Dunder og brak, det har ikke akkurat manglet filmbegivenheter i 2019.
«Star Wars» avsluttet Skywalker-sagaen, en nyinnspilt «Løvenes Konge» ble kinokongen i Norge, mens «Avengers: Endgame» avrundet denne fasen av Marvel Cinematic Universe – og ble tidenes største kassasuksess! Felles for dem alle, er at The Walt Disney Company står bak.
2019: Årets beste serier!
Internasjonalt har faktisk Disney en finger med i spillet på sju av de ti mest innbringende filmene verden over i år, der Frost-prinsessene, Sheriff Woody, Captain Marvel og Spider-Man følger etter Simba og Avengers-gjengen.
Blant de norske filmene er det Snekker Andersen, Askeladden og Kaptein Sabeltann som leder an på billettsalget, med Roald Amundsen hengende litt etter i sporet.
Ellers i filmverden snakkes det om at en smilende superskurk kanskje bør belønnes med en Oscar, Tarantino har rundet Hollywood, skrekkfilmene flommer stadig over oss og vi diskuterer hvorfor fantastiske Netflix-filmer som «The Irishman» og «Marriage Story» nesten ikke er å få sett på kino før de havner på TV-skjermen.
Det er interessante tider.
Vi i Filmpolitiet har anmeldt i underkant av 200 filmer i 2019, og sett enda flere. Kriteriet for å bli vurdert til topplista, er at filmene har hatt premiere eller offentlige visninger på norske kinoer eller strømmetjenester i løpet av kalenderåret.
Filmene som nesten nådde opp på topp 10 (i alfabetisk rekkefølge): Avengers: Endgame, Barn, Beautiful Boy, Birds of Passage, Burning, Deadwood: The Movie, Disco, Doctor Sleep, Eighth Grade, En hvit, hvit dag, Ford v Ferrari, Godt nyttår, Chile, Goliat, Holiday, Håp, Koko-di Koko-da, Knives Out, Lykkelige Lazzaro, Mid90s, Midsommar, The Nightingale, Sorry We Missed You, Systemsprengeren, Skin, Toy Story 4, Vox Lux
Her er våre 10 største favoritter fra 2019.
Shoplifters
Den japanske regissøren Hirokazu Kore-eda er kjent for å utforske familierelasjoner i sine filmer, som i «Still Walking», «Som far så sønn», «Søstre» og «Etter stormen». I «Shoplifters» diskuterer han selve betydningen av familiebånd og hva som egentlig skaper dem.
Filmen vant Gullpalmen under Cannes-festivalen i 2018, og det er ikke uten grunn at den vekker stor begeistring. Dette er et nydelig regissert drama der figurenes tydelig innarbeidede relasjoner forsterker den underliggende dramatikken som gradvis kryper frem.
Kore-eda bruker kanskje litt for lang tid til å lande historien etter det lavmælte klimakset, noe som fjerner litt av brodden, men «Shoplifters» er like fullt en bevegende film med et lunt hjertelag og varm medmenneskelighet.
ANMELDELSE: «Shoplifters» er en fortreffelig film fra en av Japans virkelig store og markante regissører
The Irishman
Marte Hedenstad skrev i sin anmeldelse: Dette er en mesterlig fortalt historie om organisert kriminalitet og en angrende synder – eller i hvert fall om en synder som ønsker å angre, nemlig Frank «The Irishman» Sheeran (Robert De Niro) .
På overflaten er dette en film om organisert kriminalitet og hendelsene som ledet opp til drapet på fagforeningslederen Jimmy Hoffa. Her er vi innom både mafiakrigene på 60- og 70-tallet, korrupsjon, en liten smakebit av et CIA-komplott og «sannheten» om drapet på JFK.
I virkeligheten er «The Irishman» en beretning om lojalitet, anger, sorg og ensomhet. Dette er en film om levd liv og om valgene man tok underveis.
Det er en ren fornøyelse å se De Niro i den beste rollen han har gjort på en årrekke. Sammen med en gjeng med glitrende skuespillere forteller han en engasjerende historie, pakket inn i et spennende filmspråk fra Martin Scorsese. Med et øye for detaljer skaper han en tidskoloritt som begeistrer i alle epokene som skildres underveis.
Rent filmatisk og fortellerteknisk er «The Irishman» et mesterverk.
