralen som preger det omdømmefokuserte forretningsliv.
ANMELDELSE: The Boys – Rett og slett dritbra
Og i sin andre sesong fyrer «The Boys» på alle sylindre. Det er blodig, brutalt, perverst, morsomt, sårt, søtt og stappet med fortreffelige observasjoner og sterke poeng.
Homelander er den kuleste og fæleste skurken på TV om dagen. Låtene til Billy Joel har aldri kledd en serie bedre. Religiøse sekter og nazister er deilig skurkekrydder. Og Karl Urban har den verste dialekten vi har hørt uttale «Daddy’s home» på TV.
Og ja, dette er nok en kremserie hvor Giancarlo Esposito (Moff Gideon, Gus Fring) lurer i bakgrunnen – for en type!
– Sigurd
«The Boys» kan strømmes på Amazon Prime Video
Er du rykende uenig med oss? Eller har tips til serier vi ikke har fått med oss? Send oss gjerne en e-post til filmpolitiet@nrk.no. Det kommer en podkast på nyåret, hvor vi gjerne vil høre hva som var dine seriefavoritter fra 2020.