ANMELDELSE: «The Irishman» – Scorsese + De Niro = gull
Parasitt
Den koreanske regissøren Bong Joon-Ho har skaffet seg litt av et renomme etter filmer som “The Host”, “Snowpiercer” og “Okja”. Aktelsen vil bare øke etter «Parasitt», en fabelaktig blanding av flere sjangre, som smelter sammen til en enormt underholdende historie man både kan le og grøsse av.
Dette er nemlig en sort komedie som på finurlig vis kommenterer gapene mellom fattig og rik i et kapitalistisk samfunn.
Den introduserer også et knippe interessante figurer som vekker mange ulike følelser på spekteret mellom hat og kjærlighet. Dette er både en bitende komedie, en spennende thriller, et bittersøtt familiedrama, en urovekkende skrekkfilm, og sikkert noen til, men er like god i hvilket som helst av sjangerelementene.
«Parasitt» er en glimrende film med evnen til å overraske stort, og er Bong Joon-Hos beste til nå.
Filmen har riktignok ikke Norgespremiere før 31. januar 2020, men har hatt offentlige visninger på både Bergen Internasjonale Filmfestival og Film fra sør, og er derfor inkludert på denne listen.
ANMELDELSE: «Parasitt» gjør noen ville veivalg som er en fryd å være med på
Amazing Grace
Denne fabelaktige dokumentarfilmen viser innspillingen av gospelalbumet «Amazing Grace» i 1972. Den fanger opp den da 29 år gamle Aretha Franklin midt i sin storhetstid på en svært intim og elegant måte, der litt ruskete kameraarbeid egentlig er med på å forsterke den rå og autentiske kraften og nerven som ligger i filmens musikalske innhold.
Man får følelsen av å være i rommet og være vitne til ett av gospelhistoriens store høydepunkter. Når Franklin begynner å synge, er stemmeprakten, innlevelsen og utstrålingen på toppnivå fra første strofe. Kamerateamet greier å fange inn kraften i Franklins prestasjon og hva musikken gjør med både koristene, musikerne og – ikke minst – publikum.
«Amazing Grace» er en dypt imponerende tidskapsel, og et fantastisk dokument over Aretha Franklins enestående evne til å formidle amerikansk gospelhistorie.
Portrett av en kvinne i flammer
Regissør Céline Sciamma forteller en brennhet historie med et uvanlig utgangspunkt i et elegante drama. Filmen er fantastisk fotografert, strålende spilt av Noémie Merlant og Adèle Haenel og finstemt fortalt gjennom Sciammas innsiktsfulle manus og stilsikre regi.
Det er slående kontraster mellom figurenes hjertevarme og den svært så kjølige, begrensende og praktisk anlagte virkeligheten de må navigere seg gjennom. «Portrett av en kvinne i flammer» er en gripende film om umulig kjærlighet og kvinnefrigjøring i en tid der ordet ikke fantes.
Dramatikken er medrivende, utgangen er troverdig og disse kvinneskjebnene beveger og opprører. Céline Sciamma har prestert en klassisk kjærlighetshistorie av svært høy kvalitet.
ANMELDELSE: «Portrett av en kvinne i flammer» er en gripende film om umulig kjærlighet
Marriage Story
En skilsmisse på film har kanskje ikke gjort større inntrykk siden «Kramer mot Kramer» i 1979. «Marriage Story» er nemlig en varm, morsom, kjærlig og opprivende skildring av et ekteskap i ferd med å bryte sammen.
Den gir innsikt i hvorfor de drev fra hverandre, men viser med all tydelighet at kjærligheten som førte dem sammen fremdeles er sterk.
Scarlett Johansson og Adam Driver spiller fantastisk i roller som setter dem på store emosjonelle prøvelser. De viser stjerneklasse i et svært menneskelig drama, der manusforfatter og regissør Noah Baumbach gir hovedfigurene masse rom og god tid til å vise oss den desperate håpløsheten og rådvillheten som kan ligge i et ekteskapsbrudd.
«Marriage Story» er så imponerende god at det lukter Oscar-nominasjoner av både manus, regi og skuespill.
ANMELDELSE: «Marriage Story» viser et ekteskapsbrudd med latter, tårer og alt det som ligger imellom
The Favourite
Et strålende ensemble, et gnistrende manus og rasende skarp regi gjør “The Favourite” til en fantastisk morsom og engasjerende film.
Yorgos Lanthimos, grekeren bak “The Lobster” og “The Killing of a Sacred Deer”, har laget alle kostymedramaers slemme stesøster, der scene etter scene hamrer inn nådeløs ondskap med en herlig sorthumoristisk vri.
Dette er burlesk og surrealistisk satire som bobler over av kreativitet. Yorgos Lanthimos har kokt sammen litt av et heksebrygg om farlig renkespill, i et kostymedrama som stadig bryter sjangerens konvensjoner.
Filmen er mørk, morsom og mesterlig, og Olivia Colman er virkelig konge som dronning!
ANMELDELSE: «The Favourite» er en herlig slem film
Apollo 11
Sigurd Vik skrev i sin anmeldelse: «Apollo 11» er en helt fantastisk filmatisk dokumentasjon av ekspedisjonen som satte de første menneskene på månen.
Regissør Todd Douglas Miller har fått tilgang til tidligere upubliserte filmruller, skutt på storkinoformatet 65 mm, som tar oss med inn i månelandingen med en ny, storslått og høyoppløselig utsikt.
Bildene, sammen med rik tilgang til samtalene mellom fartøy og bakkemannskap, gjør at vi får en unik innsikt i hvordan både de på bakken og de i verdensrommet opplevde disse julidagene i 1969.
Denne utrolige filmen gir følelsen av å være vitne til noe stort fra første rad, og fyller en med ærefrykt over den enorme prestasjonen det var å nå det vanvittige målet.
ANMELDELSE: «Apollo 11» er spektakulær dokumentasjon av måneferden
Joker
«Joker» er et hardt, brutalt og mørkt drama med Joaquin Phoenix i en sensasjonelt sterk hovedrolle.
Denne opprinnelseshistorien om Batmans fremtidige nemesis i Gotham City er en smertelig vond skildring av hvordan Jokeren nærmest ble tvunget til å bli den han ble, i et ubarmhjertig bymiljø som er nærmest blottet for medmenneskelighet og medlidenhet.
«Joker» ligger langt unna Batman-filmenes stil og estetikk, og henter i stedet sin inspirasjon fra tøffe amerikansk 70-talls-filmer fra regissører som Martin Scorsese, Francis Ford Coppola, Sidney Lumet og William Friedkin.
Regissøren her er imidlertid Todd Phillips, kjent for brukbare komedier som «Road Trip», «Starsky & Hutch» og «Hangover»-filmene. «Joker» er på et helt annet nivå, for her har Phillips begått et grimt og hardbarket drama som morer med sort humor og ryster sjelen med hovedpersonens nådeløse nedturer.
Og om det finnes rettferdighet i verden, får Phoenix en Oscar-nominasjon for sin utrolige hovedrolle.
ANMELDELSE: Joaquin Phoenix spiller en sensasjonelt sterk hovedrolle i «Joker»
Once Upon a Time…in Hollywood
Vent, hva? Fikk ikke denne filmen terningkast 5? Hvordan kan den innta førsteplassen foran en rekke 6’ere? Grunnen er at Quentin Tarantinos film har vokst kraftig etter første gang jeg så den på filmfestivalen i Cannes.
Mine små innvendinger er fremdeles relevante, men dens kvaliteter er så fremragende at de etter to gjensyn har gjort all motstand meningsløs. Dette er en fantastisk filmopplevelse som fortjener gjentatte gjensyn.
Filmen er breddfull av filmatisk nostalgi, fargerike figurer og fenomenale enkeltsekvenser. Tarantino viser med all tydelighet sin store kjærlighet for det gamle Hollywood og miljøet som skapte filmene han vokste opp med. Og Leonardo DiCaprio og Brad Pitt er fenomenale som en avdanket skuespiller og hans faste stuntmann, som begge sliter med å finne seg til rette i et Hollywood i endring på slutten av 1960-tallet.
«Once Upon a Time… in Hollywood» er et kjærlig, energisk og underholdende tilbakeblikk på det gamle Hollywood, og står igjen som årets film!
ANMELDELSE: Tarantino morer, underholder og sjokkerer i «Once Upon a Time… in Hollywood»
NRKs kommentarfelt er for tiden stengt. Fortsett gjerne diskusjonen under anmeldelsene og listene på Filmpolitiets Instagram-konto.
